Togleder

Når Sindre forklarer hva han gjør på jobb, sier han at han er flyveleder, men med tog.
Toglederen står foran noen av overvåkningskjermene som viser hvor togene befinner seg til enhver tid. Han er ikledd en mørk skjorte og har et navneskilt hengende rundt halsen. Han smiler mot kamera.
Sindre Håkonsen Lundemo , 36 år
Togleder
Bane Nor S1, Oslo
«Man må like å jobbe i team, være glad i å ta ansvar og stå for egne beslutninger. »
― Sindre Håkonsen Lundemo
Intervju:
Bente Haraldstad Delmas
Publisert: 12.05.2023
«Man må like å jobbe i team, være glad i å ta ansvar og stå for egne beslutninger. »
― Sindre Håkonsen Lundemo
«Det investeres mye penger i jernbanen og det er gøy å være med i prosessen med ny teknologi.»
― Sindre Håkonsen Lundemo

Hvorfor valgte du å bli togleder?

– Jeg jobbet en periode som bartender og da møtte jeg en bekjent hjemmefra som jobbet på flytoget. Møtet førte til at jeg søkte meg inn i flytoget og var ombordansvarlig i ni år. På flytoget tenkte jeg i mitt stille sinn at jeg kanskje kunne gå videre, ikke bare rusle rundt i toget, men være med å styre togtrafikken. Jeg visste at jeg hadde mer å tilby jernbanen, og sånn ble det – jeg ble ferdig utdannet togstyrer for fem år siden. Det høres kanskje ut som en forslitt klisje, men jeg elsker jobben min og gleder meg til å gå på jobb med artige kollegaer og et kjempemiljø. Jernbanen er en varm potet i mediebildet og det kjennes bra at min bransje er en stor ressurs, en del av det grønne skiftet og alltid en politisk viktig sak.

Image
En mann sitter foran en lang rekke dataskjermer på overvåkningsrommet. Han er ikledd skjorte og har et navneskilt hengende rundt halsen.
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En god dag for de reisende på toget betyr kort sagt at jeg gjør minst mulig på jobb. Det er først når ting skjer med for eksempel signalproblemer at jeg må gå inn å gjøre noe. Når alt går «på skinner», overvåker jeg bare togtrafikken. Jeg jobber turnus – helg, dag, kveld og natt. Uansett når jeg kommer på jobb starter jeg med å løse av avtroppende togleder. Vi går gjennom en slags sjekkliste med flere punkter som for eksempel feil på infrastruktur, forsinkelser og andre ting som forteller meg hva som har skjedd, og hva jeg kan forvente på mitt skift.

Jeg overvåker opptil åtte skjermer, hvor jeg har oversikten over togstrekningen jeg er ansvarlig for. Strekningen kan være mange mil lang, som fra Oslo S til svenskegrensen, eller bare omfatte Oslo S. Togene vises med et nummer og en rød strek på skjermen. Av og til må jeg ta meg sammen og huske på at inne i den røde streken sitter det kanskje 600 mennesker som skal på jobb. Vi har også et A3-ark med ruteplanen hvor jeg ser hvor togene skal og hvor de møter hverandre. Jeg skriver inn posisjonen til togene og oppdaterer med blyant. Det håndskrevne A3-arket er det viktigste dokumentet hvis noe skulle skje.

Jeg samarbeider med mange kollegaer. De som har ansvaret for banestrekningen før og etter min melder om forsinkelser, ekstra tog, vedlikehold, og ved avvik samarbeider vi om å finne den beste løsningen for de reisende. Jeg er også tett på de som sitter på tog-info som gir løpende informasjon om tider, sporbytte og annet til de reisende. Jeg kommuniserer ofte med togførerne. På mine skjermer ser jeg om det er feil på signalanlegget. Togførerne ser om det er fysiske sperringer som flom, ras eller andre feil på selve stasjonsområdene.

Jeg jobber åttetimers vakter, har noen pauser, men stort sett sitter jeg og følger med. Ofte krever det stor konsentrasjon og det kan være skift med åtte timers hardkjør. Det travleste er morgen og ettermiddag når alle skal på jobb. Etter morgenrushet og om natten er det mye vedlikeholdsarbeid. Jobbing i sporet er nødvendig fordi det er mye gammel infrastruktur som må vedlikeholdes. Min oppgave er å sørge for at de som jobber i sporet er trygge.

Noen ganger må jeg ta vanskelige avgjørelser som påvirker de reisende. Jeg må ta avgjørelsen der og da, og må tilstå at den ikke alltid har vært den beste. Jeg blir ikke utlært, bare mer erfaren, og jeg vet at det vil komme nye situasjoner som krever mye av meg og en superkjapp avgjørelse. Det er passasjerene jobben min dreier seg om. De er jo selve bærebjelken i Bane NOR.

De fleste tenker vel at toglederne sitter rett over sporet på en togstasjon. Sånn er det ikke, og det er fordi en stasjon med mange mennesker er et mulig terrormål. Derfor sitter vi på en litt ukjent adresse sentralt i Oslo. 

Hva kreves for å kunne jobbe som togleder?

– Først må man bli togekspeditør, jobbe en periode og deretter søke internt i Bane NOR på jobb som togleder. For å bli togekspeditør må man gjennom mange tester og personlig intervju.

Etter at man har fått jobb som togleder venter en cirka seks måneders utdanning i regi av Jernbaneskolen. Deretter er det lokal opplæring på ulike stasjoner. Jeg startet i Drammen og det tok åtte måneder å bli selvstendig togleder. I Oslo er det cirka ett års opplæring.

Det kreves at man kan gjøre flere ting samtidig og være i stand til å ta kjappe beslutninger. Et annet krav er å ha godt fargesyn og hørsel.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Det passer for de som liker å jobbe i høyt tempo og ha uforutsigbare dager. Man må like å jobbe i team, være glad i å ta ansvar og stå for egne beslutninger. Noen ganger kan de bli feil, men det er en del av læringen og i ettertid forstår man at valget kunne vært bedre.

Det passer definitivt ikke for de som liker en rolig jobb og i tillegg har beslutningsvegring. Jobben er stillesittende og vil du gjøre noe aktivt så passer ikke dette. Ikke alle liker å jobbe turnus og er man for eksempel aleneforeldre så er dette vanskelig.

Hva liker du best med å være togleder? 

– Jeg liker å jobbe tett med kollegaer og ha en mulighet til å gjøre hverdagen for mange mennesker så enkel som mulig. En annen viktig ting for meg er å være med i utviklingen. Det investeres mye penger i jernbanen og det er gøy å være med i prosessen med ny teknologi.

Hva liker du minst?

– Jeg har små barn og å jobbe på dager som er viktige for familien er litt trist. En annen ting som ikke er så bra er at det har blitt for mange aktører å forholde seg til. Det gjør det vanskeligere å gi de reisende et effektivt alternativ.

Image
Sindre noterer togets posisjon på et A3-Ark. Dette dokumentet er det avgjørende hvis noe skulle skje.
Lisens
1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Man kan stige i gradene og bli skiftleder. Det er også mulig å søke på jobber i ruteplanlegging, og mange er med i ulike investeringsprosjekter i jernbanen. Togledere er for eksempel med på å planlegge utbygging av spor og nye fjernstyringsprogram. I dag er det fire forskjellige systemer for fjernstyring av togtrafikken. På sikt er det planlagt ett eneste system. Andre går ut av Bane NOR og jobber i konsulentfirmaer med utbygging.    

Hva kan tjener man som togleder?

– Min årslønn med alle turnustillegg er cirka 800 000 kroner.

Hvordan er sjansene for å få jobb som togleder?

– Det er et nåløye å bli togekspeditør og en ny søknadsprosess å bli togleder. Tradisjonelt var folk i jernbanen hele livet, men det er under forandring og noen tar en tilleggsutdanning ved siden av jobben som togleder. Jobbsjansene er ikke spesielt lovende, men det er lurt å forsøke å få erfaring i jernbanen.