Hvorfor valgte du dette yrket?

– For meg var valget egentlig litt tilfeldig. Jeg vokste opp med en lidenskap for å skru, fikse på biler, sykler og også drive med manuelt arbeid. Derfor valgte jeg TIF (teknologi og industrifag på videregående), og året etter fordypning i industrimekanikk. Det betydde veldig mye fres -og dreiebenker, og akkurat det likte jeg godt.

Det var gøy å lage ting ut av stålklumper, og da jeg fikk muligheten til å ta lærlingtiden her, hoppet jeg på. Jeg tror selv jeg har tatt et veldig smart valg. Med fagbrev som verktøymaker i bunn kan jeg jobbe med veldig mye forskjellig. Det er et stort fag med mange muligheter.

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Bedriften jeg jobber for er en plastprodusent i Fredrikstad. Vi lever av å støpe plast etter spesifikasjoner fra kunder. De kommer med ønsker om verktøy til å lage alt fra musefeller, skibindinger og propeller, til båtkomponenter og lampeskjermer. For å si det på godt norsk, så er «heaven the limit» for det vi driver med.

På verkstedet jobber jeg med tre andre verktøymakere og en formann. I og med at jeg er yngstemann, og med cirka 30 års margin til neste kollega, er min jobb å passe på at veteranene får kaffe når de kommer om morgenen. Det blir mye kaffe!

Min hovedoppgave, foruten kaffeservering, er å lage støpeformer til plastbiter. Det de fleste tenker er at en verktøymaker lager hammere og driller, men sånn er ikke min jobb. Alt som produseres i plast har en verktøysform i bunn som må lages av noen. Jeg driver med utvikling av metoder for bruk av 3D-print former til sprøytestøping. Målet er at det skal bli billigere og mindre tidkrevende for kundene når de er i produktutviklingsfasen. Formene kan også brukes i småserieproduksjon.

Kunden kommer til oss med et ønske om et produkt. Vi har tegnere på huset som designer selve verktøyet. Fra designavdelingen får jeg de ferdige tegningene og alt materiale jeg trenger, inkludert alt fra plastplater til skruer. Jeg bearbeider produktet og tilpasser det til perfeksjon.

Verktøy er veldig kostbart, men i 3D-print koster det kun en brøkdel. Vi lager omtrent 15 komponenter så kunden kan prøve det ut før de eventuelt bestiller det virkelige verktøyet.

Jeg jobber med CNC-maskiner som er veldig presise. Heldigvis er det også mye manuelt arbeid, som å erodere og fintilpasse produktet. Det liker jeg aller best.

Jeg driver også med reparasjoner og forbedringer av verktøy. Akkurat nå jobber jeg med et stort verktøy som er en ledningsboks til et motorrom på en båt, som må forbedres. Det har tatt tre meg dager å modifisere boksen. Å lage et helt nytt verktøy tar opptil seks uker.

Jeg er veldig ung og har hittil laget to verktøy fra bunnen av. Det er det morsomste, og jeg håper det blir framtiden min. Det sikre et at dette er en skikkelig Reodor Felgen jobb hvor vi har lov til å «jukse» litt. Støter jeg på et problem vil jeg gjøre alt for å rette det opp relativt ubemerket. Sånn er denne jobben.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg tok Vg1, TIF og Vg2 med fordypning i industrimekanikk, deretter var jeg lærling i to år før jeg tok fagprøven.

Dette er den vanligste veien til dette yrket. Selv visste jeg ikke at yrket verktøymaker eksisterte før jeg ble lærling i denne bedriften.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det er mye støy og det må du tåle. Er du ikke teknisk og mekanisk, og heller ikke har interessen for å forstå hele funksjonen til verktøyet du lager, så blir dette komplisert. Du må kunne lese tegninger og forstå hvordan de forskjellige delene påvirker hverandre i et verktøy.

Det er dager jeg jobber med store plater og tunge løft, men vi har hjelpemidler som traverskraner og løftebukker. Du trenger ikke å være i olympisk form, men å være i relativt god form kommer godt med.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Å ha planlagt godt, gir meg større kontroll og mestringsfølelse. Det gir en god tilfredsstillelse å lage noe som virker perfekt. Er det pent, blir jeg enda gladere.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Jeg liker å være nøyaktig, men til tider kan det også være utfordrende. Spesielt når jeg har en dårlig dag og lengter hjem.

Image
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for

– Du må definitivt ha interessen for å lage ting og rette opp i feil. Det viktigste av alt er å være løsningsorientert og nøyaktig. Jeg jobber med mye småtteri, som for eksempel 300-dels millimeter store komponenter. De er ikke synlige, og det betyr mye måling og i tillegg en real dose tålmodighet.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er muligheter hos dem som produserer og reparerer ulike typer verktøy. Noen store bedrifter har egne verktøymakere.

Veien videre til å bli industrimekaniker er ikke så lang. yrkene har mye til felles.

Det er også mulig å videreutdanne seg til ingeniør, for eksempel via y-veien.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Et sted mellom 400 000 og 450 000 kroner i begynnerlønn i året er en relevant lønn, men jeg antar det varierer veldig.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Jeg tror det er gode sjanser. Verktøymakeryrket er et utdøende yrke. Det er noe med jobben som gjør at folk blir i samme jobb hele livet, og derfor trenger vi en utskiftning.

Tekst:
Bente Delmas
Det var gøy å lage ting ut av stålklumper og da jeg fikk muligheten til å ta lærlingtiden her, hoppet jeg på.
Med fagbrev som verktøymaker i bunn kan jeg jobbe med veldig mye forskjellig. Det er et stort fag med mange muligheter.
.