Urmaker

Hvorfor valgte du å bli urmaker? 

– Det var egentlig ganske spontant. Tanken startet da jeg var i førstegangstjenesten i militæret. Jeg kjøpte meg en Casio-klokke som jeg bar på armen hver dag. Den tålte alt. Da jeg studerte hadde jeg lærere som virkelig brant for faget sitt, og som skapte stor interesse for meg innen det kunstneriske, men også det tekniske.

Image

Hanne-Bergitte Johansen

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– I løpet av en vanlig arbeidsdag har jeg flere samtaler med kunder som ønsker å reparere uret sitt eller kjøpe et nytt ur. Hver dag driver jeg mye med feilsøking, utregning av prisoverslag og er i dialog med leverandør over både telefon og e-post. Jeg bestiller også deler, sender inn reklamasjoner og reparerer.

Reparasjonene handler som oftest om batteribytte, enkel service, overhalinger og diverse småting som å skifte reimer og glass. Jeg reparerer både små og store ur. Det er viktig å teste og kvalitetssikre urene før de loggføres og blir levert ut til kunden.

Det er såpass mye å gjøre at det har blitt en nokså lang venteliste på større reparasjoner og servicer her. Dette har jeg skjønt at urmakere over hele Norge også har.

Hva kreves for å kunne jobbe som urmaker? 

– Først må du gå to år på videregående før du har to år i lære i en bedrift. Jeg begynte på Design og håndverk vg1, men du kan også gå Elektrofag eller TIP på vg1 for å bli urmaker. Vg2 tas på Ur og instrument i Kongsberg. Lærlingtiden gjorde jeg i Mo i Rana hos Urmaker Keith Skoglund. Etter at jeg tok svenneprøven, ble jeg årets svenn og det er noe jeg er veldig stolt av.

Å reparere ur tar tid. Tålmodighet og interesse for faget er derfor gode egenskaper i dette yrket.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– De som anser seg selv som kreative og tekniske passer godt i yrket som urmaker. Du kan fordype deg i mange områder, og oppleve både gamle og nye innovasjoner. Det blir mye sitting ved pulten, men med et forstørrelsesglass for å oppdage ting ved urene, samt litt kaffe, så kan du sitte lenge. Hvis du har problemer med å sitte stille i lengden, passer nok ikke dette yrket til deg.

Hva liker du best med å være urmaker? 

– Noe av det beste må være når kunden smiler idet den ferdigreparerte klokka blir levert. Og så liker jeg veldig godt feilsøkingen. Da blir du litt Sherlock Holmes, type klokkedoktor som skal finne ut av mysteriet bak klokken som har begynt å gå saktere.

Hva liker du minst?

– Det er ofte stor pågang og det gjør at ventetiden blir lengre for kundene. De fleste kundene er forståelsesfulle og tålmodige, men dessverre er det noen som ønsker at reparasjonen var ferdig i går. Det er også dessverre en del «kjøp og kast»-klokker som enda blir produsert, og jeg tenker også at smartklokker virkelig burde lære litt av hvordan klassiske ur blir vedlikeholdt.

Image

Hanne-Bergitte Johansen

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Jeg tror du kan få mange jobber innen finmekanikk. Noen jobber med reparasjon av droner, har jeg hørt. På skolen drev vi også med CAD-tegning av mekaniske deler, så det er nok mange muligheter hvis du vil drive med noe annet enn kun ur. 

Hva tjener man som urmaker?

– Dette kan jeg ikke svare på. Det kommer an på arbeidsplassen og arbeidsoppgavene du har.

Hvordan er sjansene for å få jobb som urmaker?

– Jeg tror at behovet for urmakere er der selv om det ikke nødvendigvis er mange bedrifter å bli ansatt i. Da får man heller starte opp et eget verksted. Urmakerfaget er et tradisjonshåndverk på UNESCOS immaterielle kulturarvliste, så jeg ser bare muligheter.