Togelektriker

Hvorfor valgte du å bli togelektriker? 

– Interessen startet da jeg som 16-åring ble utplassert i Flytoget gjennom faren min, som jobbet som lokomotivfører. Jeg ble raskt fascinert av faget, og bestemte meg for å sende inn en søknad. En sommerdag i 2004, mens jeg hadde ferie, ble jeg oppringt av en lærlingsansvarlig som inviterte meg til intervju. 31. august samme år begynte jeg som lærling. Jeg hadde da gått elektro i to år på Sogn videregående. Det er faren min jeg kan takke for at jeg kom inn i dette yrket, og det har jeg aldri angret på.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber i Mantena, på Flytog-avdelingen, som betyr at jeg kun jobber med Flytoget. Arbeidsdagen starter klokken 07.00. Da samles vi, og teamlederen får dagens oversikt fra et planleggingsverktøy som forteller hva som skal gjøres på hvilke tog. En planlegger sitter bak dette verktøyet og fordeler vedlikehold og reparasjoner, mens teamlederen fordeler oppgavene videre til oss. Noen får rutinemessig vedlikehold, andre får reparasjoner – det er gjerne litt smak og behag hva man foretrekker.

Vedlikehold kan være ganske repeterende, mens reparasjoner varierer fra gang til gang. Noen oppgaver, som å bytte hjul, tar gjerne flere dager. En stor del av jobben vår handler om mer enn bare elektriske komponenter. Vi bytter interiørdeler som seteputer og rullegardiner, reparerer dører, låser, takluker og annet inventar. Det er ikke uvanlig at jeg starter dagen med å skifte et sete og etter lunsj gjør noe helt annet – som feilsøking på elektriske systemer.

Feilsøking kan være alt fra å finne ut hvorfor det er jordfeil (som betyr at strømmen går feil vei og kan være farlig), til problemer med motoren, eller stikkontaktene der passasjerene lader mobilen. Hvis det er bare én stikkontakt som ikke virker, kan det være en løs eller ødelagt ledning bak kontakten. Hvis ingen av kontaktene fungerer, kan det være en feil i en boks som fordeler strømmen til hele toget – den kalles en vekselretter. Det er dette som gjør jobben så variert – man vet aldri helt hva slags feil man må løse i løpet av dagen.

Jeg jobber dagtid fra 07.00 til 14.30, mens andre går skift: dag, kveld, natt og helg. Jeg har også hatt mange ulike roller – fra lærling til fagarbeider, teamleder, planlegger og prosjektleder. Noen dager jobber man alene og  andre ganger i team. Skal du for eksempel bytte bremseklosser, klarer du det fint selv. Større jobber krever samarbeid. Jeg har også togkompetanse og kan kjøre tog mellom spor, akkurat som en lokomotivfører – som gir ekstra variasjon i hverdagen.

Hva kreves for å kunne jobbe som togelektriker? 

– Du må ha bakgrunn fra elektro på videregående, så du går videre som lærling i to år før du tar fagbrev. I tillegg må du gjennom diverse kurs som truck-, kran- og løftebukkurs. Skal du kjøre tog internt på verkstedet, kreves årlige sikkerhetskurs og helsekontroll via bedriftshelsetjenesten.

Hvem passer dette yrket for – og hvem passer det ikke for? 

– Dette er et yrke for alle – uavhengig av om du er utadvendt eller innadvendt. Det viktigste er å være lærevillig og nysgjerrig. Arbeidsmiljøet er veldig godt, og vi lærer mye av hverandre. Du trenger ikke være spesielt interessert i tog på forhånd, men det hjelper hvis du liker å løse praktiske og tekniske problemer. Du må også tåle å bli litt møkkete på hendene og ikke være redd for å ta i et tak. Vi har 18-åringer som begynner her, og det er plass til alle slags personligheter. Her er det takhøyde og mye latter – det viktigste er at du er deg selv og tar sikkerhet på alvor.

Hva liker du best med å være togelektriker?

– Det aller beste er kollegaene. Det er de som gjør at jeg gleder meg til å stå opp om morgenen. Jeg er glad i selve jobben også – det elektriske, å skru, bytte bremseklosser, jobbe med hendene – men det gode miljøet er det som virkelig gjør det givende. I Mantena er det også store muligheter for utvikling. Nå er jeg prosjektleder på et prosjekt i Drammen, og det er gøy å få ansvar og nye utfordringer. Vi er ikke redde for å slippe unge inn i større roller.

Hva liker du minst? 

– Etter over 20 år i bransjen, har jeg fortsatt lyst til å være her til jeg pensjonerer meg – det sier sitt. Det eneste som kan være litt kjipt er tidlige morgener og rushtid, men det løste jeg ved å skaffe meg elbil.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Du kan bli teamleder, planlegger, feilsøker (som er spesialist på komplekse feil), leveranseleder med personalansvar, eller gå videre til ingeniørutdanning. Det elektriske og mekaniske går ofte hånd i hånd, så man får bred erfaring. Mange utvikler seg og kan ta steg videre internt – det er mange muligheter her.

Hva tjener en togelektriker? 

– Grunnlønna ligger litt over 600 000 kroner i året med fagbrev. Jobber du skift, kan du få 100 000–150 000 kroner i tillegg. Det finnes høyere lønn i privat sektor, men vi har solide fordeler som gode pensjonsordninger og trygghet.

Hvordan er sjansene for å få jobb som togelektriker? 

– Vi har ansatt fem nye bare de siste årene. Det kommer an på behovene i verkstedene, men det er lærlingplasser og jobber flere steder i landet – blant annet i Trondheim, Oslo og Stavanger. Så lenge du er motivert og viser interesse, er det fullt mulig å få fot innenfor.