Fakta
Informasjon er oppdatert av Nord universitet
.
Om studiet
Hva gjør egentlig en logoped? Handler det mest om uttaleforstyrrelser hos barn eller er det noe mer? Hva er egentlig taleflytvansker og hva er dysfagi? Logopeder arbeider med ulike former for kommunikasjonsvansker knyttet til språk-, tale-, og/eller stemmeforstyrrelser, samt med svelgevansker. Dette er hovedområdene du lærer om i utdanningen. Les mer om organiseringen og innholdet i studiet i studieplanen. Informasjon om samlinger og praksis finner du lengre ned på denne siden.Logopeder jobber med mennesker i alle aldre. Noe som gjør at behovet for logopeder er stort – både i helsesektoren og utdanningssektoren. Vi tilbyr en utdanning som gir attraktiv og viktig kompetanse, som samfunnet trenger. Søk master i logopedi!
Hva gjør egentlig en logoped? Handler det mest om uttaleforstyrrelser hos barn eller er det noe mer? Hva er egentlig taleflytvansker og hva er dysfagi?
Logopeder arbeider med ulike former for kommunikasjonsvansker knyttet til språk-, tale-, og/eller stemmeforstyrrelser, samt med svelgevansker.
Logopedi som fag bygger på kunnskap fra fire ulike fagområdet: pedagogikk, helse/medisin, lingvistikk og psykologi. Masterstudentene ved Nord universitet har derfor sin grunnutdanning/bachelor innenfor en av disse disiplinene. Vi rekrutterer blant annet kandidater med sin bakgrunn som barnehagelærere, lærere i grunn- og videregående skole, spesialpedagoger, vernepleiere, lingvister, sykepleiere.
Masterstudiet i logopedi ved Nord universitet er organisert som et toårig samlings- og nettbasert heltidsstudium. Det er obligatorisk deltakelse på undervisningen. Studiet er bygget opp med emner knyttet til de ulike logopediske områdene; både utviklingsmessige og ervervede språk-, tale-, stemme- og kommunikasjonsvansker, samt svelgevansker. I tillegg har vi emner innenfor lingvistikk og rådgivning.
Undervisningsopplegg
Opptaksinformasjon
Bachelorgrad som kvalifiserer til opptak:
- Psykologi
- Pedagogikk
- Spesialpedagogikk
- Språkvitenskap
- Barnehagelærerutdanning
For alle gjelder gjennomsnittskarakter for bachelor utdanning som opptaksgrunnlag.
Lærerutdanning:
- Søkere med grunnskolelærerutdanning fra rammeplan 2010 som har fullført tredje studieår kan søke opptak, og søkere med grunnskolelærerutdanning fra rammeplan 2017 kan søke overgang etter fullført fjerde studieår – under forutsetning av at 60 studiepoeng pedagogikk og elevkunnskap er bestått.
For grunnskolelærere gjelder karakter i pedagogikk og elevkunnskap som opptaksgrunnlag.
- Allmennlærere, faglærere og førskolelærere som har minst 30 studiepoeng i spesialpedagogikk som del av utdanningen eller som videreutdanning kan tas opp.
For allmennlærere, faglærere og førskolelærere utgjør karakteren i pedagogikk og spesialpedagogikk opptaksgrunnlaget.
Annen utdanningsbakgrunn:
Søkere med annen utdanningsbakgrunn, som kan vise til minst 30 studiepoeng i spesialpedagogikk, vurderes individuelt med vekt på spesialpedagogisk og praktisk-pedagogisk kompetanse.
Gjeldene for alle overnevnte er at gjennomsnittskarakteren i opptaksgrunnlaget må være C eller bedre.
For søkere med videregående opplæring fra land utenfor Norden må de i tillegg dokumentere krav til generell studiekompetanse slik det fremgår av GSU-listen, samt krav til ferdigheter i norsk slik det følger av Forskrift om opptak til høgre utdanning § 2-2.
Rangering:
Rangering på bakgrunn av vektet karaktersnitt av opptaksgrunnalget. Emner med «Bestått» eller «Godkjent» inkluderes ikke i beregning av gjennomsnittskarakter.
Det kreves politiattest (barneomsorgsattest) for studiet.
Det er også krav om å signere taushetserklæring i forbindelse med at du skal i praksis. Les mer under overskriften «Praksis».
Læringsutbytte
Kunnskap
Kandidaten skal ha
- inngående kunnskap om språkvitenskapelig teori og metode i både nasjonalt og internasjonalt perspektiv
- inngående kunnskap innenfor både utviklingsmessige og ervervede språk- tale- og kommunikasjons- og svelgevansker i både nasjonalt og internasjonalt perspektiv
- inngående kunnskap om stemmevansker og taleflytvansker med stamming og løpsk tale i både nasjonalt og internasjonalt perspektiv
- inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode
Ferdigheter
Kandidaten skal kunne
- analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teorier og metoder i forbindelse med ulike logopediske emner og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemstillinger tilknyttet disse
- anvende relevante kartleggings- og utredningsverktøyer i sitt logopediske arbeid
- anvende relevante veilednings- og rådgivningsverktøy i sitt logopediske arbeid
- analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere logopedfaglige resonnementer
- gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer med tema fra logopediske emner og/eller språkvitenskap
Generell kompetanse
Kandidaten skal kunne
- analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger i både nasjonalt og globalt perspektiv
- anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å utvikle seg videre som logoped, også innenfor områder som ikke har vært vektlagt i undervisning
- formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer
- kommunisere med spesialister og allmennheten om problemstillinger, analyser og konklusjoner innen det logopediske fagområdet
- på sikt kunne bidra til logopedfaglig nytenking og innovasjonsprosesser
- Læringsutbyttet for de ulike emnene i studiet er nærmere angitt i emneplanen.
Videre studier
Master i logopedi gir mulighet til å søke PhD-programmer.
Karrieremuligheter
Utveksling
Det er mulighet for utveksling i 3.semester (mobilitetsvindu)