Yrkesoffiser

Hvorfor valgte du å bli yrkesoffiser?

– Det startet litt tilfeldig, men utviklet seg raskt til et bevisst valg etter hvert som jeg fikk erfaring og ansvar. Jeg hadde ikke noen konkret plan etter videregående, men syntes førstegangstjenesten var gøy. Så ble jeg anbefalt å søke befalsskolen.

Etter befalskolen jobbet jeg to år som sersjant, før jeg gikk Krigsskolen. Der ble jeg ferdig i 2019. Siden har jeg jobbet som offiser, både på tropps-, kompani og bataljonsnivå – og nå i Hærstaben. 

Både faren og broren min hadde vært i Forsvaret, så jeg hadde hørt historier siden jeg var liten. Litt som med fiskehistorier blir de gjerne drøyere for hver gang de fortelles, så det bidro egentlig ikke til at jeg fikk mer lyst til å tjenestegjøre. Men de tingene man er igjennom, som isbading og å sove ute om vinteren, er ikke så krevende som man kanskje tror.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Vi starter på jobb klokken 07.30, og jobber vanligvis til 15.30. Men i denne stillingen varierer arbeidsoppgavene så mye at dagene varierer også mye deretter. 

Nå jobber jeg som militærassistent for Sjef Hæren, og vi har en slags rullerende ukestruktur. En uke er vi på Bardufoss der hovedkvarteret er, og en uke er vi i Oslo. I tillegg til det er det reiseuker, både innenlands og utenlands. I løpet av de neste ukene har vi tre utenlandsuker, blant annet til Finland.

I reiseuker er det gjerne lange dager. Man jobber gjerne til 22–23 på kvelden, og dagen etter starter til vanlig tid. Det er ikke bare å stå opp og dra på kontoret som normalt, man må finne ut hvor man skal være til et møte og planlegge rundt det. 

Slagordet i jobben er egentlig at ingen oppgave er for liten og ingen er for stor. Det kan være alt fra praktisk tilrettelegging til strategiske oppgaver tett på beslutningstakeren. Det er nok mange likheter med jobben til en politisk rådgiver.

Ser man på en mer typisk tropps- eller bataljonsstilling, er arbeidsåret organisert rundt innrykk av nye soldater og rekruttperiode. Det starter gjerne rundt skolestart, og da blir det gjerne litt mer jobbing enn normalt. Man lager leksjoner, trener opp soldater og sørger for at de lærer det de skal. 

Mot jul er det øvingsperiode og mønstring, altså kontroll og gjennomgang av utstyr. Så forbereder man seg til den store nasjonale øvelsen, som gjerne kommer i mars–april. I år var det Cold Response, og annet hvert år er det Joint Viking. Sommeren kan være relativt rolig med en øvelse eller to, og deretter dimisjon for de vernepliktige.

Når man er på øvelse, gjelder egne regler. Da er man på øvingstillegg, som betyr at man kan jobbe hele døgnet mot et høyere tillegg i lønnen. Alle nivåer i Forsvaret er med på øvelser, som kan handle om å trene på alt fra taktiske oppdrag til stabsarbeid under realistiske forhold.

Hva kreves for å jobbe som yrkesoffiser?


– For å bli offiser må du gå Krigsskole. I Hæren heter det Krigsskolen, i Sjøforsvaret er det Sjøkrigsskolen og i Luftforsvaret er det Luftkrigsskolen. Det er en treårig bachelorutdanning, som hos oss i Hæren het bachelor i militære studier, ledelse og landmakt. Det er en ledelsesutdanning som man lett kan bygge videre på sivilt.

For å komme inn på skolen må du gjennom Forsvarets opptak og seleksjon. Det er noen uker der du går gjennom forskjellige tester og øvelser. Man er satt sammen i lag og blir testet i lederegenskaper og potensial som leder. Basert på det, sammen med skolekarakterer og andre tester, kan du bli tilbudt skoleplass. 

Etter tre år på Krigsskolen følger tre pliktår, hvor Forsvaret bestemmer hvor du skal jobbe. Det er måten man «betaler tilbake» at man slipper unna studielån. Man kan ønske seg til stillinger og tjenestested, men du er på et beordringssystem.

Har du en sivil bachelorgrad fra før finnes det nå også en kortere vei inn. Da kan du ta et toårig studium gjennom Forsvarets høgskole. Det kombinerer militær profesjonsutdanning med praksistjeneste, og du blir offiser på lik linje med de som har gått det treårige løpet.

Du kan jobbe i Forsvaret uten å være offiser, men det vil være enten som spesialist eller befal, eller i en sivil stilling. Spesialistene har en mer fagspesialisert rolle og kontinuitet i avdelingene, mens offiserer i større grad har ansvar for planlegging, ledelse og helhet. 

Offiserer har stjerner, mens OR-korpset (befal) har vinkler. Spesialistene jobber mer hands-on. Forenklet kan man si at de er lagførere, holder leksjoner, og gjennomfører det som offiserene planlegger. Det var ikke sånn før, men det er fullt mulig å ha en lang og god karriere i Forsvaret uten å gå krigsskole.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?


– Personlighetstypen din har egentlig ikke så mye å si. Det er veldig mange forskjellige personligheter som fungerer godt. Det viktigste er kanskje at du kjenner deg igjen i Forsvarets kjerneverdier – respekt, ansvar og mot – og at du er ydmyk nok til å ville lære hele karrieren. Dette er en profesjon. Det vil si at det ikke bare du jobber som, men noe du er.

Gjennom utdanningen på Krigsskolen er det veldig god oppfølging og masse praksisarenaer der lederegenskapene dine testes hele tiden. En mer introvert person kan bli en utmerket leder, men vil kanskje måtte «skru seg litt opp» for å møte folk som er mer ekstroverte. Det er en form for selvregulering som du blir bevisst på underveis. Du trenger ikke legge bort personligheten din, men av og til må du kanskje tilpasse den for at du skal fungere best mulig i lederrollen.

Det som skiller seg ut er at du må kunne holde ut med tanken på hva den ytterste konsekvensen i yrket kan være, at du skal i krig og lede folk under den typen vilkår. Du får selvfølgelig veiledning og redskaper til å reflektere over det gjennom utdanningen. Men hvis du tenker at du ikke kommer til å klare det eller ikke ønsker det, er det kanskje ikke den naturlige retningen å gå.

Det er også fysiske krav. Forsvaret bruker en skala fra 1-9, og Krigsskolen har nylig økt kravet til karakter 6 i gjennomsnitt for styrke og utholdenhet. Grunnen til det er at en fysisk robust leder klarer bedre å lede andre når det blir fysisk krevende. Hvis du er ute med lite søvn og mat over flere dager er det dumt å være i dårlig fysisk form, og vanskelig å lede andre om du er den første som går i kjelleren.

Hva liker du best med jobben din?

– Det første er den konstante utviklingen. Hvis man er ydmyk nok, kommer man til å lære resten av livet. Det er veldig spennende, og jeg merker hele tiden utvikling i eget lederskap og selvutvikling ellers. 

Det andre er den varierte arbeidshverdagen. Det er nesten ingen dag som er lik, som føles veldig givende. 

Det tredje er folkene. Det er bare bra folk i Forsvaret. På bataljonsnivå er det også et veldig ungt arbeidsmiljø. Du kan være kompanisjef og den eldste i kompaniet når du er 27 år, og det er gøy.

Hva liker du minst?

– Baksiden av den varierte arbeidshverdagen er at den er uforutsigbar. Det kan av noen oppleves som frustrerende, særlig i starten. Men man blir vant til å omstille seg. 

En annen ting er at det kan være ensomt på toppen. Man sier at det blåser det oppe, og det ligger noe i det. Når du er sjef for en avdeling er det ting du ikke kan dele med de du har rundt deg, for eksempel sånt som personalsaker. Det kan av og til oppleves litt tungt.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er enkelt, og du setter selv begrensningene. Som offiser blir man pushet oppover, så det er ikke noe problem å følge karrierestigen oppover hvis man ønsker det. Men det er heller ikke noe problem å si at man vil bli på et visst nivå fordi man trives best der. Jobb har du uansett når du har gått krigsskolen, og det har du til du blir pensjonist.

Utdanningen gir deg også gode muligheter utenfor Forsvaret. De fleste jeg kjenner som har gått ut og tatt sivil jobb har ikke hatt problemer med å få seg arbeid. Krigsskolen er en god lederutdanning med mye praksis tidlig. Man skal lete lenge etter en bedre lederutdanning hvor man får det så inn i fingrene, og det vet nok også sivile arbeidsgivere.

Hva tjener en yrkesoffiser?

– Det kommer an på hvilken stilling man er i, og på hvilket nivå i systemet. Som major ligger grunnlønnen på mellom 650 000 og 750 000 kroner i året. I tillegg kommer tillegg for øvelser, vakt, reiser og lignende. En realistisk årslønn med tillegg ligger kanskje rundt 800 000 til 900 000 kroner.

Hvordan er sjansene for å få jobb som yrkesoffiser?


– Jobbmulighetene er veldig gode. Forsvaret skal vokse mye de neste årene, og utdanningsløpene er stadig i endring, blant annet for å få inn flere. Så lenge du kommer gjennom seleksjon og skoleløpet, har du en kontrakt som sikrer deg jobb. Det er ikke noe man trenger å jage etter på egen hånd.

Er du bekymret for alt som skjer i verden nå?

– Nei, ikke egentlig. Det er jo krig i verden, men jeg er ikke bekymret for at Norge havner i krig her hjemme. Man tenker jo over det – men jo mer man vet, jo mindre bekymret blir man. Det er nok lettere å bli nervøs om man ikke har den samme forsvarsbakgrunnen, til dels fordi man vet hva man faktisk hadde gjort i en krigssituasjon. Etter hvert skjønner man hva det innebærer, og tenker «OK, dette kommer jeg til å klare å håndtere».

På troppsnivå jobber man hardt med å lære de som kommer inn som vernepliktige soldater om alvoret av å være i førstegangstjenesten, slik at man får det under huden. På Krigsskolen snakker man ofte om hva det ville innebære å være offiser under krigslignende situasjoner og lede en avdeling under de vilkårene. Man setter yrket sitt i det perspektivet, og det hjelper på å ta vekk den uroen.