Yrkesfaglærer

Hvorfor valgte du å bli yrkesfaglærer?

− Da jeg selv gikk på videregående, var jeg elev på Glemmen videregående skole i Fredrikstad, som er den samme skolen jeg jobber på i dag. Jeg gikk det som den gangen het helse- og sosialfag, og fortsatte på barne- og ungdomsarbeiderfag. De årene gjorde sterkt inntrykk på meg. Jeg trivdes utrolig godt og husker at jeg allerede da tenkte at her hadde jeg lyst til å jobbe når jeg ble voksen.

Dagen etter at jeg var ferdig på videregående, sendte jeg en melding til en av lærerne og spurte hva som skulle til for å bli yrkesfaglærer her. Han jobber fortsatt på skolen og minner meg gjerne på den meldingen når vi møtes.

Noe av det som gjorde størst inntrykk på meg som elev, var måten lærerne møtte oss på. Jeg følte meg sett og ivaretatt, og lærerne hjalp meg med å oppdage hva jeg var god til. Gjennom undervisningen fikk jeg også en sterk interesse for å jobbe med mennesker.

Jeg tok fagbrev som barne- og ungdomsarbeider og jobbet blant annet i barnehage og på institusjon. Jeg trivdes veldig godt med det, men etter noen år fikk jeg lyst til å lære bort faget til andre. Da hentet jeg fram igjen tanken jeg hadde hatt siden videregående, og bestemte meg for å bli yrkesfaglærer.

Jeg begynte som vikar her i 2018 og fikk fast jobb i 2020. Det er litt spesielt å tenke på at flere av kollegaene mine i dag faktisk var lærerne mine da jeg selv gikk på skolen.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Som yrkesfaglærer underviser jeg elever som utdanner seg til et yrke. Jeg underviser i helse- og oppvekstfag, både for ungdom og voksne. En viktig del av jobben er å lære elevene det de trenger for å kunne jobbe med mennesker, blant annet i barnehager og andre virksomheter innen helse- og oppvekstsektoren.

Før jeg starter undervisningen, begynner jeg gjerne med å ønske elevene velkommen og snakke litt med dem før vi går i gang med fagstoffet. For meg er det viktig å bygge gode relasjoner til elevene. Hvis de føler seg trygge og ivaretatt, blir det også lettere å lære.

I undervisningen kombinerer vi teori og praksis. Elevene skal ikke bare lære om hvordan det er å jobbe i et yrke, men også få prøve seg på arbeidsoppgaver de vil møte senere. Jeg legger derfor stor vekt på elevaktivitet og veiledning framfor at jeg bare står foran klassen og foreleser.

Elevene våre har praksisperioder ute i bedrifter og virksomheter. På Vg1 kan de for eksempel være ute i praksis én dag i uka gjennom deler av skoleåret. Da besøker jeg dem på praksisstedet og snakker med både eleven og den som følger opp eleven der. Vi ser på hvordan det går, hva eleven har lært, og hva det er viktig å jobbe videre med. Det er veldig givende å se hvordan elevene bruker det de har lært på skolen i en virkelig arbeidssituasjon.

Før et slikt praksisbesøk må jeg blant annet sørge for at det er inngått avtaler med praksisstedet og at eleven vet hva som skal forberedes. Etter besøket dokumenterer jeg hva vi har snakket om og hvilke mål eleven skal arbeide videre mot.

Jeg er kontaktlærer, og det betyr at jeg har et spesielt ansvar for å følge opp en klasse, både faglig og sosialt. I år har jeg 16 elever i klassen min. Jeg har samtaler med elevene, er i kontakt med foreldrene og hjelper til hvis noen har utfordringer på skolen.

Mye av denne kontakten skjer utenom de planlagte samtalene. Det er sjelden jeg går rett fra klasserommet når timen er slutt. Ofte er det noen som lurer på noe eller trenger å snakke med meg. Derfor er også pausene mellom undervisningstimene en viktig del av arbeidsdagen.

Jeg har rundt 21 undervisningstimer i uka. I tillegg til oppgavene jeg allerede har nevnt, bruker jeg tid på å planlegge undervisning, vurdere elevarbeid og delta på møter med kollegaer. Vi har faste møter der vi blant annet diskuterer elevenes utvikling, undervisningsopplegg og endringer i skolen.

Til sammen vil jeg anta at jeg jobber litt over 40 timer i løpet av en vanlig skoleuke. Det hender også at jeg må gjøre noe av arbeidet på kvelder, i helger eller i ferier.

Hva kreves for å kunne jobbe som yrkesfaglærer?

− For å bli yrkesfaglærer må du ha fagkompetanse innenfor yrket du skal undervise i. I tillegg må du ha pedagogisk utdanning. Det finnes flere veier å gå.

En mulighet er å ta fagbrev og deretter en bachelorgrad i yrkesfaglærerutdanning. Det var den veien jeg valgte. Jeg tok først fagbrev som barne- og ungdomsarbeider og jobbet i yrket. Senere tok jeg en bachelorgrad i yrkesfaglærerutdanning ved det som i dag heter OsloMet. Jeg har også utdanning innen idrett og kroppsøving.

En annen vanlig vei er å ha en relevant bachelorgrad fra før, for eksempel som sykepleier eller barnehagelærer, og deretter ta praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag, ofte kalt PPU-Y.

Hvilken yrkesbakgrunn du trenger, avhenger av hvilke fag du skal undervise i. På helse- og oppvekstfag har vi for eksempel lærere med bakgrunn som barne- og ungdomsarbeidere, sykepleiere og barnehagelærere. På andre utdanningsprogram kan lærerne være utdannet bilmekanikere, elektrikere eller ha bakgrunn fra andre yrkesfag.

Det er viktig å ha erfaring fra yrket du skal undervise i. Som yrkesfaglærer skal du ikke bare lære bort teori, men også forberede elevene på hvordan det faktisk er å jobbe i faget.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Først og fremst må du like å jobbe med mennesker. Du bør være god til å kommunisere, kunne bygge gode relasjoner og møte elever med ulike behov og forutsetninger.

I tillegg bør du være både omsorgsfull og tydelig. Som lærer må du kunne sette grenser og ha klare forventninger, samtidig som du viser forståelse for den enkelte elev.

Du må også være fleksibel og villig til å tilpasse deg. Det skjer mye i løpet av en skoledag, og du kan ikke forvente at alt går nøyaktig som planlagt. Noen ganger må du legge bort det du hadde tenkt å gjøre, fordi en elev eller en situasjon krever noe annet.

Jeg tror også det er en fordel å være kreativ, positiv og interessert i å lære nye ting. Både ungdomsmiljøet og den digitale utviklingen forandrer seg raskt. Som lærer må du følge med og være villig til å utvikle deg.

Hva liker du best med å være yrkesfaglærer?

− Det jeg liker aller best, er kontakten med elevene. Vi har det mye moro sammen, og jeg synes det er utrolig givende å få dele kunnskapen og erfaringene mine med ungdom som selv ønsker å jobbe med mennesker.

Noe av det fineste er å se elevene ute i praksis. Da får jeg se hvordan de bruker kunnskapen sin, og vi kan snakke om sammenhengen mellom det de lærer på skolen, og det de gjør på arbeidsplassen.

Jeg liker også at jeg får være med på å utvikle skolen og undervisningen. Jeg jobber sammen med kollegaer som er opptatt av å gjøre skolen bedre, og jeg får mulighet til å delta i utviklingsarbeid og internasjonalt samarbeid.

Hva liker du minst?

− Det jeg liker minst, er nok tidspresset. Det er ofte veldig mange oppgaver som skal gjøres samtidig, og det kan være vanskelig å få tiden til å strekke til.

Vi bruker mye tid på dokumentasjon og administrative oppgaver. Jeg forstår godt at det er viktig å dokumentere det vi gjør, og at vi må følge lover og regler. Samtidig skulle jeg gjerne brukt mer av denne tiden sammen med elevene eller på å forberede undervisningen.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Det finnes mange muligheter for videreutdanning. En bachelorgrad i yrkesfaglærerutdanning kan gi grunnlag for å søke på ulike masterstudier. Selv holder jeg på å fullføre en mastergrad i digitalt læringsdesign.

Med videreutdanning kan du blant annet få mulighet til å jobbe i høgskole- og universitetssektoren eller med utviklingsarbeid i kommunen. 

Som yrkesfaglærer kan du dessuten få andre oppgaver på skolen. Jeg er kontaktlærer, men deltar også i utviklingsarbeid og internasjonalt samarbeid. Det gjør at jeg får brukt kompetansen min på flere måter.

Som yrkesfaglærer har du også yrkesbakgrunnen din å falle tilbake på. For min del betyr det at jeg kan gå tilbake til å jobbe som barne- og ungdomsarbeider. Jeg trivdes veldig godt både i barnehage og på institusjon, så det er fint å vite at den muligheten fortsatt finnes.

Hva tjener en yrkesfaglærer?

− Lønnen varierer etter hvilken utdanning du har, hvor lang ansiennitet du har, og hvilken stillingskategori du tilhører.

Jeg er adjunkt med tilleggsutdanning og har litt over ti års ansiennitet som lærer. Jeg tjener i underkant av 700 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som yrkesfaglærer?

− Jeg tror sjansene for å få jobb som yrkesfaglærer er relativt gode. Innenfor helse- og oppvekstfag som jeg jobber med, lyser vi ut ledige stillinger hvert år.

Hvor lett det er å få jobb, vil nok ellers variere etter hvilken fagbakgrunn du har, og hvor i landet du ønsker å jobbe.