Tanntekniker

Hvorfor valgte du å bli tanntekniker?

– Det hele startet med at jeg selv hadde problemer med tennene mine på grunn av bruksisme, som vil si at man skjærer tenner om natta. Jeg ødela emaljen og hadde syreskader, og måtte til tannlegen. Der fikk jeg beskjed om at jeg nesten ikke hadde emalje igjen, og at jeg måtte gjøre noe. De anbefalte fasetter. Siden jeg hadde bruksisme ble det meste dekket gjennom NAV og jeg måtte kun ut med en egenandel. 

Etter dette ble jeg nysgjerrig på yrket, fordi jeg fikk være med på hele prosessen med å lage tennene mine. På den tiden lurte jeg på hva jeg skulle studere og hva jeg ville jobbe, men underveis i prosessen med å fikse tennene mine synes jeg tanntekniker virket spennende. 

Jeg hadde aldri hørt om tanntekniker før jeg selv fikk utfordringer med tennene mine. Jeg synes det virket som et fag som var både praktisk og teoretisk, og jeg ble mer og mer nysgjerrig. Jeg googlet, snakket med tannteknikere og fikk høre mer om hva de faktisk gjorde. 

Tannlegen som jeg gikk til fortalte meg at skolen i København var veldig bra. I Oslo varer utdanningen i tre år og har lite praksis, mens i Danmark er studiet fire år, hvor halvparten av studietiden er praksis. Jeg syntes det hørtes variert og interessant ut, så jeg søkte på studiet i Danmark, kom inn og flyttet dit for å studere. Gjennom de fire årene fikk jeg både skole, praksis og jobberfaring. Da jeg var ferdig med utdanningen, fikk jeg autorisasjon fra Helsedirektoratet med én gang. Jeg hadde hatt praksis i Norge, og allerede fått jobb der.

Jeg valgte å bli tanntekniker fordi jeg syntes det virket spennende å kunne bruke hendene mine. Det er et kunstnerisk fag, men samtidig handler det om pasientkontakt og samarbeid med tannleger. Jeg kjente ingen som var tannteknikere fra før, og hadde aldri tenkt på yrket. To av naboene mine var det faktisk, men jeg visste ikke hva jobben gikk ut på da.

Jeg har aldri angret på valget, og liker jobben min veldig godt. Man er i utvikling hele tiden, og blir aldri ferdig utlært. Teknologien går fort, og mye digitaliseres. Før jobbet vi for hånd med å lage tenner i voks og porselen, i dag lages det meste i zirkon. Vi som har vært med en stund har virkelig fått oppleve en reise med mange endringer. 

Image

Foto: privat

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg? 

– Enkelt sagt lager vi tannerstatninger til personer som har mistet eller ødelagt tenner. Det er mange forskjellige behov. Hvis pasienten trenger en krone, har tannlegen preparert tanna, og vi lager en krone oppå. Men hvis pasienten mangler tenner, kan tannlegen operere inn implantater, og vi lager kronene som skrus på av tannlegen. 

Av og til er det tilfeller hvor pasienten ikke kan få implantater, for eksempel hvis kjeven er ødelagt. Da lager vi proteser – det som het gebiss før. Vi lager også tannbeskyttere til idrettsutøvere, bittskinner for dem som skjærer tenner og blekeskinner for dem som ønsker å bleke tennene sine. 

Da jeg startet som tanntekniker var behovet for nye tenner stort sett basert på tannskader eller sykdommer. I dag møter vi mange som ønsker å fornye seg på grunn av utseende og estetiske årsaker. Noen ønsker seg for eksempel hvitere eller rettere tenner, selv om de egentlig kanskje ikke har behov for behandling. Vi har til og med fått en ny tannskala som heter «bleach» for ekstra hvite tenner. Behovene og ønskene endrer seg hele tiden. 

Vi tar også imot pasienter som kommer direkte til laboratoriet vårt for å fortelle om sine behov. Spesielt hvis det gjelder skader eller fronten av tennene, kan de møte oss for å velge farge og diskutere resultatet. 

Jeg jobber på CAD-avdelingen. Det betyr at jeg lager et digitalt design av tennene basert på filer fra tannlegen. Programvaren jeg bruker kan nesten sammenlignes med arkitekturprogrammer, bare at jeg designer tenner i stedet for hus. Vi lager kroner, broer, implantater og ulike skinner. Når designet er ferdig, freses tennene ut i zirkon eller metall, og så legger vi porselen på etterpå. 

Selv om hverdagen i stor grad består av å designe og produsere tenner, har jeg også mye kontakt med pasienter og tannleger. Vi har mange kompliserte tilfeller. Eksempler på det kan være pasienter med havarerte bitt eller de som ikke har vært hos tannlegen på 20 år på grunn av tannlegeskrekk. Da må vi bygge opp hele tannsettet. En krone er ganske basic, men de avanserte tilfellene er ekstra spennende synes jeg. 

Jeg har kanskje to til tre pasienter innom daglig, men totalt er det cirka sju pasienter innom laboratoriet vårt for fargesjekk hver dag. Jeg snakker med pasienten om hvilket resultat de ønsker, som for eksempel farge, design og form av tenner. Hvis pasienten har spesielle ønsker eller mer komplekse behov, tar vi planleggingen sammen med tannlegen. 

Arbeidsdagen min er stort sett fra klokken 08.00 til 16.00 hver dag, og ingen dager er like.

Hva kreves for å kunne jobbe som tanntekniker?

– Først og fremst må man jo ta utdanningen. I Norge er OsloMet eneste høyskolen som tilbyr bachelorgrad innen tanntekniker. Utover det tenker jeg at du bør like å jobbe med hendene dine, være kreativ, handy og detaljorientert. Jeg føler innimellom at det er som å sitte på juleverksted. Jeg designer, maler, sliper og tilpasser tennene. Forskjellen fra tannlegen er at vi ikke jobber i munnen på pasienten, men på avstøpning – noe som er litt enklere. 

Samtidig blir yrket mer og mer digitalt. Unge i dag lærer det på skolen allerede, men som tanntekniker bør man være interessert i å utvikle seg og lære nye ting hele tiden. Det skjer så mye i bransjen, at man aldri blir ferdig utlært. 

Hvem passer yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Jeg synes det er litt vanskelig å svare på, fordi jeg føler egentlig at yrket kan passe for de fleste. Jeg jobber med så mange ulike personligheter, og har inntrykk av at jobben kan egne seg for de fleste.

Men man bør selvsagt like å sitte stille, jobbe konsentrert og bruke hendene sine. Samtidig er det viktig å like og hjelpe, snakke og være i kontakt med andre mennesker, både tannleger og pasienter. Også er det en fordel å være glad i å bruke datamaskinen, og du bør ha kreativ sans. 

Hva liker du best med å være tanntekniker?

– Det beste er å kunne hjelpe pasienter. Tenner er veldig sårt for folk, og mange mister dem på grunn av sykdom eller uhell. Da betyr det enormt mye å få hjelp. Mange har ikke smilt på flere år, og plutselig kan de smile igjen. 

Noen har til og med likt å gå med munnbind under pandemien, fordi de slapp å vise tennene sine. Jeg husker ei dame som hadde vært tannløs lenge, hun sa at det første hun skulle gjøre når hun fikk tenner, var å kjøpe seg en biff. Det viser hvor mye det betyr. 

I tillegg er det flere som går ned i vekt fordi de ikke klarer å spise vanlig mat uten tenner. Når jeg får hjelpe til med å gi dem nye tenner, og se at de får tilbake smilet, livskvalitet og matgleden, betyr det veldig mye. 

Jeg liker også selve håndverket ved å lage tennene. Det å sitte og designe, prøve nye materialer og se hvor naturtro resultatene har utviklet seg til å bli. Implantatbehandling synes jeg er spesielt givende. Pasienter som har vært helt tannløse kan gå ut herfra med et fullt tannsett, spise normalt igjen og smile bredt. Det gir meg mye og gjør jobben givende. 

Hva liker du minst?

– Det må være lønna. Startlønna er lav, og bransjen er liten. Vi har ikke en stor fagforening slik som sykepleiere, for eksempel, så det er vanskelig å presse opp lønnsnivået. Jeg har jobbet meg opp og er fornøyd med egen lønn, men selve startlønnen for mange i dag er lav. 

En annen utfordring jeg ser er import. For å kunne drive laboratorium i dag må man nesten ha en egen importavdeling, og de fleste laboratoriene samarbeider med produsenter i Kina. Jeg jobber i Proteket, som er en stor kjede som finnes over hele Norge, og vi har både import og inhouse-produksjon. Med import betyr det at vi sender filer av tennene til Kina, de lager tennene, og så sender de tilbake til oss. Vi har full kontroll på materialene som bruker, og alt blir kvalitetssikret før det går videre til tannlegen. Fordelen er at dette er en billigere måte å produsere på, noe som kan være viktig for pasienter med dårlig råd. 

Inhouse-produksjonen vi tilbyr her på laboratoriet er dyrere, men gir en helt annen service. Da får pasienten være med på planleggingen fra start til slutt. Vi følger opp pasienten underveis og kan justere prosessen sammen med tannlegen. Importarbeidet fra Kina er bra, men du får ikke det lille ekstra som du får når vi lager alt selv. 

Når stadig mer produksjon flyttes til utlandet, føler jeg kanskje vi blir litt utsatt. Vi kan rett og slett ikke konkurrere på pris med Kina. 

Image

Foto: Privat

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Man blir som sagt aldri ferdig utlært som tanntekniker, og selv om det ikke er noen videreutdanning finnes det mange kurs. Jeg har vært på kurs i Las Vegas, Italia og Tyskland. Og jeg har spesialisert meg på CAD/CAM (design av tenner) og implantater, både gjennom kursing og ved å lære selv via samarbeid med tannleger og gjennom internett. 

Mange tannteknikere velger også å jobbe som selgere i firmaer som selger implantatsystemer og teknisk tannutstyr. Det er en naturlig vei fordi vi har fagkompetansen. 

Hva tjener en tanntekniker?

– Jeg er litt usikker på nøyaktig beløp. Startlønn for en nyutdannet tror jeg ligger et sted mellom 400 000 til 500 000 kroner, avhengig av hvor man jobber. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som tanntekniker?

– De er nok veldig gode. Det utdannes altfor få tannteknikere her i Norge, og derfor må mange laboratorier hente folk fra utlandet. Jeg har jobbet sammen med flere tannteknikere fra Øst-Europa, blant annet Ungarn og Polen. Hvis du tar utdanningen i dag, er du nesten garantert jobb i Norge.