Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har alltid hatt en lidenskap for flymaskiner. Drømmen min var opprinnelig å bli pilot, men slik gikk det ikke. I stedet ble det teknisk utdanning, og etter hvert ble teknisk dokumentasjon arbeidsfeltet mitt.

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber på Dokumentasjonskontoret i Luftkapasiteter i Forsvarsmateriell, der jeg leder en stab på syv tekniske forfattere og en teknisk illustratør. Vi utarbeider og sammenstiller tekniske håndbøker og andre tekniske publikasjoner basert på teknisk underlag, som vi blant annet får fra ingeniørene på de forskjellige flysystemene. Det kan være om flygernes utrustning, redningsutstyr og bakkeutstyr for fly. Vi utfører også noe dokumentkontroll. Det vi leverer skal i hovedsak benyttes i Luftforsvaret og de som bruker håndbøkene er piloter, teknikere og vedlikeholdsplanleggere.

Et eksempel på hvordan vi jobber er når det oppstår et behov for å endre innholdet i en håndbok. Det kan være at brukeren oppdager at noe er feil, at det mangler noe, eller at noe med fordel kan skrives om. Da sender brukeren oss et endringsforslag. Ingeniørkontoret, med ansvar for det berørte utstyret, vurderer endringsforslaget og eventuelt godkjenner det, supplerer med teknisk informasjon og sender oppgaven til oss på Dokumentasjonskontoret. Vi oppretter en ny revisjon av håndboken og oppdaterer innholdet basert på innholdet i endringsforslaget. Fra vi har et godkjent underlag, kan det ta alt fra et par timer til flere uker før ny utgave av håndboken er klar, avhengig av om det er en stor eller liten jobb. Vi har flere endringsforslag hver uke, så vi har nok å gjøre. Luftforsvaret er avhengig av at det foreligger teknisk dokumentasjon før de kan benytte det tekniske utstyret, derfor er det viktig at vi klarer å levere på tid.

Jeg må ikke vite alt om en flymaskin for å skrive tekniske håndbøker om fly. Alt henger sammen, og det viktigste er systematikken. Når jeg mottar underlag for teknisk dokumentasjon stiller jeg først spørsmål til meg selv, og deretter til den ingeniøren eller piloten som sitter med detaljert kompetanse om systemet som skal beskrives. Med erfaring kan jeg lese mellom linjene, men i en tekniske prosedyrer må alt være dokumentert. Jeg sender forslag til ny tekst til ingeniøren for å være sikker på at budskapet er rett. Vi på Dokumentasjonskontoret samarbeider med ingeniører som har ansvar for hvert sitt delsystem. Å lage en litt større teknisk håndbok fra bunnen av kan ta lang tid, gjerne opptil et halvt år.

Et høydepunkt for meg er å komme ut til brukere, både teknikere og piloter, og få tilbakemelding på om det vi leverer støtter dem godt nok i deres arbeid.

 Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg utdannet meg først som flymekaniker i Luftforsvaret. Fortsatte som instruktør ved Luftforsvaret tekniske skole i et par år, før jeg tok ingeniørutdanning innen maskinkonstruksjon og kraftteknikk. På den tiden fantes det ikke flyingeniørutdanning i Norge. Etter det havnet jeg på Kjeller som teknisk saksbehandler. Deretter var jeg leder for en verkstedavdeling i Luftforsvaret, før jeg etter hvert endte opp som teknisk forfatter og leder for Dokumentasjonskontoret.

Teknisk forfatter er ingen formell utdanning i Norge. I Europa har de utdanning for dette blant annet i Sverige og i Tyskland. En eller annen teknisk bakgrunn og interesse bør ligge i bunn for dette yrkesvalget.

 Hvem passer ikke dette yrket for?

– Er du lite opptatt av detaljer, så er ikke dette et egnet yrke. Her må en være litt pirkete. Det finnes ingen fysiske hindringer som kan stoppe deg i å gjøre denne jobben.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker best å lage noe som har en nytteverdi. Selv er jeg en liten brikke i noe større, men min del i puslespillet bidrar til at Luftforsvaret skal kunne fungere.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Jeg er ikke glad i forstyrrelser når jeg er midt inne i noe viktig. Som ingeniør har jeg litt vondt for å sette en strek og si at nå er det godt nok. Det kan alltid gjøres bedre. Byråkratiet i offentlig sektor kan sette tålmodigheten på prøve noen ganger.

Image
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du må ha tålmodighet, men samtidig må du være utålmodig etter å komme videre. Er du nysgjerrig på det du jobber med, stiller du ofte de rette spørsmålene også. Selv liker jeg de som stiller spørsmål for å lære mer, eller for å være sikker på at de har forstått riktig. Å være åpen for ny læring og ha teknisk interesse, bør ligge i bunn for å jobbe med teknisk dokumentasjon. Både å være glad i og å ha yrkesstolthet når det kommer til språk er viktige egenskaper. I tittelen «teknisk forfatter» ligger det innbakt en nysgjerrighet på å kunne beskrive noe teknisk på en forståelig måte. Mange ingeniører blir tekniske forfattere, men jeg har hørt at også journalister, språkvitere og de som har studert litteraturvitenskap, kan egne seg for dette.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– De aller fleste ting krever en bruksanvisning eller en produktbeskrivelse. Det kan være i form av enkle illustrasjoner, som for eksempel de som følger med møblene fra IKEA, eller komplekse arbeidsprosedyrer. Jobbmulighetene er veldig avhengig av hvilken utdanning du har. Har du en form for teknisk utdanning er det muligheter både i det private og i det offentlige, som her i Forsvarsmateriell. Det finnes mange bedrifter som produserer teknisk utstyr og trenger teknisk dokumentasjon. Noen jobber frilans på oppdrag.   

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– En relativt nyansatt tjener cirka 500 000 i det offentlige. I det private kan du nok tjene mer. Det er allikevel ikke bare lønn alene som teller. I staten har vi også andre goder, så det å sammenligne godtgjørelsene i privat og offentlig sektor med hverandre, må være mer enn bare i kroner og øre.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Når vi har en ledig stilling her så har det vært rundt ti søkere, men av disse har det ikke vært så mange som har erfaring som teknisk forfatter. Det er nok et relativt lite miljø med tekniske forfattere i Norge. Er du flink så blir du nok lagt merke til. Spesielt i teknomiljøer som for eksempel på Kongsberg, bør det være gode muligheter for tekniske forfattere.

Her må en være litt pirkete.
Et høydepunkt for meg er å komme ut til brukere, både teknikere og piloter, og få tilbakemelding på om det vi leverer støtter dem godt nok i deres arbeid.