Urolog

– Det er morsomt med tekniske greier, men den gode samtalen og den menneskelige kontakten med pasienten, er fortsatt helt avgjørende for å kunne hjelpe, sier Leif Erik Grønning.
Urolog leif Erik Grønning portrett
Leif Erik Grønning, 49 år
Urolog
Aleris
Intervjuet er mer enn to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
«Som lege må man ha et genuint ønske om å hjelpe folk.»
― Leif Erik Grønning
Tekst og foto:
Hege Enersen Bjerkelien
Publisert: 27.09.2021
«Som lege må man ha et genuint ønske om å hjelpe folk.»
― Leif Erik Grønning
«Jeg utfører nærmere tusen operasjoner i året.»
― Leif Erik Grønning

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det var først da jeg var i militæret, i førstegangstjenesten, at jeg bestemte meg for å bli lege fordi jeg ønsket mer menneskelig kontakt i arbeidet. Etter turnustiden gikk jeg videre med generell kirurgi. Jeg ble fascinert av faget, og synes det var noe tilfredsstillende med det å fikse et problem med en operasjon med egne hender.

Mens jeg jobbet med generell kirurgi, var jeg også innom urologisk avdeling. Her var det veldig hyggelige folk, og når folk er hyggelige, da har de det bra. Det var en god atmosfære å jobbe i. Samtidig likte jeg variasjonen av store og små operasjoner, og at pasientene var både kvinner og menn i alle aldre. 

Image
Urolog i uniform gjør klar til undersøkelse, holder et legeinstrument i hånden

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Jeg jobber hos Aleris, og har base i Oslo. Det vil si at det er der jeg er mest, men jeg jobber også i Strømmen, Stavanger og Ålesund. 

Det går mye i operasjoner, både i narkose eller med lokalbedøvelse. De fleste operasjoner er sterilisering, med flere hundre i året. Ellers gjør jeg mange operasjoner av trang forhud, nyrestein- og prostataoperasjoner og operasjoner av cyster og hevelser i pungen. Jeg utfører nok nærmere tusen operasjoner hvert år. 

Utenom operasjoner, gjør jeg mange undersøkelser med forskjellig utstyr. Det er for eksempel kameraer som vi kan føre inn i blæra, ultralyd, laser og roboter. Alle duppedittene vi bruker både til undersøkelser og operasjoner er ganske morsomme synes jeg. Kirurger har til og med en operasjonsrobot som styres med joystick. Den gir kirurgen en ekstra ro, man har full kontroll og alle menneskelige skjelvinger på hånden blir borte. 

Det er morsomt med tekniske greier, og det kommer hele tiden nye ting. Samtidig er fortsatt den gode samtalen og den menneskelige kontakten med pasientene helt avgjørende for å kunne hjelpe. 

Noen av dagene mine er rene operasjonsdager, hvor alle operasjonene foregår i narkose. Pasientene som skal opereres, har jeg allerede snakket med og undersøkt tidligere. Jeg møter dem på sykehuset, og følger dem til operasjonssalen der vi møter resten av teamet. Pasienten blir lagt i narkose, og jeg utfører operasjonen. På en slik dag har jeg som regel mellom fire og seks operasjoner, alt ettersom hvor omfattende de er. 

Etter operasjonene er det litt arbeid med resepter, sykemeldinger, journaler og eventuelt utstyr pasientene skal ha med seg hjem. 

Andre dager har jeg konsultasjoner og mindre operasjoner, slike som ikke krever narkose. Disse dagene har jeg omtrent 10-12 pasienter, og ca 4-5 av dem får utført en operasjon. 

Hver tredje uke reiser jeg til Stavanger for å jobbe der i tre dager. Det samme gjelder Ålesund, men der jobber jeg bare én dag. Når jeg skal jobbe så langt unna, tar jeg flyet dit dagen før, står opp tidlig og har en lang arbeidsdag. 

Aleris er et privat sykehus hvor noen har forsikringsordninger, mens andre betaler hele regningen selv. Vi avlaster også offentlige sykehus for eksempel med nyresteinsoperasjoner. 

Å jobbe på et privat sykehus er litt annerledes enn ved et offentlig. Her har vi ikke vaktordninger. Det gjør av vi slipper turnus, som innebærer kvelds, natt- og helgearbeid. Men vi har ansvaret for pasientene våre så lenge de er innlagt. Man jobber som selvstendig næringsdrivende og ikke ansatt, det innebærer større frihet men også en mindre sikkerhet hvis en skulle bli syk selv. Det gjelder på samme måte som alle andre som jobber selvstendig. Vi har også vært påvirket av korona, og i perioder ikke fått utført operasjoner som vi ellers ville ha gjort. 

Hva kreves for å kunne jobbe i dette yrket?

– Legeutdanningen er utgangspunktet, og det er seks år med medisinstudier. Deretter starter spesialiseringsstillinger, som varer i seks og et halvt år. Man er i jobb i hele denne perioden, man utfører operasjoner og konsultasjoner. Det følger med obligatoriske kurs og et bestemt antall operasjoner man skal ha utført, før man tilslutt kan kalle seg urolog.

Hvem passer ikke dette yrket for? 

– Det er mange måter å jobbe på, men som et utgangspunkt trenger man i alle fall normalt god fysisk helse. Noen operasjoner kan vare lenge, og det krever både fysisk og mental utholdenhet. 

Ellers er det et yrke med stort arbeidspress, man har mange baller i luften samtidig og man må kunne prioritere kjapt. Oppgavene krever tålmodighet, og det er veldig viktig å være en lagspiller. Jeg er glad for å ha flinke sykepleiere og sekretærer rundt meg, og andre leger jeg kan snakke med.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det er tilfredsstillende å kunne hjelpe folk til et bedre liv. Det å oppdage og kurere potensielt alvorlig sykdom før det er for sent er spesielt givende. Å operere bort en nyrestein hos noen med mye smerter gjør meg glad. Ekstra gøy er det å kunne vise pasienten bilde av at nyresteinen er knust, de kan se på bildet at problemet deres virkelig er borte. 

Hva liker du minst ved yrket ditt?

– Innen kirurgi risikerer man alltid komplikasjoner. Det kan skje selv om man ikke har gjort noe galt eller dårlig. Det er litt skummelt. Man må alltid vurdere risikoen ved en operasjon. 

Det er også noen ganger en rett og slett ikke kan hjelpe. Det kan være kroniske smerteproblemer som er vanskelig å løse, og dette er noe alle leger kan møte. I disse tilfellene kan det allikevel være en hjelp for pasientene, at vi kan utelukke at deres smerter kommer av noe som er farlig. 

Image
Urolog Leif Erik Grønning på operasjonsstua med røntgenbilder

Hva slags type folk anbefaler du denne jobben for?

– Som lege må man ha et genuint ønske om å hjelpe folk. Spesialiseringen som urolog, er nok ikke noe det er vanlig å bestemme seg for før man er litt oppi det. Selv synes jeg at miljøet er spesielt godt, oppgavene er varierte og det å kunne jobbe utenom turnus passer meg bra.

Urologer er en type kirurger som oftest slipper mye nattarbeid. 

Hvilke andre muligheter har man innenfor dette yrket?

– Man kan få lederstillinger på ulike nivåer, prosjektstillinger og administrative stillinger. Ellers kan man jobbe med forskning, som sakkyndig i forsikringsselskaper og som fagperson i medisinfirmaer. 

De fleste urologer jobber på et sykehus, men det er også noen som driver egen praksis. 

Hva kan man forvente seg i lønn i dette yrket?

– Som ansatt på et offentlig sykehus kan man si at rundt én million i året, er en omtrentlig lønn. Det inkluderer vakter. Noen jobber mange ekstravakter og har lange arbeidsuker og kan da tjene mer. 

Som selvstendig næringsdrivende kan man tjene mer, men man har også eget ansvar for forsikringer og pensjon. Vilkårene er altså annerledes og mindre trygge enn om man er ansatt. Til gjengjeld kan man ha en mye mer fleksibel arbeidshverdag. 

Hvordan er sjansene for å få jobb i dette yrket?

– Man får seg jobb som urolog, det er et etterspurt yrke, og spesielt hvis du flytter deg utenfor de største byene. 

Akkurat nå for tiden kan det være litt vanskelig å få tak i en spesialiseringsstilling. Da må man forsøke en midlertidig stilling mens man venter på å starte spesialiseringen som kirurg eller urolog. 

Tilhørende utdanninger

Medisin profesjonsstudium

Du lærer om medisiner og hvordan sykdommer oppstår, forebygges og behandles. For å bli lege må du ta et profesjonsstudium i medisin, det er en seksårig utdannelse.

Finn studier