Urmaker

Hvorfor valgte du å bli urmaker? 

– Det var egentlig ikke planlagt, men det lå kanskje litt i kortene. Faren min er urmaker, så jeg vokste opp med et forhold til faget, men han har aldri presset meg inn i det. 

Etter videregående var jeg lei av teoretisk skole, og siden jeg alltid har vært praktisk anlagt og glad i å fikle med småting, foreslo foreldrene mine at jeg skulle teste ut urmakerfaget. Jeg likte det, og bestemte meg for å ta utdanning.

Etter å ha vurdert alternativer, endte jeg på WOSTEP-skolen i England, et toårig, intensivt kurs med bare åtte elever i året. Det var en skikkelig heldig tilfeldighet at jeg kom inn på første forsøk. Skolen var utrolig profesjonell, og det ga meg en god plattform for videre jobb i bransjen. 

Etter utdanningen jobbet jeg blant annet hos Patek Philippe i England. Yrket gir mange muligheter, også internasjonalt. Jeg har aldri angret på valget, og det er en spennende blanding av håndverk, teknologi og historie.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En typisk arbeidsdag starter morgen ved benken min, hvor jeg også har PC for dokumentasjon og kontakt med kunder og kolleger. Mange urmakere jobber nok fortsatt mest alene, men jeg har fått oppleve fordelen ved å jobbe på større verksteder hvor vi kan samarbeide mye. Vi lærer enormt mye av hverandre. Det finnes sjelden ett riktig svar, og det er verdifullt å kunne diskutere med andre fagpersoner.

Dagen min består av en blanding av administrative oppgaver, undersøkelser og praktisk arbeid. Jeg sjekker e-poster, svarer kunder, og vurderer klokkene som kommer inn hva de trenger, og hva det skal koste. Ofte åpner jeg klokken, vurderer tilstand, og lager et pristilbud. For eksempel: glassbytte, rust, skader på urverket – alt må vurderes. Jeg har ansvar for noen merker, blant annet mye Rolex.

En stor del av jobben er service og reparasjoner. Ved det som kalles «full overhaling» plukker jeg urverket fra hverandre, rengjør og vurderer hver del, og setter det sammen igjen med riktig olje og fett. Når det er gjort, testes klokken for presisjon. Vi har også egne folk som kontrollerer ferdige klokker, slik at vi kan bruke mer tid på selve reparasjonene.

I tillegg har jeg ansvar for deler og logistikk – spesielt for de butikkene vi har i Oslo og Bergen. Jeg liker system og orden, så jeg bruker Excel og jobber strukturert med delehåndtering. Det gir variasjon i hverdagen, og det er gøy å kunne kombinere presisjonshåndverk med logistisk kontroll. 

En annen ting jeg vil nevne er at jeg har vært på mange spennende kurs gjennom årene i dette yrket. Jeg har blitt sendt til Sveits på kurs i flere omganger, gjerne varer kursene fra to-fire uker av gangen.

Selv om det ikke er en «vanlig» del av arbeidsdagen så syntes jeg det er verdt å nevne. Det er enormt givende å møte andre urmakere og få faglig påfyll, spesielt kult når det er utenfor Norges grenser.

Hva kreves for å kunne jobbe som urmaker? 

– Det finnes flere veier inn i yrket. Noen tar videregående på Kongsberg og går læretid, andre, som meg, tar utdanning i utlandet. Jeg tok WOSTEP-eksamen i England, som også tilbys i Sverige. Det viktigste er at man lærer seg håndverket skikkelig, og man må bestå praktiske opptaksprøver.

Det er ikke et krav med mesterbrev for å få jobb, i hvert fall ikke der jeg jobber i dag. Det som teller mest er at man viser ferdigheter og forståelse for faget. Man må kunne jobbe med ekstremt små toleranser og vite hvordan man håndterer verktøy og klokker trygt og nøyaktig.

Mange arbeidsgivere vurderer deg basert på hvordan du jobber ved benken, ikke bare utdannelsen du har. Faglig dyktighet og evne til å løse utfordringer er helt sentralt.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Yrket passer for deg som er teknisk interessert, praktisk anlagt og nysgjerrig. Det krever at du liker å løse problemer og grave deg ned i detaljer.

Det er ikke alltid man blir sittende med én klokke lenge. Noen ganger er man heldig og det er ren plankekjøring. Men når man støter på utfordringer kan det gjerne strekke ut i tid før man finner feilen og får rettet den. Mange sier man må være tålmodig, men jeg tror det handler mer om interesse enn personlighet. Er man engasjert nok, så finner man roen.

Jeg ser kollegaer som ikke nødvendigvis er så «rolige» av natur, men som jobber raskt og effektivt fordi de trives. Det viktigste er å ha respekt for håndverket og være presis.

Du trenger ikke være ekstremt stillesittende eller ha et helt ryddig arbeidsbord – vi er forskjellige. Men du må ha en evne til å jobbe konsentrert, og takle å sitte med samme utfordring i flere timer om nødvendig.

Hva liker du best med å være urmaker? 

– Jeg synes det er meningsfylt å ta vare på noe som betyr mye for folk, enten det er affeksjonsverdi eller investering. Klokker er mer enn bare tid; det er minner, symboler og arv. Jeg liker å vite at jeg hjelper med å bevare disse tingene.

Det er også fascinerende å jobbe med mekaniske presisjonsinstrumenter i en digital tidsalder. Mange klokker bygger på prinsipper som er hundrevis av år gamle, og det har noe sjarmerende over seg – det er teknologi som fortsatt fungerer så godt at ingen har klart å forbedre det nevneverdig.

Jeg har også vært på kurs på sjeldne klokker, blant annet «Atmos», som går på endring i atmosfærisk lufttrykk og endring i temperatur.

Det er gøy å jobbe med noe som nesten føles magisk og som bygger på gammel, menneskelig oppfinnsomhet. Det gir yrket en dybde og stolthet man ikke finner i alle jobber.

Hva liker du minst? 

– Det jeg liker minst er nok kanskje at bransjen blir veldig styrt av de store klokkemerkene. De har stor påvirkningskraft over hva vi får jobbe med, hvilke deler vi får tilgang til og hvilke kurs vi må ta. Mange klokkemerker velger å ha større og færre hovedkontorer for service nå, kontra at det var vanligere å ha flere og mindre enheter før.

Det er også en statisk jobb som kan være fysisk krevende over tid. Man sitter mye stille, ofte i samme stilling, og det kan gi belastning i nakke og skuldre. Derfor går jeg jevnlig til naprapat og er bevisst på å være aktiv utenom jobben.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

–  Det er jeg ikke helt sikker på selv, men jeg vil tro man kan jobbe med annen finmekanikk, for eksempel droner, medisinsk utstyr eller produksjon av presisjonsdeler. Utdanningen og arbeidserfaringen gir god teknisk forståelse som jeg absolutt vil tro kan brukes i flere bransjer.

Hva tjener en urmaker? 

– Jeg tjener i dag i underkant av 600 000 kronet i året, men lønna varierer mye. Da jeg jobbet i England mellom 2014 og 2017, hadde jeg høyere lønn, spesielt fordi lønnen i utlandet ofte følger kostnadsnivået der du bor. I utlandet vet jeg at man kan tjene opp mot én million i året innen luksussegmentet, men det er gjerne etter mange år med erfaring, ansiennitet og kurs.

Hvordan er sjansene for å få jobb som urmaker?

– Det er behov for urmakere, men få store arbeidsplasser i Norge. I luksussegmentet kan det være vanskelig å få jobb, men det finnes også jobber utenom dette, for eksempel hos gullsmeder eller kjøpesentre. 

Mange merker krever at man også er forhandler for å utføre service. Utenlands finnes det flere muligheter; jeg vet om nordmenn som jobber hos Patek, Rolex og IWC.