Trafikklærer

Hvorfor valgte du å bli trafikklærer?

– Jeg har alltid hatt interesse for motor, bil, motorsykkel og bilsport. Alt som har med kjøretøy å gjøre, egentlig. Etter videregående og førstegangstjenesten jobbet jeg flere år som transportsjåfør. Jeg kjørte både varebil og lastebil. 

Jeg kjente etter hvert at jeg ble litt lei av å bare kjøre selv. Jeg hadde tenkt i flere år at trafikklærer kanskje kunne være noe for meg. Samtidig var jeg litt redd for å søke på skole igjen. 

Jeg tok likevel sjansen, og det angrer jeg ikke ett sekund på i dag. Det ble et naturlig steg videre for meg. Jeg fikk kombinert interessen min for bil og motor med det å jobbe med mennesker. Det har vist seg å passe meg veldig bra.

Image

Foto: privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg starter stort sett dagen med å møte opp på kontoret. Den største delen av arbeidsdagen går til kjøretimer med elever. I tillegg har vi perioder med trafikalt grunnkurs og mørkekjøring på kveldstid. Jeg underviser også i andre klasser, som motorsykkel og tilhenger. Men arbeidstiden min er stort sett på dagtid. 

Siden jeg er faglig leder på trafikkskolen har jeg noe kontorarbeid. Jeg har det faglige ansvaret, følger opp de andre trafikklærerne og sørger for at vi underviser mest mulig likt. Jeg sørger også for at vi følger undervisningsplanen. En vanlig trafikklærer har mindre kontortid og er enda mer ute i bil enn det jeg er.

I løpet av en arbeidsdag møter jeg mange forskjellige mennesker. Flesteparten som tar førerkort på bil, er 17 til 18 år. Vi har også elever i 20–30-årene. De som vil ta lettmotorsykkel, er som regel 15 til 16 år. På motorsykkel kan elevene være alt fra 15 til 65 år. På tilhenger er det ofte flere voksne enn unge. 

Her i Lillehammer er mange ivrige etter å ta lappen tidlig. Sammenlignet med for eksempel Oslo, der kollektivtilbudet er bedre, er behovet for førerkort større her. Selv om Lillehammer er en by, er det likevel litt bygdepreg. Mange er derfor avhengig av bil for jobb, skole, trening og fritid.

Jeg kan ha alt fra to til ti elever på en dag, avhengig av hvilken type opplæring jeg har. Det kan være vanlige kjøretimer eller obligatoriske timer som glattkjøring, langkjøring, forbikjøring og kjøring på bane. For motorsykkel har vi egne obligatoriske timer. Innimellom har vi også kurs på dagtid der vi går gjennom sikkerhet og bilens oppbygning. 

Vi er sju trafikklærere og en kontoransvarlig her, og det sosiale er viktig for oss. Selv om vi er mye ute i bil, ser vi hverandre ofte og har et tett samarbeid. 

Hva kreves for å kunne jobbe som trafikklærer?

– For å komme inn på utdanningen må du ha hatt førerkort klasse B i minst tre år. Hovedutdanningen ligger ved Nord universitet i Stjørdal. Foreløpig er det også mulig å ta utdannelsen på OsloMet ved Kjeller, men studiet legges ned i 2030.

Hovedskolen er i Stjørdal. De fleste som går der flytter dit og bor i studenthybler under studiene, siden det er fysisk oppmøte på undervisningen. Noen bor i Trondheim, som bare er en halvtime unna, men jeg bodde selv i Stjørdal. 

Utdanningen varer i to år og består av både teori og praksis. Vi hadde egne kjøretimer med reelle elever, og vi har veiledere som følger oss tett i opplæringen. Det er undervisning på dagtid. På kveldstid er det egentrening og øvelseskjøring med elever. Dette gjøres alltid sammen med en medstudent i bilen. 

Teoridelen er variert. Den består blant annet av pedagogikk, bilteknikk, enkel bilfysikk, juss, lover og regler og psykologi. Psykologidelen har jeg hatt veldig stor nytte av i jobben. Vi lærte blant annet om hvordan hjernen tar imot læring, og hvordan mennesker fungerer forskjellig. I jobben møter vi elever med ulike forutsetninger. Noen har både psykiske og fysiske utfordringer. Da er det viktig å forstå hvordan man best kan tilpasse undervisningen.

Under studiet lærer man også om trafikk i samfunnet og miljø. Det er ti år siden jeg gikk ut, så noe kan ha endret seg, men jeg tipper mye er ganske likt.

Etter de to årene er du godkjent trafikklærer i klasse B. Da kan du undervise i trafikalt grunnkurs. Siden vi har hatt praksis underveis, er vi klare til å gå rett ut i jobb.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Jeg tenker at du bør være utadvendt og like å jobbe med mennesker. Det er kjempeviktig. Du møter alle typer mennesker, og du må trives med det. Jeg er bil- og motorinteressert, og det synes jeg er en fordel, men det er ikke et krav.

Du bør være sosial, tålmodig og kunne holde deg rolig i stressende situasjoner. Elevene er under opplæring, og det er lov å gjøre feil. Du må være trygg nok til å la dem prøve og feile, samtidig som du har kontroll. Tålmodighet er kanskje noe av det viktigste, men kommunikasjon er også helt avgjørende. Du må klare å forklare ting på en måte eleven forstår. Noen elever snakker ikke perfekt norsk, og noen har ulike utfordringer. Da må du kunne tilpasse deg.

Det er også en fordel å ha gode kjøreferdigheter selv, slik at du faktisk kan lære bort det du skal. Hvis du er veldig innadvendt og ikke liker å jobbe tett med mennesker, passer nok ikke dette yrket så godt.

Det har tradisjonelt vært flest menn i yrket, men de siste ti årene har det blitt flere kvinner. Da jeg tok utdanningen i 2014, var det rekordmange kvinner i klassen. Rundt 30 prosent. Det har nok ikke blitt færre siden. Hos oss er én av sju lærere kvinne, og snart er det to av åtte.

Hva liker du best med jobben?

– Det jeg liker aller best, er å se gleden når eleven består og får førerkortet sitt. Den mestringsfølelsen, og gleden i øynene deres, er utrolig fint å være en del av. Vi lærere kjenner også på den gleden.

Noen elever har det litt vanskeligere enn andre. Det kan være psykiske utfordringer eller andre ting som gjør at veien til førerkortet blir lengre. Når de til slutt klarer det, setter det seg ekstra godt i minnet. Mestringsfølelsen jeg ser hos noen som kanskje ikke har opplevd så mye mestring tidligere, gjør at jobben føles veldig meningsfull.

Hva liker du minst?

– Da jeg var fersk som trafikklærer synes jeg det var litt stressende å jobbe etter klokken. En kjøretime varer gjerne 45 til 90 minutter, og neste time starter ofte fem minutter etterpå. Du er hele tiden styrt av klokkeslett, og det kan være uvant og stressende i begynnelsen.

Har du mange elever på én dag, kan det bli intenst. Det er noen som faller fra i starten fordi de synes tempoet og tidspresset blir litt for tøft. Jeg trives veldig godt nå, men i starten var det nettopp dette med tidspress som var mest krevende. Heldigvis har vi blitt flinkere til å tilrettelegge for nye lærere. De får bedre tid mellom timene og kan tilpasse tempoet litt etter behov.

Image

Foto: privat

Hvilke andre jobbmuligheter finnes innenfor dette yrket?

– Du kan ta tilleggskurs for å undervise i flere klasser. For eksempel motorsykkel, tilhenger, traktor, snøscooter, moped og mopedbil. Dette er videreutdanninger som ikke tar så lang tid å gjennomføre. 

Du kan også bli sensor i Statens vegvesen. Det krever omtrent ett år med videreutdanning. Da går du over fra å være trafikklærer til å jobbe med førerprøver. 

Noen jobber med trafikksikkerhet i kommuner eller i organisasjoner som Trygg Trafikk og Vegtrafikksentralen. Andre velger å bli lærer og veileder ved Nord universitet, men da må du ha bachelor. Siden trafikklærerutdanningen er toårig, kan du bygge på med pedagogikk og ta en bachelorgrad.

Jeg har selv tatt faglig lederkurs på OsloMet på Kjeller for å kunne være faglig leder for en trafikkskole.

Hva tjener en trafikklærer?

– Jeg tipper gjennomsnittslønna ligger rundt 700 000 til 750 000 kroner i året, men det kan variere litt fra landsdel til landsdel. Mange tjener mer, avhengig av hvor mye man er villig til å jobbe. Hos oss har alle lærerne samme timelønn. Vi ansatte en ny lærer i sommer, og hun tjener det samme per time som meg.

Som trafikklærer er det vanlig at lønnen er basert på provisjon. Jeg jobber kun på provisjon, men har tillegg som faglig leder. Provisjon betyr at jeg får betalt for hver undervisningstime eller hvert kurs jeg gjennomfører. Har jeg ti elever på en dag, får jeg betalt for ti timer. Vi har en garantilønn i bunnen hvis det skulle være stille, men jeg har aldri brukt den. 

Fordelen med provisjonslønn er at vi styrer dagene litt selv. Vil jeg ha fri en fredag, kan jeg sette meg som utilgjengelig i kalenderen. Samtidig kan det bli litt kveldsjobbing med kurs og noe overtid innimellom. Motorsykkelopplæring gir ofte litt høyere inntjening enn bil.

Vi har en kontoransvarlig som setter opp kjøretimer. Vi driver ikke med aktivt salg. Elevene kommer ofte av seg selv, mye på grunn av godt rykte. Allerede på første kjøretime prøver vi å vurdere hvor mange timer elevene trenger. Hos oss er kvaliteten på opplæringen viktigere enn antall timer. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som trafikklærer?

– Sjansene er veldig gode. Jeg fikk jobb allerede mens jeg gikk førsteåret på utdanningen, og skrev kontrakt her på Lillehammer før jeg var ferdig.

Mange trafikkskoler søker lærere hele året. Noen slutter og noen pensjonerer seg, så det er alltid behov for nye lærere. Det vil alltid være folk som trenger førerkort. Jeg har ikke hørt om noen som har utdannet seg og ikke fått jobb.