Yrkesfaglærer

Hvorfor valgte du å bli yrkesfaglærer? 

– Jeg var selv elev på skolen jeg jobber på nå, og da trivdes jeg veldig godt og hadde mange av de flinke lærerne som jobber her enda. Jeg hadde derimot aldri noen plan om å bli lærer. Jeg tror ikke det er mange av elevene vi har som tenker at de skal bli lærer etter endt skolegang, spesielt innen de tekniske yrkesfagene.

Etter at jeg tok fagbrev som elektriker, gikk jeg videre på fagskolen og begynte som prosjektleder i Caverion, hvor jeg hadde lærlingtida. Det er litt tilfeldig at jeg ble lærer. Skolen etterspurte folk siden det var lærermangel, og lurte på om de kunne leie inn en fra bransjen til å undervise litt på skolen. En dag i uka ble til to, så tre, så ble det utlyst en fast stilling. Jeg sendte søknad og fikk jobben. Noen ganger må du tørre å gå utenfor komfortsonen din for å gjøre det morsomste ut av livet. Siden 2023 har jeg jobbet 100 prosent fast som yrkesfaglærer, og jeg stortrives.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber som yrkesfaglærer på vg1 og vg2 elektrofag. I løpet av uken har jeg 21 undervisningstimer, hvor én undervisningstime er 45 minutter. Jeg kommer som regel litt før undervisning starter 08.00, og samles for en morgenkaffe med kollegaer. Da snakker vi som regel litt om dagen og koordinering av den. Elevene våre har undervisning fra 08.00 til 15.30, men timene mine er fordelt litt her og der. Noen dager har jeg åtte undervisningstimer, mens andre dager har jeg en til to timer.

Fagene jeg underviser i er hovedsakelig energi- og styresystemer på vg1, og elenergi og styresystemer vg2. Det blir derimot litt timer her og der, så jeg er litt innom de fleste fagene innen elektrofag. Siden mange av elektrofagene går litt inn i hverandre, er det et stort rom for tverrfaglighet. Jeg var kontaktlærer i fjor, ikke i år grunnet pappaperm, men blir det igjen neste år.

Cirka 90 prosent av elevene våre blir lærling når de er ferdig med vg2. Da er lærlingplass mye i hodet på elevene, og mye av skoletiden går med på å rette fagene mot arbeidshverdagen deres og gjøre de klare for lærlingtiden. Det som er så gøy med det, er at det er svært mye praksis i arbeidshverdagen deres. Min undervisning fokuserer i stor grad på å gjøre skolen så lik yrkeslivet som mulig. Derfor har vi mye praksisprosjekter, der jeg for eksempel er kunden, at jeg kommer på vernerunde eller at elevene skal prosjektere og utføre praksisoppdrag.

Når jeg ikke underviser, går mye av tiden til å forberede undervisning. Jeg får ofte nye ideer til ting og utvikler alltid nye undervisningsopplegg. Vi planlegger også mye på tvers i avdelingen. Ellers bruker jeg en del tid på å se på ideer til praksis elevene kan ha, med innkjøp som kreves til dette. Utenfor undervisningen styrer jeg i stor grad hva jeg velger å prioritere, noe som fører til fleksibilitet og mye frihet under ansvar. Det er litt gi og ta, med litt kveldsarbeid her og der på PC-en, men til gjengjeld er det en del ferie og mye tid til familien.

Som kontaktlærer er arbeidsmengden noe større. Da har du mer elevansvar og bruker mer tid på oppfølging, med meldinger, e-poster og samtaler. Samtidig får du da et enda tettere bånd til klassen du er kontaktlærer for. 

Siden vi i økende grad blir digitale, så lager jeg alt av opplegg i OneNote og Teams, og bruker standardapper som PowerPoint, Word og Excel. Elevene driver også med litt programmering og digital tegning, så jeg bruker også noe tid på dette. 

Hverdagen som lærer er veldig sosial. Relasjonsbygging er viktig, både sammen med elever og kollegaer. Er du en sosial person, vil denne jobben passe bra for deg. 

Hva kreves for å kunne jobbe som yrkesfaglærer? 

– Jeg gikk to år på elektro yrkesfag, og var lærling i to og et halvt år. Deretter gikk jeg to år på fagskolen Elkraft, med praksiserfaring fra bransjen imellom her. 

Som yrkesfaglærer må du i tillegg ha PPU-Y (praktisk pedagogisk utdanning yrkesfag). Da er du kvalifisert som lærer på 8.–13. trinn, altså ungdomsskole og videregående. Denne utdanningen er på to år deltid, med én samlingsuke hver femte uke. Da har du praksis på andre skoler.

Dette er én vei inn i yrket, en annen vei er å ta et fagbrev eller generell studiekompetanse, og deretter ta yrkesfaglærer bachelorgrad. Jeg har kollegaer som har gjort det på denne måten, det er flere veier til mål. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Yrkesfaglærer passer for folk som liker en sosial hverdag med stort fokus på relasjonskompetanse. Du bør være god til å se det beste i folk rundt deg, og forsøke å gjøre dem så gode som mulig. Du bør ha en «Min jobb er å gjøre deg god»-holdning. Du bør fungere bra med mennesker og være glad i samarbeid. Du må kunne by litt på deg selv, ettersom du er litt som en artist og «fremfører» for klasser mange timer i uken. 

Ingen hverdager er like og ting kan alltid dukke opp, så du må være litt tilpasningsdyktig. Det som skiller en yrkesfaglærer fra en realfagslærer, er at du underviser i programfag som mange av elevene skal bruke i arbeidslivet. Derfor er det viktig at du har et fag du virkelig interesserer deg for – da vil alt bli mye bedre!

Ønsker du en hverdag der du er mer alene og vet akkurat hva som skal skje, er nok ikke dette en jobb for deg. 

Hva liker du best med å være yrkesfaglærer? 

– Hvor skal jeg begynne? Det å være med på å få ungdommen robuste og klare for arbeidslivet, er fantastisk. Mesteparten av tiden glemmer jeg nesten at jeg er på jobb, det er så mange artigheter i hverdagen. 

Jeg får være veldig kreativ i arbeidshverdagen og opplever å bli hørt og ha mye rom til å feile og lære. Ingen arbeidsdager er like, og du vil alltid møte på nye utfordringer som er givende å løse. Du føler du jobber for en god sak, og du får virkelig se det beste i menneskene rundt deg. 

Hva liker du minst? 

– Å være yrkesfaglærer, som alle jobber, krever litt dokumentasjon og møter. Jo mer du kan gjøre jobben «på gulvet», altså i klasserommet, jo bedre. Jeg kommer rett fra privat sektor i hit, og merker at du blir mer påvirket av hvordan offentlige midler blir satset på, og dermed blir du litt påvirket av budsjett og andre ting, som politikk. Du lærer deg derimot å bli tilpasningsdyktig og gjøre det beste ut av de ressursene du har. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Skolene får ofte litt midler de kan bruke til at ansatte kan ta videreutdanning. Årlig dukker det opp spennende muligheter der. Det som også er spennende er at læreryrket og faget hele tiden er i utvikling. 

Med PPU-Y som jeg gikk, kan du også jobbe på ungdomsskole hvis du ønsker å prøve det, ellers er det mulighet til å jobbe på videregående skoler over hele landet. Du har en svært trygg jobb der du er svært attraktiv videre.

Hva kan man forvente i lønn som yrkesfaglærer?

– En yrkesfaglærer kan forvente mellom 600 000–800 000 kroner. Ansiennitet, kontaktlæreransvar og vikartimer kan gjøre årslønnen enda høyere. Så du har absolutt mulighet til å tjene mer ved å takke ja til ekstra undervisningstimer. 

Det er ofte gode forsikringer og pensjonssparingsavtaler, som du må regne inn utenfor årslønnen. I tillegg er det mye fleksibilitet med mye ferie, sammenliknet med andre jobber. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som yrkesfaglærer?

– Yrkesfaglærer er et bredt yrke med mange fagretninger. Det er en generell mangel på yrkesfaglærere. Så hvis du har utdanning innen pedagogikk eller yrkesfaglærer, er du svært attraktiv på arbeidsmarkedet. 

Tekniske fag opplever enda større lærermangel, slik som for eksempel elektrofag. Dette gjør at du kan få dekket utdanningen mens du er i jobb, mens helsefag vil kanskje kreve at du har utdanningen ferdig før når du starter i jobb. Dette varierer fra fylke til fylke.