Yrkesoffiser

Hvorfor valgte du å bli yrkesoffiser?

– Det startet med førstegangstjeneste. Jeg skulle inn i januar, så da hadde jeg et halvt år med venting. Da bestemte jeg meg for å heller begynne på en lederutdanning i Forsvaret. Det ville jeg heller bruke to år på, enn ett år på verneplikt og et halvt år i hver ende på å drive dank. 

Da jeg kom inn, så ville jeg fortsette i militæret. Troppsjefen min anbefalte meg å søke på Krigsskolen. Det er bakgrunnen for at jeg ble yrkesoffiser. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg er det som kalles stabssjef for kommandostaben i Innsatsstyrken Bjørn West. Vi er litt spesielle fordi vi er bare et par stykker som jobber her på en normal arbeidsdag. Vår jobb er å arrangere øvelser for troppene i styrken vår, og forberede oss på å håndtere skarpe hendelser i Heimevernsdistriktet. Styrken består av motiverte sivile som tjenestegjør utover vanlig verneplikt og har skrevet kontrakt med Forsvaret.

Hverdagen min går i å planlegge, administrere og koordinere øvelser for troppene. Det skjer på kontoret, gjennom møter og på data. Jobben består av mye papirarbeid og planlegging. Jeg har en sjef, han bestemmer retningen av hva troppene skal trene på. 

Jeg støtter ham i arbeidet for at det skal gå i orden. Jeg finner ut hvordan vi skal løse oppdraget, bryte ned planene, koordinerer ressurser vi skal bruke og bidrar til at sjefen min tar riktige beslutninger. Alt vi gjør her, bygger opp mot øvelsen og skarpe oppdrag.

Når vi har øvelse, så blir arbeidsoppgavene mine annerledes. I fjor var vi på Mjølfjell og Bransett. Da hadde vi en skyteøvelse. Da skal jeg, sammen med min stab, påse at operasjonen vår går som planlagt. Når øvelsen er ferdig, planlegger vi for neste øvelse.

Hva kreves for å kunne jobbe som yrkesoffiser?

– Du må ha fullført førstegangstjeneste. For å kunne gjøre det må du ha bakenforliggende ting på plass, som norsk statsborgerskap og godkjent sikkerhetsklarering. Deretter må du komme inn på Krigsskolen, noe som krever å bestå opptak og feltøvelse. Du må fullføre utdanningen der og bli vurdert skikket som militær leder. Selv har jeg en bachelorgrad fra Krigsskolen innen militær ledelse med fordypning i logistikk. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– En som liker en variert hverdag og som er forberedt på at uforutsette ting skjer. Hverdagen er forutsigbar i perioder, og så går den over til noe helt annet. 

Selv om 90 % av hverdagen er på kontoret, så er det ikke det man må være forberedt på. Vi skal være forberedt på å bistå i naturkatastrofer, hendelser hvor politiet ber om støtte fra Heimevernet og i verste tilfelle, en krise eller krigssituasjon. Man må være forberedt på å være ute i skog, i urbant terreng – utenfor bygg. 

Det vil være lite søvn, lite hvile, intensivt stress og mange beslutninger som skal tas. Vi reiser rundt med våpen, tunge platevester og leder operasjoner. Dette er en krevende jobb. 

Du må ha omstillingsevne, tåle å gå fra å ha det behagelig til å ha det ubehagelig. Andre yrker har også variert hverdag, men i dette yrket kan noen dager bli ganske ekstreme. 

I Forsvaret er det et minimunskrav når det gjelder fysisk form. Hva kravene er varierer fra stilling til stilling. Jo bedre trent du er, jo bedre forberedt er du til å takle situasjonen. Når det først skjer, så er det for sent til å trene seg opp til det. Vi har gode treningsfasiliteter på de fleste militærleirer og mulighet til å trene i arbeidstiden.

Hva liker du best med å være yrkesoffiser?

– Det er samholdet. Folk i Forsvaret er valgt ut for å ha sosiale evner. Vi skal tåle stressende situasjoner og samarbeide. Da er folk ofte utadvendte. Det gjør det veldig lett å ha et godt samhold på jobb. Det er sterke personligheter her, som fokuserer på å løse oppdrag og ta vare på hverandre – det er grunnpilarene til Forsvaret. 

Hva liker du minst?

– Det er ikke til å stikke under stol at den varierte hverdagen kan kreve mye av en selv. Det har vært flere tunge og lange perioder på øvelse i sludd og regn der motivasjonen er lav. 

Men det er en del av jobben og samholdet får deg gjennom det. I tillegg kan man den ene dagen behandle administrative saker som feil lønnsutbetaling, til at man den neste dagen sikrer et stort olje- og gassanlegg med hele styrken. Det kan være krevende å vite at dette er spekteret i arbeidsoppgavene.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– I Forsvaret får man støtte til å ta master gjennom fri og permisjon. Forsvaret er veldig fleksibel hvis man vil ta videreutdanning. Selv vil jeg ta en master innen logistikk og fortsette i Forsvaret. 

Man kan og jobbe i utlandet på internasjonale operasjoner i FN og NATO-sammenheng. Det finnes muligheter i Europa, Amerika, Afrika og Midtøsten, men det vil variere.

Man kan også jobbe sivilt. Jeg kunne ha jobbet med logistikk innen shipping eller transport. 

Hva tjener en yrkesoffiser?

– Hvis jeg skal gjøre et grovt anslag ville jeg sagt at en yrkesoffiser starter etter endt utdanning på ca. 450 000 kr i grunnlønn i året. Man får tillegg for ekstra aktivitet/øvelser man deltar på. Jevnt over ligger yrkesoffiserer på alt fra 600 000 kr opp til 1 million på grunn av høy aktivitet og antall år i Forsvaret.

Hvordan er sjansene for å få jobb som yrkesoffiser?

– Dersom du kommer inn på og består alle kravene og utdanningene du skal igjennom og du er en skikket militær leder, så har du kontrakt helt frem til du pensjonerer deg. Du har sikret jobb i Forsvaret til du er ferdig i yrkeslivet. Det er viktig å holde seg i god form og trene på samarbeid, da øker sjansene for å få jobb betraktelig!