Johannes Weissers er tilkomstekniker.

YrkesintervjuTilkomsttekniker favoritt ikon

Høyt oppe, hengende i tau over Oslo jobber Johannes Weisser. – Det passer absolutt ikke for de med snev av høydeskrekk, sier han.

Johannes Weisser
30 år
Tilkomsttekniker
Høyden AS, Oslo

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg hadde klatret i noen år og i klatrermiljøet fikk jeg innblikk i dette yrket. Selve valget var en kombinasjon av at jeg liker problemløsning, klatring, en viss grad av spenning og ikke minst varierte oppgaver. Også utviklingsmulighetene appellerte veldig. Noen ganger står jeg på et hustak i Oslo og seg byen våkne langt der nede. Så klatrer jeg over kanten og begynner å rappellere meg nedover fasaden. Ja, det kan kanskje virke som et nifst yrkesvalg, men følger man prosedyrene er det den tryggeste metodene for arbeid i høyden. Og som person passer det meg perfekt. 

hoydenas_larvik77.jpg

 Johannes Weisser er med på å bygge en bro ved Larvik.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber i hovedsak i Oslo og omegn. Kundene ringer oss når de trenger en jobb utført i høyden. Oppgavene kan være alt fra vindusvask, maling, montering, inspeksjon eller reparasjoner. Jeg møter kollegaene mine og vi pakker bilen med klatreutstyr og relevant verktøy for oppgaven vi skal utføre. Jeg klatrer aldri alene. Vi må alltid ha mulighet til å bli reddet av en kollega. Alle typer jobber starter med å gjøre en risikoanalyse hvor vi går gjennom oppgavene, ser på tiltak som må gjøres for å minimere risikoen og hvordan jobben kan gjøres best mulig. Så setter vi i gang.

Hva vi gjør varierer, men som et eksempel bruker jeg postbygget i Oslo som har 26 etasjer. Vi tar heisen til toppen og etablerer et tausett. All klatrejobbing utføres med doble tausett. Arbeidstau og sikringstau som er festet i minst to uavhengige forankringspunkter. Alt utstyr som brukes inspiseres. Vi tar også kameratsjekk som betyr å sjekke om kollegaene er riktig rigget og trygge. Så klatrer vi over kanten, rappellerer nedover og vasker vinduer. Vi bruker omtrent to timer på en rappell på bygget som er 112 meter høyt. Vel nede tar vi heisen opp igjen og begynner på nytt.

De få gangene hvor jeg føler et visst ubehag er på store byggeplasser med mange andre aktører og kranoperasjoner. Det krever en omfattende jobbanalyse. Er det ivaretatt så føler jeg meg trygg. Jeg kan få litt sitring i magen når jeg ikke har jobbet i tau på en stund.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Fra jeg var 18 år ble klatring en hobby, men det betyr ikke at alle tilkomsteknikere er klatrere. Min bakgrunn er mekanikk grunnkurs og Vk1 kjøretøy. Så tok jeg militæret og etter det begynte jeg å jobbe som montør. Etter tre år i det yrket startet jeg offshore som klatrer. For å jobbe på oljeplattform tok jeg kurs Klasse A (avanserte taumetoder) nivå 1. Det er et grundig innføringskurs med klatring, kameratredning og metoder for sikkert arbeid. For å jobbe på plattform trengte jeg også sikkerhetskurs. Etter 400 timer i tau tok jeg kurs Klasse A nivå 2. Etter det kan du gjøre flere oppgaver. Med 700 timer i tau tok jeg det tredje kurset som handler mye om kompleks redning, sikker adkomst og ledelse. Nå har jeg 1500 timer i tau. Jeg har alle kursene og det neste skrittet er å bli sikringsleder.

Mange kollegaer har et fagbrev. Det er ikke nok å kunne være god på å klatre i tau. Ulike typer jobber krever ulike kompetanse og fagbrev som for eksempel industrimaler, sveiser, mekaniker, eller elektriker.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det passer absolutt ikke for de med snev av høydeskrekk. Er du dumdristig eller litt for vågal er ikke dette egnet. Vi tar ingen sjanser. Du må kunne holde hodet kaldt og være en god kollega. Ønsker du ikke en hard fysisk jobb, bør du tenke gjennom at i denne jobben både klatrer og jobber du samtidig.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Arbeidsmiljøet er fantastisk. Vi jobber tett i klatrelag og blir godt kjent. Det er mange utfordringer og alltid et eller annet problem som må løses. Selv er jeg glad i variasjoner og det får jeg til gagns i denne jobben.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Dårlig vær er verst. Men det er også ille hvis kunden er stresset. Vi må ikke jobbe under stress og det er en overordnet regel. Jobben blir ikke fortere utført om man stresser i tauene.

hoydenas_larvik85.jpg

Johannes Weisser jobber på en ny bro ved Larvik.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Jeg vil si dette er et yrke som krever en del personlige egenskaper. Du må først og fremst like å jobbe i tau. De fleste har et snev av eventyrlyst og mange er klatrere. Du bør være spesielt god på å løse uforutsette situasjoner, kreativ, en god arbeider og teamspiller. Å være nøyaktig, grundig og våken er andre egenskaper som teller sterkt.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Selv begynte jeg offshore som fortsatt er den største arbeidsgiveren i Norge. Yrket ble født offshore med bygg og avanserte konstruksjoner som krevde en ny form for sikring. Foruten om Nordsjøen er det jobbmuligheter med fjellsikring, linjearbeid, fasadeklatrer på byggeplasser. Arborister (spesialister på trær) bruker til tider tilkomstteknikermetoder. Yrket har utviklet seg og det blir stadig flere jobber på land. Spesifikke jobber krever ofte fagbrev. Jeg har avansert i gradene, etter hvert kurs og et visst antall timer i tau, kan du bli sikringsleder. Du må være egnet til en sånn jobb. Jeg har per i dag cirka 1500 timer i tau og alle nødvendige kurs til å jobbe som arbeidsleder for et lag, og er også sikringslederassistent.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– På land kan du regne med et sted mellom 400 000 og 600 000 kroner i året. Vi har ikke risikotillegg fordi vi ikke tar noen risiko. Offshore er det bedre betalt. Som sikringsleder offshore tjener du mellom 650 000 til 800 000 kroner årlig.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Cirka 80 % av aktørene jobber offshore. Generelt sett vil jeg si det er et etterslep på vedlikehold på mange plattformer og tror sjansene er relativt gode. Nye konstruksjoner på land krever også folk med sertifikat i tilkomstteknikk. Det fine med yrket er at vi er veldig miljøvennlige og lager lite miljø fotavtrykk.

Tekst: Bente Haraldstad Delmas

    • Det er ikke nok å være god på å klatre i tau. Du bør helst ha et fagbrev.
    • Før vi starter tar vi en kameratsjekk som betyr å sjekke om kollegene er riktig rigget og trygge.

Yrkesbeskrivelser