Vei- og anleggsarbeider

Hvorfor valgte du å bli vei- og anleggsarbeider?

– Etter videregående var jeg litt skolelei og vurderte å ta et friår. Pappa drev med snøbrøyting, og jeg fikk prøve meg i firmaet han var innleid hos. Jeg tenkte å jobbe der i ett år før jeg bestemte meg for hva jeg skulle gjøre videre. 

Jeg kom inn på sykepleien, men oppdaget fort at jeg heller ville jobbe ute enn å være inne hele dagen. Derfor valgte jeg heller å bli voksenlærling som vei- og anleggsarbeider. Det å være ute og bruke kroppen appellerte virkelig til meg. Det er også veldig tilfredsstillende å kunne gjøre noe praktisk og se resultatene av arbeidet ditt hver dag.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber som veivokter, og arbeidet mitt er svært variert. Som veivokter er jeg ute på veinettet hele tiden for å oppdage skader eller avvik før de blir alvorlige. Vi jobber forebyggende, slik at vi kan ta tak i problemer før de utvikler seg. For eksempel, hvis vi ser et begynnende synkehull i veien, gjør vi noe med det før det blir stort og trafikkfarlig. Hvis et skilt begynner å bli uleselig, bytter vi det før det blir helt uleselig. Hovedjobben vår er å være i forkant og sørge for at veiene er trygge.

En vanlig arbeidsdag om sommeren starter gjerne klokka sju om morgenen, da setter jeg meg i bilen og kjører ut til området jeg har ansvar for. Første oppgave er inspeksjon, hvor jeg ser etter avvik og utfører de ukentlige kontrollene vi har. Dette kan innebære å sjekke vannavrenning, rasteplasser, tømme søppel, eller inspisere skilt. Vi har en sjekkliste som vi går gjennom, og vi utbedrer eventuelle problemer underveis. Når jeg kjører inspeksjon, går det sakte, slik at jeg kan se over fortau, veibane og andre områder nøye. Kjører jeg for fort, risikerer jeg å overse noe viktig.

Jeg utfører inspeksjonen alene, men hvis det er noe som krever tungt løft eller ekstra hjelp, får jeg med meg en kollega. Arbeidsdagen min er vanligvis fra 7 til 15, men vi har en vaktordning én uke i måneden hvor vi må være tilgjengelige hele tiden. I løpet av denne uken må vi rykke ut hvis det skjer noe, som meldinger fra veisentralen om ulykker, påkjørt vilt, knust glass, eller trær som har falt ut i veien.

Jobben som veivokter krever at man er observant og oppmerksom på alt som har med vei og vedlikehold å gjøre. Det kan være alt fra å kappe ned trær som stikker ut i veien, til å rette opp skjeve skilt. Noen ganger er det mer uforutsette oppgaver, som å håndtere en stikkrenne som er i ferd med å kollapse. For slike oppgaver har vi spesialutstyr, som kameraer for å inspisere områder under bakken.

Hva kreves for å kunne jobbe som vei- og anleggsarbeider?

– Mange går veien via skolen, med to år på videregående og to år som lærling. For min del gikk jeg inn i yrket som voksenlærling, noe som tok to år lengre enn for en vanlig lærling. Som voksenlærling fikk jeg full lønn fra første stund, så det var ingen økonomisk forskjell fra å være vanlig ansatt til å bli lærling. Etter fire år med erfaring kunne jeg ta fagprøven.

Jeg likte veldig godt å bare komme i gang med arbeidet og å lære på jobben. Sjefen ga oss mulighet til å prøve mye forskjellig, selv om jeg ikke hadde erfaring fra før. Jeg startet faktisk uten noen relevant erfaring – jeg hadde kun studiespesialisering fra videregående. 

Men det var utrolig spennende å begynne, og kompetansekravene for en vei- og anleggsarbeider er brede, med oppgaver som feiing, graving og mye annet. Erfaringen du får på jobben kan være like verdifull, om ikke mer, enn det man lærer på skolebenken.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Dette yrket passer for deg som liker å være kreativ og fleksibel. Det du lærer på skolen er ikke alltid fasiten, så du må kunne tenke utenfor boksen og tilpasse deg situasjoner som oppstår. For eksempel, når du graver og møter på fjell, må du være i stand til å finne alternative løsninger. 

Du må også trives med å jobbe ute, uansett vær, og håndtere uforutsette hendelser. Jobben kan kreve at du må hive deg rundt ved ekstremvær eller andre situasjoner som krever akutt innsats. Det er også et yrke som ofte innebærer høyt tempo og uforutsigbare arbeidstider, som kan inkludere natt- og kveldsarbeid.

På den andre siden passer dette yrket nok ikke for deg hvis du er en som trives best med faste rutiner og A4-arbeid. Hvis du ikke liker tanken på å bli møkkete eller jobbe under varierte og noen ganger krevende forhold, kan det være utfordrende å trives i denne jobben. 

Fleksibilitet er nøkkelen her, og hvis du ikke er komfortabel med å jobbe utenfor en tradisjonell arbeidsdag eller stå i en grøft i all slags vær, er det kanskje ikke det rette yrket for deg.

Hva liker du best med å være vei- og anleggsarbeider?

– Jeg er veldig glad i å jobbe natt, da er det mye mer arbeidsro og mindre trafikk. Det gir mindre press enn på dagen, når trafikken gjerne er tettere. En av mine favorittdeler ved jobben er nettopp derfor det å kunne jobbe natt.

Jeg setter også stor pris på at ingen dag er lik. Det skjer alltid noe forskjellig, og noen ganger oppstår det uventede situasjoner som må håndteres raskt. Det gir en god selvfølelse når man bare kan hive seg rundt og løse problemene som dukker opp.

Hva liker du minst?

– Selv om jeg liker å ha vakt, kan det være litt bindende. I vaktuken må jeg være tilgjengelig hele tiden, noe som kan begrense hva jeg kan gjøre sosialt, og jeg sover gjerne litt dårligere av frykt for å sove over telefonen.

Jeg liker heller ikke å håndtere døde dyr etter viltpåkjørsler, noe vi må gjøre hvis dyret er dødt og viltnemnda ikke kommer. Publikum kan også være utfordrende, spesielt når man får kjeft for arbeidet vi gjør, som for eksempel i forbindelse med brøyting. Selv om man prøver å ikke ta det personlig, er det ikke alltid like lett.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som vei- og anleggsarbeider har du et svært fleksibelt fagbrev. Du kan jobbe som veivokter, maskinfører, med graving, brøyting, feiing, kjøre lastebil, asfaltarbeid eller trafikkdirigering – egentlig alt som har med vei- og anleggsarbeid å gjøre. Det er også mulig å bygge på fagbrevet ved å ta fagskole, noe som gir muligheter for kontorjobber eller lederstillinger. Fagskolen er tilpasset yrkesaktive, så du kan jobbe ved siden av studiene.

Fagbrevet er bredt og kan tilpasses det du har mest erfaring med. Fagprøven legges opp etter hvor du har jobbet mest, som for eksempel i en tunnel eller på en annen spesifikk arbeidsplass.

Hva kan man forvente i lønn som vei- og anleggsarbeider?

– Grunnlønnen ligger gjerne på rundt 500.000 – 600.000 kroner. Og slik som meg, som veivokter kan man også få en del tillegg, så hvis man er flink til å utnytte disse, kan man få en ganske god lønn. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som vei- og anleggsarbeider?

– Sjansene for å få jobb som vei- og anleggsarbeider er veldig gode. Uansett hvor man bor, er det alltid behov for folk som kan brøyte, grave, feie og vedlikeholde veier. Fagbrevet gir stor fleksibilitet, noe som gjør det lettere å finne jobb i ulike områder innen vei- og anleggsarbeid.