Veterinær

Hvorfor valgte du å bli veterinær?

− Jeg har alltid vært interessert i biologi og medisin, og da jeg gikk på videregående, sto valget mellom å bli lege eller veterinær. Jeg syntes veterinæryrket virket spennende fordi det gir mange ulike muligheter. 

I tillegg syntes jeg det var fint å kunne være en stemme for dyr, siden de ikke selv kan fortelle hva som plager dem.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Jeg jobber på en veterinærklinikk der jeg hovedsakelig behandler hunder og katter. Innimellom tar jeg også imot smågnagere, kaniner og fugler, men jeg har ikke spesialkompetanse på disse dyrene. 

Klinikken er åpen mandag til fredag, og to dager i uka holder vi åpent til klokka 20. Derfor varierer arbeidstiden min.

Antallet pasienter varierer mye fra dag til dag. Noen dager er rolige med bare et fåtall pasienter, mens andre er svært travle, gjerne etter ferier eller langhelger. Det varierer også hvor mye tid hver pasient krever. 

En vanlig konsultasjon varer rundt 30 minutter, mens vaksiner gjerne bare tar et kvarter. Mer krevende undersøkelser og behandlinger kan ta flere timer.

I tillegg til vaksinasjoner og helsekontroller behandler jeg mange ulike sykdommer og skader. Det kan være pasienter med sår, tannproblemer, hud- og øreplager, oppkast, diaré, dårlig matlyst, allergier, halthet eller indremedisinske sykdommer. Jeg undersøker også kuler og andre symptomer som krever videre utredning.

Jeg gjør også ultralyd- og røntgenundersøkelser. Jeg har tatt flere kurs i ultralyd, og det er et fagområde jeg er spesielt interessert i. Jeg liker den litt detektivaktige delen av jobben der man må finne ut hva som feiler pasienten.

Dagene kan endre seg veldig raskt dersom det kommer inn akuttpasienter. Vi tar alltid imot akutte tilfeller som ikke kan vente. Om sommeren kan det dreie seg om hunder som har blitt bitt av hoggorm, mens det rundt jul ofte er dyr som har spist noe de ikke tåler.

Før en pasient kommer inn, går jeg gjennom journalen og ser på tidligere sykdomshistorie, medisiner og behandlinger. Alt som har med pasientene å gjøre, må journalføres, så dokumentasjon er også en viktig del av arbeidshverdagen.

I tillegg til det kliniske arbeidet er jeg tillitsvalgt, og har ansvar for klinikkens ISO-arbeid. Det innebærer blant annet å sørge for at prosedyrer er oppdaterte og at arbeidet utføres på en standardisert måte.

Vi har også flere faste møter. Hver måned har vi klinikkmøte der vi blant annet går gjennom resultater og aktuelle saker. Vi har også veterinær- og antibiotikamøte der vi diskuterer faglige problemstillinger, krevende pasientsaker og antibiotikabruk. 

I tillegg har vi månedlige møter mellom tillitsvalgt, verneombud og klinikkleder der vi tar opp HMS-relaterte saker.

Hva kreves for å kunne jobbe som veterinær?

− For å bli veterinær må man fullføre veterinærstudiet som er en profesjonsutdanning. I Norge er det Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås som tilbyr denne utdanningen. Det er få studieplasser og høye opptakskrav, så konkurransen om plassene er stor. Mange velger derfor å studere i utlandet, for eksempel i Slovakia eller Ungarn.

Studiet tar vanligvis fem og et halvt til seks år, avhengig av studieløpet man følger. Det finnes også en forskerlinje som tar ett år ekstra og kan være et springbrett til videre forskning og doktorgrad.

Da jeg studerte, lå Veterinærhøgskolen først på Adamstuen i Oslo. Etter tre år flyttet utdanningen til Ås, så jeg fullførte de siste årene der. 

Mot slutten av studiet kan man velge fordypningsområder. Jeg valgte fordypning innen fiskesykdommer, samtidig som jeg jobbet med smådyr ved siden av studiene. På den måten fikk jeg erfaring innen flere ulike fagområder. Selv om man velger en fordypning, blir man utdannet veterinær for mange ulike dyrearter og kan jobbe innen flere fagfelt etterpå.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Mange tenker kanskje at veterinæryrket først og fremst handler om dyr, men en stor del av jobben består av å kommunisere med dyreeiere og hjelpe dem gjennom vanskelige valg. Man bør være glad i både dyr og mennesker, men samtidig klare å skape litt avstand til det man opplever på jobb. Hvis man tar med seg alle historiene hjem, kan det bli veldig tungt over tid.

Man må kunne jobbe selvstendig samtidig som man også må kunne samarbeide godt med kollegaer. I tillegg bør man være komfortabel med at arbeidsdagene er uforutsigbare. Ofte må man håndtere flere ting samtidig og ta raske beslutninger.

Yrket passer dårlig for dem som romantiserer det å jobbe med dyr. Jobben handler ikke bare om valpekos. Man kan stå i vanskelige etiske og økonomiske vurderinger, og noen ganger må man anbefale avliving eller melde bekymringer til Mattilsynet dersom man mener at et dyr ikke får forsvarlig oppfølging. Det er derfor viktig å kunne stå støtt i de faglige vurderingene man gjør og sette dyrevelferden først.

Hva liker du best med å være veterinær?

− Det jeg liker best, er å kunne hjelpe syke eller skadde dyr til å bli friske. Det er også veldig hyggelig når eierne er fornøyde med hjelpen de har fått. Da kjenner man at jobben betyr noe.

Jeg trives også godt med at arbeidsdagene er så varierte. Ingen dager er helt like, og jeg møter stadig nye problemstillinger.

I tillegg setter jeg stor pris på fagmiljøet blant veterinærer. Det er et ganske lite miljø, og det er alltid noen man kan ringe hvis man står fast eller trenger råd.

Hva liker du minst?

− Noe av det vanskeligste er at avansert veterinærbehandling ofte er kostbar. I motsetning til helsevesenet for mennesker finnes det ingen statlige refusjonsordninger, og derfor kan økonomi få stor betydning for hvilke behandlingsmuligheter som er tilgjengelige.

Det kan føre til vanskelige etiske og økonomiske vurderinger. For eksempel kan et dyr trenge en operasjon for å overleve, samtidig som eieren ikke har mulighet til å betale for behandlingen. Slike situasjoner kan være krevende å stå i.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Det finnes veldig mange muligheter innen veterinæryrket. Noen jobber med smådyr, mens andre jobber med hest, produksjonsdyr eller fisk. Veterinærer kan også jobbe i Mattilsynet, legemiddelindustrien, laboratorier, forsikringsselskaper eller ulike statlige virksomheter.

Det er også mange muligheter for videreutdanning og spesialisering. Man kan blant annet ta ulike sertifiseringer innen smådyrmedisin, mastergrad eller videreutdanne seg til spesialist innen et bestemt fagområde.

Noen velger å gå enda videre og ta doktorgrad eller utdanne seg til europeisk veterinærspesialist gjennom en såkalt diplomatutdanning. Det er en omfattende internasjonal spesialistutdanning som gir svært høy kompetanse innen et avgrenset fagfelt.
 

Hva tjener en veterinær?

− Lønnen varierer en del avhengig av hva slags veterinær man er og hvor man jobber. Ifølge Veterinærforeningen ligger gjennomsnittslønnen på rundt 750 000 kroner i året.

Startlønnen for veterinærer som jobber med smådyr, ligger gjerne på mellom 550 000 og 580 000 kroner. Eventuelle vakttillegg for kveld, helg og natt vil kunne gi en høyere inntekt. 

Samtidig finnes det fagområder der lønnsnivået kan være høyere, for eksempel innen fiskehelse. Veterinærer som driver egen virksomhet, kan også tjene betydelig mer enn gjennomsnittet.

Hvordan er sjansene for å få jobb som veterinær?

− Jeg vil si at sjansene for å få jobb som veterinær er gode. Det viktigste er å være åpen for ulike muligheter og ikke låse seg til et bestemt arbeidssted eller bestemte arbeidstider. Er man fleksibel og villig til å flytte på seg, er det som regel lett å få jobb.