Systemutvikler

Hvorfor valgte du å bli systemutvikler?

– Det var egentlig litt tilfeldig. Jeg vurderte flere ting da jeg skulle velge studie, blant annet medisin og odontologi – altså å bli lege eller tannlege. Det endte med at jeg valgte å gå kommunikasjonsteknologi på NTNU, uten at jeg helt visste hva jeg skulle bli. Jeg visste ikke så godt at man ofte endte opp som systemutvikler etter studiet. Men det er et studie der mange blir systemutviklere etterpå. 

Jeg tenkte også litt på jobbtrygghet når jeg valgte utdanning. Med et sivilingeniørstudium visste jeg at det ville være gode muligheter for jobb når jeg var ferdig. Det gjelder egentlig mange slike studier. I tillegg har jeg alltid vært glad i realfag, og pappa hadde også studert på NTNU og anbefalte det.

Image

Foto: privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidstiden min er ganske fleksibel. Man kan jobbe litt mindre en dag, og litt mer en annen. Som konsulent fakturerer jeg for timene jeg jobber, så hvis jeg jobber mindre en dag, skriver jeg bare færre timer. 

Jeg jobber litt hjemmefra og litt på kontoret i byen. Arbeidsdagen er ganske lik uansett hvor jeg sitter. Macen min er det viktigste arbeidsverktøyet jeg har. 

Vi jobber i team, og vi bruker en kommunikasjonsapp som heter Slack til å snakke sammen i løpet av dagen. Der skriver vi for eksempel «god morgen» hver dag, sjekker inn og forteller hva vi jobber med. 

Teamet vårt sitter både i Oslo og Stockholm, så mye av samarbeidet skjer digitalt. Vi skriver til hverandre, diskuterer problemer i systemet og ringer hverandre når vi trenger å samarbeide tettere. Når vi er på kontoret, sitter vi også sammen og jobber mer direkte.

I løpet av en arbeidsdag er det mange oppgaver som skal gjøres. Det handler mye om videreutvikling av systemet vi lager. Akkurat nå sitter jeg hos Posten og Bring og jobber med et logistikksystem. I teamet vårt er det både systemutviklere og forretningsfolk, som vi kaller produkteiere. De bestemmer hva som skal lages, og så er det vi systemutviklere som lager løsningen.

Systemet jeg utvikler brukes av trafikkplanleggere i Posten til blant annet å lage postruter. Det handler mye om ruteoptimalisering, altså å finne de beste rutene for å levere pakker til alle som har bestilt noe. De må for eksempel ta hensyn til sjåfører, pakker som ikke kan leveres, og ulike avvik som kan oppstå. Vår jobb er å videreutvikle systemet, rette feil og lage ny funksjonalitet.

Jeg har alltid jobbet som konsulent. Det betyr at jeg jobber på oppdrag hos forskjellige kunder. Jeg har blant annet jobbet hos NorgesGruppen Data, Statnett, SpareBank1 og Finn. Hos SpareBank1 jobbet jeg med nettbanken, spesielt sparingsdelen. Hos NorgesGruppen jobbet jeg også med logistikksystem, for ASKO og butikkene, med vareflyt, vareopptelling og bestilling av varer.

Vi lager både apper og nettsider, men jeg jobber stort sett med nettsidene og systemene bak, altså det som skjer bak kulissene. Kodemaker, der jeg jobber, er et konsulentselskap som består av erfarne systemutviklere. Det er mange flinke folk der.

Det er mye samarbeid i jobben. I prosjektet jeg jobber på nå er vi rundt 20 personer i teamet, både utviklere og forretningsfolk. Hvis jeg får en oppgave som jeg kanskje ikke kan så mye om fra før, spør jeg gjerne noen andre på teamet som har mer kunnskap om akkurat denne delen av systemet. 

Noen ganger driver vi med parprogrammering, hvor to utviklere jobber sammen på samme oppgave. Andre ganger sitter man mer alene hvis man vet hva man skal gjøre.

Vi har også korte statusmøter som kalles standup. Da forteller alle kort hva de jobber med og om det er noe de står fast på. Disse møtene har vi et par ganger i uka. Så det er mye kontakt og samarbeid i løpet av en vanlig arbeidsdag.

Hva kreves for å kunne jobbe som systemutvikler?

– Mange har samme type utdanning som meg, altså en femårig mastergrad fra NTNU. For eksempel i kommunikasjonsteknologi. Det finnes også andre studier som er ganske like, for eksempel datateknologi. 

Man må ikke ha en mastergrad. Mange har en treårig bachelorgrad fra høyskole eller universitet. Det finnes ulike studieretninger man kan velge. Noen har heller ikke en formell utdanning, men har lært seg programmering selv. 

Tidligere har det vært ganske lett å gå rett fra studier til jobb, uten relevant arbeidserfaring. Nå er jeg litt mer usikker på hvordan det blir fremover. Kunstig intelligens har gjort et stort inntog, og noen av de store teknologiselskapene har sagt at vi kanskje ikke trenger like mange systemutviklere i fremtiden.

På NTNU er det vanlig at bedrifter kommer og presenterer seg for studentene, og inviterer dem ut på arrangementer eller middager. De gjør det fordi de vil rekruttere studenter. Det skjer fortsatt mye av det, så det tyder jo på at mange fortsatt ønsker å ansette systemutviklere.

Hvordan bruker du kunstig intelligens i jobben din? 

– Jeg kan for eksempel spørre KI om den kan hjelpe meg å implementere kode. Men det blir ikke alltid verken riktig eller bra, så jeg må alltid gå gjennom koden selv og ofte gå flere runder. KI kan likevel være nyttig, siden det kan spare oss litt tid.

Jeg bruker KI både til å generere kode og til å stille spørsmål. Når vi lager kode i teamet, er det uansett alltid noen andre som må se gjennom den før vi setter den i produksjon. Der kan også KI brukes til å komme med forslag og forbedringer. Samtidig kan KI lage mye rart som ikke er så bra, så man må være kritisk.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Jeg vil si at yrket passer for folk som er gode på problemløsning og logisk tenkning. Det handler mye om å forstå systemer og finne løsninger på problemer.

Yrket krever en viss kreativitet, fordi vi lager ting som folk skal bruke. Jeg synes det er gøy å være med på å faktisk produserer noe. Hvis du liker å lage ting og bygge løsninger, kan dette være et veldig fint yrke.

Man bør være god til å kommunisere og samarbeide. Man jobber nesten alltid i team, og da er det viktig at andre forstår hva du lager og hvordan systemet fungerer.

Hva liker du best med jobben?

– Noe av det jeg liker best er at vi lager noe som andre faktisk har bruk for i hverdagen. For eksempel lager jeg ofte systemer som andre bruker i jobben sin, og som gjør arbeidshverdagen deres enklere. Det handler om sluttbrukere og brukeropplevelse – at noe vi lager faktisk hjelper folk i hverdagen. 

Jeg liker også veldig godt samarbeidet med kollegaene mine. Vi sparrer mye med hverandre og lærer hele tiden nye ting. 

Systemutvikler er et yrke hvor man aldri blir helt utlært. Det er alltid nye teknologier og systemer man kan sette seg inn i. I tillegg er det selvfølgelig fint med fleksibel arbeidstid og god lønn. Der jeg jobber nå er det også skarpt fokus på trivsel og trygghet, og vi har et veldig godt arbeidsmiljø.

Hva liker du minst?

– Det jeg liker minst er når noe går galt i produksjon. Hvis et system plutselig slutter å fungere, kan det skape store problemer. Da er det ganske stressende å måtte finne ut hva som har skjedd – ofte under tidspress.

Det kan også være frustrerende når man jobber med en oppgave som er vanskelig å løse. Man prøver kanskje flere ganger, men får det ikke til å fungere. Likevel er det veldig tilfredsstillende når man til slutt finner løsningen. Da får man en skikkelig mestringsfølelse.

Image

Foto: privat

Hvilke andre jobbmuligheter finnes innenfor dette yrket?

– Det finnes veldig mange steder man kan jobbe som systemutvikler, fordi digitale tjenester finnes overalt. Det kan være i offentlige virksomheter som Nav eller Skatteetaten, eller i selskaper som Vipps og andre tjenester folk bruker i hverdagen. 

Man kan jobbe i mange forskjellige domener. Som systemutvikler programmerer man, og man kan jobbe med ulike programmeringsspråk og ulike deler av et system.

For eksempel kan man jobbe med frontend, altså det brukeren ser på skjermen, eller backend, som er systemene bak. Man kan også jobbe med infrastruktur, som server- eller skyoppsett, og andre tekniske deler av systemet.

I denne bransjen er det veldig vanlig å lære nye ting hele tiden. Mange tar kurs eller drar på konferanser. Det er også ganske vanlig å holde foredrag eller skrive bloggposter og dele kunnskap med andre utviklere.

Hva tjener en systemutvikler?

– Jeg har inntrykk av at lønnen er veldig god. Jeg er i hvert fall fornøyd med min egen lønn. Etter noen år i bransjen tror jeg det er ganske vanlig å tjene rundt én million kroner. Det er også forskjeller mellom privat og offentlig sektor. Tidligere var det ofte bedre lønn i private selskaper, spesielt hvis man jobbet som konsulent.

Før var det veldig vanlig å bruke konsulenter overalt. Etter hvert fant mange bedrifter ut at det kunne lønne seg å ansette systemutviklere fast. Jeg har selv vært konsulent hele tiden. Kodemaker er et selskap for erfarne utviklere som ønsker å fortsette som konsulenter.

Hvordan er sjansene for å få jobb som systemutvikler?

– Da jeg var ferdig utdannet fikk jeg jobb veldig fort. På den tiden var det et veldig arbeidstagers marked for systemutviklere. Nå har jeg inntrykk av at det har snudd litt, og at det kan være litt vanskeligere enn før. 

Som konsulent bytter man gjerne oppdrag, og jeg merker i markedet vårt at det ikke er like lett å få nye oppdrag som det var tidligere. Etterspørselen var større før.

Jeg er litt spent på hvordan fremtiden blir, spesielt med tanke på KI. Kanskje endrer jobben seg, eller kanskje man i større grad jobber med å lese og kontrollere kode som KI lager. 

Jeg tror likevel ikke KI er grunnen til at det nå er vanskeligere å få seg jobb og oppdrag, det har nok mer med økonomien generelt å gjøre. Men fremover er det jo vanskelig å si hva som skjer.

Jeg er ikke veldig bekymret som person, men jeg tenker litt mer nå på om jeg kan jobbe med dette helt fram til pensjonsalder. Samtidig tror jeg det alltid vil være mulig å finne en jobb innen IT. Det kan hende at rollen bare endrer seg litt over tid.