Trikkefører
Hvorfor valgte du å bli trikkefører?
– Jeg valgte å bli trikkefører fordi jeg trengte nye utfordringer. Den jobben jeg hadde før ga meg ikke helt det jeg trengte, det var litt dårlig balanse mellom fritid, arbeidstid og lønn. Jeg hadde noen bekjente som jobbet her, og da valgte jeg å prøve lykke.
I tillegg liker jeg yrker som alle har en form for relasjon til, men de færreste vet hvordan egentlig fungerer. Trikken har sånn sett alltid vært et slags mysterium, så jeg var veldig interessert i å jobbe her.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Det første man gjør når man kommer på vakt, er at man stempler seg inn. Deretter går man enten ut til en trikk man skal ta over fra en annen fører, eller man går inn i vognhallen og gjør klar en trikk som står der inne. Når man har tatt over eller kjørt ut en vogn, kjører man den i noen timer før man har en pause på mellom 40 og 60 minutter. Etter pausen får man gjerne en ny trikk og en ny rute. I løpet av en vakt har vi gjerne mellom to og fire forskjellige kjøreøkter, og det varierer hvordan vaktene settes sammen.
Lengden på vaktene er ikke fast fordi rutene er ulike i lengde. For eksempel kan man starte på Disen og kjøre til Majorstuen, og derfra kan trikken endre linjenummer og fortsette til Ljabru. Lengden på vaktene varierer på grunn av lengden på de forskjellige strekningene. Man kan også starte fra tre forskjellige steder i byen – Grefsen, Disen eller Holtet – og det gir litt variasjon.
En vakt kan starte så tidlig som klokken 04.00 om morgenen og slutte så sent som 02.30 på natten. Gjennomsnittlig arbeidstid er 33,6 timer i uken, men der jeg noen uker jobber seks dager jobber jeg tre dager i andre uker. Vi har turnus som rullerer over seks uker, og i løpet av den perioden jobber vi to helger.
Selv om man har en planlagt arbeidsdag, skjer det ofte endringer. Det kan være tekniske problemer eller hendelser på linjen som gjør at man må tilpasse seg. Jeg opplever derfor at ingen dag er helt lik. Selve kjøringen er selvfølgelig rutinepreget, fordi gassen, bremsen og knappene endrer seg ikke. Men det er alt som skjer rundt i trafikken som gjør dagene uforutsigbare, og det er spennende.
Hva kreves for å kunne jobbe som trikkefører?
– For å bli trikkefører må du ha fylt 20 år innen kursstart. Du må ha førerkort klasse B og du må ha bestått videregående skole. Sporveien godkjenner også kompetansebevis etter 23/5-regelen, fagbrev og teknisk fagskole.
Hvis du søker og blir tilbudt jobb må du først ta en kurs på cirka ni uker, hvor du får en kombinasjon av teori og praktisk kjøring med instruktør i rutetrafikk. Består du kurset får du sertifikatet som gjør at du kan kalle deg vognfører, også kjent som trikkefører.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Trikkefører passer godt for deg som liker å jobbe alene. Du sitter i stillhet i førerrommet uten kolleger mesteparten av dagen. Du må trives med rutiner og prosedyrer, for det er ganske strenge regler man må følge. Samtidig må du være serviceinnstilt overfor kundene.
Sikkerheten settes alltid høyt, og du må kunne bevare roen i stressende situasjoner. Fokus er også viktig, spesielt i en hverdag som kan oppleves som monoton. Jobben passer dårlig for personer som ikke liker å sitte stille, som trenger mye sosial kontakt på jobb eller som ikke trives med å ta avgjørelser alene.
Hva liker du best med jobben din?
– Det jeg liker best er at jeg får se byen fra alle dens sider. Det kan være tidlige morgener, sene kvelder, rushtid eller store arrangementer. Jeg får sett Oslo i alle mulige stemninger, og det synes jeg er spennende. Spesielt 17. mai liker jeg godt, da er alle pent kledd og i godt humør. Selv om kjøringen i seg selv er den samme, er det alt som skjer rundt som gjør at ingen dag blir helt lik.
Hva liker du minst?
– Det som er mest krevende, er hvor uforutsigbare mennesker kan være. Noen ser seg ikke for, og det kan skape farlige situasjoner. Selv om man lærer seg å forutse mye, er det ikke alt man kan kontrollere. Når det skjer ulykker eller nestenulykker er det tøft, selv om vi har gode rutiner og støtte fra jobben og kolleger.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Det finnes mange muligheter internt i Sporveien. Det er et stort selskap, og hvert år gjennomføres over 200 internansettelser. Mange trikkeførere går videre til roller som trafikkleder, fagleder eller bemanningsleder.
Jeg har selv en birolle som bemanningsleder, hvor jeg har ansvar for å følge opp førerne som er på jobb, samt dekke ledige vakter for de neste dagene. Det er også å få kurs eller støtte til videreutdanning, slik at man kan vokse i nye roller uten å måtte bytte arbeidsgiver.
Hva tjener en trikkefører?
– En trikkefører tjener mellom 539 000 og 559 000 kroner i året i grunnlønn. Lønnsansienniteten bestemmes ut fra den arbeidserfaringen man har etter fylte 18 år, inkludert militærtjeneste, lærlingtid eller arbeid som selvstendig næringsdrivende.
Siden vi jobber turnus, kommer det tillegg på lønnen. Kvelds- og nattarbeid mellom klokken 17.00 og 06.00 gir 40 prosent ekstra per time. Hvor mye man tjener totalt varierer derfor mye, avhengig av hvor mange kveldsvakter, helger og overtidsvakter man tar.
Hvordan er sjansene for å få jobb som trikkefører?
– Normalt har Sporveien fire til fem kurs i året, med seks plasser per kurs. Antallet søkere pleier å ligge mellom 25 og 300 personer. Opptaksprosessen er grundig, man må skrive søknad og gjennomgå både tester, intervjuer og en ny intervjurunde før man eventuelt får plass på kurset. På den andre siden har man allerede jobb når kurset er ferdig.
Hva har overrasket deg mest i yrket?
– Det som overrasket meg mest var hvor lite skummelt det egentlig er å kjøre trikk. Før jeg startet tenkte jeg at det måtte være kjempevanskelig å styre et så stort kjøretøy på mange tonn gjennom byen. Men opplæringen er god og man blir rask trygg, så nå synes jeg det bare er gøy.
