Togelektriker

Marius er en problemløser og traff blink i valg av yrke som togelektriker.
En mann poserer i midtgangen på et tog. Han har kort, lyst hår og ser mot kamera. Han er ikledd en blå trøye.
Marius Stavrum Amundsen, 22 år
Togelektriker
Stadler AS, Støren
«Et tog som står stille er kostbart og vi har alltid et stramt tidsskjema og forholde oss til. »
― Marius Stavrum Amundsen
Intervju:
Bente Haraldstad Delmas
Publisert: 15.05.2023
«Et tog som står stille er kostbart og vi har alltid et stramt tidsskjema og forholde oss til. »
― Marius Stavrum Amundsen
«Å finne feilen, reparere og få toget tilbake på skinnene er det beste.»
― Marius Stavrum Amundsen

Hvorfor valgte du å bli togelektriker?

– Fra liten av har jeg likt elektriske installasjoner og alltid søkt etter svar på hvordan og hvorfor ting fungerer som de gjør. Jeg har aldri vært interessert i å sitte stille på et kontor, men ønsket å bruke både kropp og hode på jobben. Å finne løsninger var og er min greie, og at trygge tog også er samfunnsnyttig, gjør jobben enda bedre.

Image
En mann i blå trøye sitter med ryggen til og ser inn i et sikringsskap.
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Hvert skift starter med at vi får en oversikt over hvilke tog som er planlagt inn og hva som må gjøres på dem. Jeg jobber både dag- og nattevakter. Med veldig få ord er jobben min å sørge for at de elektriske systemene fungerer på togene. Det betyr både vedlikehold/service og reparasjoner. En vanlig oppgave er å gjøre forebyggende service på togene. Etter et visst antall kilometer må systemene kontrolleres og jeg sjekker blant annet hjul, bremser, koplinger, ledninger og varslinger. Jeg tar også en visuell sjekk av toget for å se om det er synlige skader.

Feilsøking er en stor del av jobben og den delen jeg liker best. For å finne feil bruker jeg koblingsskjemaer som er utviklet av produsenten og leter meg fram til problemet. En feil er ofte full av forviklinger og kan starte et helt annet sted enn der jeg tror. For å finne det som forårsaker problemet jobber jeg gjennom komponent etter komponent. Jeg er overalt, både under toget, inne i skap og på togtaket hvor det er en masse utstyr. Jeg bruker diagnostiske verktøy, teknikker, målere og mye annet for å komme til bunns i problemet. 

Til slutt dokumenterer jeg nøyaktig det jeg har gjort. Det betyr rapporterer videre om feil, reparasjoner og service. Hvor mange tog jeg jobber på i løpet av et skift varierer i forhold til hvor stor jobbene er. Noen ganger reiser vi ut og reparerer tog på skinnene. Kundene våre er togoperatører som bruker Stadler-tog som for eksempel Vy, SJ og CargoNet.

I og med at jeg jobber med strøm er det strenge HMS-krav og prosedyrer. Å få strøm kan være en skikkelig karamell og av sikkerhetsgrunner jobber vi ofte to sammen. 

Hva kreves for å kunne jobbe som togelektriker? 

– Man ha fagbrev. Det er to år på skole og to års opplæring i bedrift. På skolebenken lærer vi om elektro generelt og ikke så mye om tog. I løpet av læretiden er det fem ukers obligatorisk kurs.

Du bør være i normal fysisk form. Det er mange rare arbeidsstillinger og til tider tungt fysisk arbeid. Det stilles krav til god hørsel og godt fargesyn. Man må kunne høre togene komme og se fargekodene på elektriske ledninger. Tog er alltid i en teknologisk utvikling og å følge med i tiden er kjempeviktig. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Det passer for de som vil ha en fysisk jobb og er allsidige. Vi driver med mye forskjellig, fra elektriske komponenter til mekaniske deler. Å være en problemløser og å kunne ta de rette avgjørelsene, er spesielt gode egenskaper i dette yrket. Du må like å lete etter feil, ha interesse for og, ikke minst forstå hvordan systemene virker. Man må kunne jobbe effektivt og nøyaktig. Et tog som står stille er kostbart og vi har alltid et stramt tidsskjema og forholde oss til. 

De fleste togelektrikere jobber skift og det passer dårlig for de som vil ha en stillesittende jobb. Jeg vil påstå at det heller ikke passer for de som ikke har en teknisk interesse.

Hva liker du best med å være togelektriker? 

– Å finne feilen, reparere og få toget tilbake på skinnene er det beste.

Hva liker du minst?

– Vanskelig spørsmål, men ettersom jeg er glad i problemløsing må jeg si at det rutinemessige vedlikeholdet og servicedelen er nok det jeg er mindre glad i, men det er også en viktig del av jobben vi gjør for å opprettholde sikkerheten av togmateriellet.

Image
En mann i blå trøye sitter i førerhuset på et tog. Han ser ned på knappene.
Lisens
1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– En togelektriker jobber på tog. Det er også muligheter på trikk og T-bane. Internt kan man klatre oppover i systemet og bli teamleder eller annen leder. Om man ønsker kan man bruke kunnskapen man opparbeider seg til å utdanne seg til ingeniør.

Hva kan man forvente i lønn som togelektriker?

– Alt fra 500 000 til 550 000 kroner i året i grunnlønn. Skift og andre tillegg kommer på toppen. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som togelektriker?

– Behovet for flere togelektrikere er stort og det er flere bedrifter å velge mellom over hele landet.

Tilhørende utdanninger

Togelektrikerfag

Du lærer om installasjoner, vedlikehold og reparasjoner av elektrisk utstyr for jernbane og sporveismateriell.

Finn studier