Yrkesfaglærer

Hvorfor valgte du å bli yrkesfaglærer? 

– Jeg er utdannet sykepleier og jobbet som sykepleier i kommunen samtidig som jeg tok praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Da jeg var i praksis på Grong videregående, synes jeg dette virket givende. Fem år senere ble det lyst ut jobb på Helse- og oppvekstfag, og da søkte jeg og fikk den jobben. Det var egentlig ganske tilfeldig at jeg ble yrkesfaglærer, men jeg stortrives med dette nå.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber 100 prosent som yrkesfaglærer. Arbeidsdagen min består av mye undervisning i klasserommet. Jeg har 21 undervisningstimer i uka, og så er jeg kontaktlærer i tillegg. Jeg underviser i programfagene Helsefremmende arbeid, Kommunikasjon og samhandling og Yrkesfaglig fordypning (praksis). I klasserommet er det tavleundervisning, for eksempel PowerPoint, individuelle oppgaver, øve på blodsukkermåling og blodtrykksmåling, forflytning og liknende. Vi bruker også uteområdene og er på tur.

Arbeidsdagen min består også av en del planlegging. Da sitter jeg på kontoret, planlegger undervisning og finner praksisplasser til elevene. Noen ganger samarbeider jeg med andre lærere tverrfaglig, det kan være et felles tema eller en felles prøve vi skal planlegge. Når elevene er i praksis, må jeg dra ut på praksisplassen hvor de er. Praksisplassene elevene er i, befinner seg i kommunen i nærheten. Det kan være sykehjem, barnehager, 1.-4. trinn på grunnskolene eller hjemmetjenesten.

Jobben min er veldig fleksibel, med mye tillit fra arbeidsgiver. Jeg kan styre mye av hvordan arbeidsdagen skal se ut selv. Jeg har jo ansvaret for å ta vare på elevene og skape gode dager for de, men det er også litt opp til meg som lærer hvordan jeg gjør det.

På vg1 har vi blant annet et fag som heter Helsefremmende arbeid, og det handler om å ta vare på egen helse, fokusere på livsstil, kosthold, ernæring, fysiologi, anatomi, førstehjelp, immunforsvar og rett og slett ta vare på seg selv. I vg2 er det mer rettet mot å jobbe med mennesker. Da underviser jeg i faget Kommunikasjon og samhandling, og det handler om nettopp kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende.

Det hender jeg jobber litt hjemme også. Jeg skal være til stede på jobb minst 29,5 time i løpet av en uke. Utenom dette bestemmer jeg selv, så hvis jeg vil rette en bunke med prøver på kveldstid, kan jeg ta med jobben hjem. Jeg har også ansvar for å gi ut informasjon og lage ukeplaner. Som kontaktlærer får du også telefoner utenom arbeidstid. Det kan være elever eller foreldre som har spørsmål eller trenger en prat.

Jeg har jobbet som yrkesfaglærer i snart fem år og stortrives på arbeidsplassen min. Det er mye smil og latter, og jeg føler jeg kan være meg selv på jobb.

Hva kreves for å kunne jobbe som yrkesfaglærer? 

– Du kan gjøre som meg å ta en bachelor og deretter PPU. Jeg er veldig glad for at jeg har sykepleierutdanning fordi jeg bruker mange eksempler fra arbeidslivet som sykepleier når jeg underviser for elevene. Det kan gjøre undervisninga mer fengende. Det er også en stor fordel med PPU for da vet du hvordan du skal formidle kunnskapen på en god måte, og du lærer om ulike undervisningsmetoder.

Som person må du være god til å skape mellommenneskelige relasjoner. Du må ha omsorg og empati, det er det aller viktigste. Du skal bli kjent med elevene og få en god relasjon til de. Hvis det er noe, så kan de komme til meg for å prate.

Du må være engasjert i faget. Det er viktig at du brenner for det du snakker om og får formidlet det. Du må ha gode samarbeidsegenskaper, da jeg samarbeider mye, både med elever, foresatte, kollegaer og ansatte på praksisplasser.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Hvis du er glad i å være sammen med ungdommer, vil du passe til å jobbe som yrkesfaglærer. Dette er på én måte en A4-jobb på dagtid, men samtidig er arbeidsdagen ganske fleksibel og du har stor frihet til å bestemme selv.

Yrket passer ikke til de som ikke er interessert i folk og som synes det er vanskelig å snakke med andre mennesker. Hvis du ikke kan skape gode relasjoner med mennesker, vil du ikke trives i denne jobben.

Hva liker du best med å være yrkesfaglærer?

– Det må være at jeg får være sammen med ungdommene hver dag. Og så liker jeg hvis vi kan finne gode løsninger eller tiltak for de ungdommene som har ekstra utfordringer. Det gir meg frysninger på ryggen!

Når jeg får snakke om holdninger og verdier som jeg mener er viktige i livet generelt, så er jeg fornøyd. Jeg kan være med å påvirke livet deres og gjøre en forskjell. Det er veldig givende.

Hva liker du minst?

– Jeg klarer faktisk ikke å finne noen store ulemper i jobben. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Jeg underviser kun på Helse- og oppvekstfag fordi jeg har det som fagfelt, så hvis du vil undervise i andre fag, må du i så fall bygge på med undervisningskompetanse i andre fag. Akkurat nå tar jeg en mastergrad på deltid i folkehelse for å få enda mer kunnskap jeg kan bruke i undervisningen. Det er veldig greie ordninger i fylkeskommunen for å søke om stipend når du er lærer. Arbeidsgiver vil ha kvalifiserte folk og legger til rette for dette.

Hva tjener man som yrkesfaglærer?

– Årslønnen min er på 572 200 kroner i året, men jeg har ti års ansiennitet. Og så får jeg 20 000 kroner i tillegg fordi jeg er kontaktlærer. Adjunktlønn (for eksempel sykepleier + PPU) har startlønn på 500 100 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som yrkesfaglærer?

– Det spørs litt hvor du bor. Da jeg søkte på denne stillingen var det 15 søkere, men dette er en videregående skole i ei bygd. Det kan være annerledes i byene. Tipset mitt er å få en fot innenfor der du kan tenke deg å jobbe. Spør om praksisplass eller utplassering i det området der du kunne tenke deg å bo. Da er det enklere å få seg jobb senere.