Bioteknologi

Hvorfor studere Bioteknologi?

Verden trenger spesialister i genetikk, molekylærbiologi, biokjemi og mikrobiologi

Forskningsmiljøet innen bioteknologi ved NMBU er anerkjent, og masterstudentene deltar i forskning underveis i studiet

Bioteknologi kan løse mange av utfordringene verden har innen helse, mat, industri, ressursforvaltning og miljø.

Mastergraden din kan også åpne for doktorgradsstudier og videre forskning ved universitetssykehus eller andre forskningsinstitusjoner.

Hva lærer jeg?

Underveis i studiet lærer du blant annet om hvordan bioteknologi kan bidra til bedre matsikkerhet og en mer bærekraftig matproduksjon – og hva som skjer når bakterier blir resistente mot antibiotika. Du vil også lære om hvordan man kan utvikle nye enzymer for å omdanne biomasse til nyttige produkter og hvorfor tarmbakterier (mikrobiota) er viktig for god helse.

Masteroppgaven din foregår i form av et forskningsprosjekt som vil være sentralt for studiet ditt. Med utgangspunkt i oppgaven kan du velge å vinkle mastergraden din dit du ønsker, med ulike kombinasjoner av fagområder og emner du interesserer deg for:

Molekylærbiologi. Aktuelle emner er eksperimentell molekylær mikrobiologi, molekylær genomanalyse og proteinkjemi. Her lærer du ulike metoder for å studere DNA, RNA og proteiner, og hvordan molekylærbiologi og syntetisk biologi brukes til å modifisere gener og studere genfunksjon i ulike mikroorganismer.

Mikrobiologi. Her kan aktuelle emner være eksperimentell, molekylær mikrobiologi og eksperimentell miljømikrobiologi. Patogene mikroorganismer og mikrobiell økologi og fysiologi, samt mykologi, og virologi. Du lærer om mikrobiell genteknologi, bakteriediversitet, næringsmiddelmikrobiologi og miljømikrobiologi. I tillegg til antibakterielle peptider og spredning av gener mellom bakterier og patogene mikroorganismer.

Biokjemi. Her kan aktuelle emner være proteinkjemi, anvendt biokatalyse og bioraffinering, organisk kjemi og fysikalsk kjemi. Du lærer om proteiner og andre biomolekylers oppbygning og funksjon, og “enzyme engineering”.

Genetikk. Her kan aktuelle emner være molekylær genomanalyse, populasjonsgenetikk og molekylær evolusjon, eller utviklingsbiologi. I tillegg til emner som omhandler nye genomredigeringsverktøy som CRISPR. Du lærer om gener som regulerer vekst og utvikling hos planter, dyr og fisk: genkartlegging, studier av biodiversitet og evolusjon, samt genomredigeringsmetoder.

Fagmiljøet i genetikk holder til på BIOVIT.

Hva blir jeg?
Du kan arbeide innen bioteknologisk industri, som for eksempel farmasøytisk industri for å produsere eller utvikle medisiner og medisinsk utstyr, eller innen produksjon av mat, kosmetikk og marine produkter. Du kan jobbe som rådgiver i offentlig forvaltning og tilsyn.

Mastergraden kan også åpne for videre forskning ved universiteter, universitetssykehus og andre forskningsinstitusjoner. Graden kan kvalifisere til ph.d-studier (forskerutdanning). Les mer om forskerutdanning ved NMBU.

Studieplan og oppbygging: https://www.nmbu.no/fakultet/kbm/for-kbm-studenter/studieplaner-og-oppbygning/bioteknologi-master