Systemutvikler

Hvorfor valgte du å bli systemutvikler?

– Jeg valgte å bli systemutvikler fordi jeg har hatt en interesse for teknologi og dataprogrammering siden jeg var en liten gutt. Jeg har alltid vært interessert i å finne ut av hvordan ting fungerer.

Da jeg var liten, pleide jeg å skru på radiostyrte biler. Jeg fikk ikke alltid til å skru alt tilbake, men jeg måtte bare se hvordan bilen kjører fram, hvor er motoren, eller hvordan hjulene er koblet til.

Da jeg ble litt eldre, begynte jeg med dataprogrammering som hobby. Det var veldig artig å se at fra det som jeg skriver på datamaskinen, så kommer noe ut, for eksempel et spill.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– For meg består en vanlig arbeidsdag av mye tid foran datamaskinen, der jeg sitter og løser oppgaver. En oppgave kan være alt fra å fikse en bug eller en feil i en applikasjon, til å utvikle ny funksjonalitet i en applikasjon. Det kan være for eksempel å legge til en knapp eller gjøre sånn at en del av applikasjonen leder videre til en annen. 

Jeg jobber i Helse Nord IKT, som primært holder på med drift av alle IT- systemer i hele Helse Nord. Her er det også en seksjon som holder på med utvikling av programvare og applikasjoner som brukes av sykehus og folk innenfor helsevesenet. Og det jobber jeg med som systemutvikler.

Et eksempel på en applikasjon teamet mitt har laget i det siste, er «Min Covid Rehabilitering». Det er en app laget for folk som sliter med å komme tilbake i rutinene sine på grunn av long Covid. I appen kan du føre inn mål for en dag, så fyller du inn om du har nådd målet for dagen. I appen får du medaljer og oppmuntring.

Idéen om den appen kom fra en lege fra UNN som hadde lyst å lage en app for sine pasienter i et forskningsprosjekt. Vi har vært med og laget denne appen fra bunnen av, og levert den. Dette er bare et eksempel på en av appene som vi holder på med her.

På jobben samarbeider jeg mye med kollegene mine. Vi kan diskutere blant annet hvordan vi lager en eller annen løsning, eller hvordan vi designer en applikasjon.

Jeg må bare si at hvorvidt systemutvikler er med og designer en app varierer veldig fra arbeidssted til arbeidssted. I noen selskaper jobber utviklere mye med design og andre ting. Mens hos andre bedrifter får utviklere en prototyp, så må de løse de tekniske utfordringene i forhold til det.

Hos oss finnes folk som jobber med tjenestedesign. De dras inn når det lages prototyp av en applikasjon. Designere setter opp hvordan applikasjonen skal se ut og bli utformet i forhold til knapper, tekstbokser, lenker, osv. Så vi utviklere bruker det til å lage en app ut fra prototypen. Men vi er gjerne med i designprosessen. Vi snakker om hva som er og ikke er mulig, og gir tilbakemeldinger.

I hverdagen har jeg en del møter, hvor vi snakker med kollegene eller kunder, om forskjellige løsninger og endringer i prosjekter vi har. Noen dager kan vi ha mange møter, noen dager kan vi ha bare ett møte.

Hver eneste dag har vi såkalt «stand up». Da pleier vi å snakke om hva vi har gjort dagen før, hva vi planlegger for i dag, og diskuterer enkle ting i prosjektene. Hvis det har dukket opp et problem, kan man gjerne få eller gi input på det.

«Stand up» kan ta fra 15 minutter til en time. Det som er fint med å ha daglig møte, er at hvis jeg jobber med et prosjekt en hel uke, får jeg likevel oppdatering på hvordan det har gått med de andre prosjektene. Hvis jeg skal jobbe med et annet prosjektet neste uke, har jeg allerede en del informasjon, og vet hvem jeg kan snakke med.

Vi har muligheter for hjemmekontor. Vi har også fleksitid, og det vil si at hvis man jobber lenge, kan man avspasere timene senere. Arbeidsdagen begynner kl. 8, men man kan avtale med teamet at du kommer senere, og jobbe lengre. Men hvis det står møter på kalenderen, må man være med på dem.

Hva kreves for å kunne jobbe som systemutvikler?

– Den vanligste veien til å bli systemutvikler er å ta bachelor eller master.

For å lære seg å programmere er det også mulig å ta fagskole, nettkurs eller lære seg selv. Det finnes faktisk folk som blir systemutvikler takket være egen erfaring.

I mange bedrifter får man programmeringsoppgaver når man søker jobb. Det gir deg mulighet til å vise frem kunnskapene dine. Om du har bachelor, master eller er selvlært, er det viktigste at du viser erfaringen og kompetansen din. Det kan skje at noen med bachelor er ikke så god som andre som har lært seg alt selv.

Å jobbe som systemutvikler krever mer enn bare å skrive kode. Når vi lager applikasjoner, må vi må tenke som brukere. På en måte kan jeg ikke tenke som utvikler når jeg utvikler. Det er det viktigste for å lage apper som folk vil ha nytte av.

Derfor er det lurt å tenke i hvilken bedrift man vil jobbe. Hvis du utvikler regnskapsprogram, må du kunne regnskap for å virkelig kunne forstå programmet. Men det er mulig å få fagkunnskap mens man jobber.

Jeg selv har mastergrad fra UIT. Jeg studerte medisinsk informatikk. I løpet av fem år hadde vi vanlig informatikk, og i tillegg noen ekstra helserelaterte fag. Det ga oss litt mer innblikk i hvordan ting funket i forhold til IT i helsevesenet. Med en slik utdanning var det for meg veldig fint å komme inn i Helse Nord IKT, hvor jeg kan bruke den kompetansen fra studiet.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Dette yrket passer spesielt bra for folk som liker å løse problemer. Mye av det vi gjør er problemløsning. Det er faktisk den største og viktigste delen av yrket. Så hvis du ikke er glad i å løse problemer, så er ikke dette rett yrke for deg.

Man bør også være teknologi-interessert. Teknologien endrer seg hele tiden, så hvis man ikke oppdaterer seg, så vil man henge etter.

Hvis du vil jobbe som systemutvikler, må du være klar for å være en god lagspiller. På studiet, eller når du jobber alene, kan du kjøre ditt eget løp. Du velger de teknologiene som du vil og skriver kode som du vil.

På et arbeidssted som Helse Nord IKT, jobber du i et team. Du må levere god kvalitet. Når du skriver kode, må du gjøre det slik at andre forstår den også. Du må samarbeide med andre, og tenke om laget, ikke bare om deg selv.

Hva liker du best med å være systemutvikler?

– Det jeg liker best med jobben er at jeg aldri blir utlært. Det kommer alltid nye teknologier og ting som man kan lære seg.

Man kommer aldri på jobb og tenker at nå skal jeg gjøre det samme gamle igjen. Her holder man alltid på med nye ting. Det liker jeg veldig godt.

Hva liker du minst?

– Det er få ting jeg ikke liker, og det er små ting i forhold til hvor mye jeg trives med jobben.

Det jeg liker minst er at av og til kan jeg sitte mange timer foran datamaskinen.

Det skjer også at av og til sliter man med enkeltfeil. Feilsøking er en del av jobben, men i noen tilfeller kan man sitte lenge med det.

Det er ikke så gøy når man stirrer på skjermen og bare tenker hvordan jeg kan løse det. Etter hvert kan man føle seg kokt i hodet av det. Derfor er det viktig å ta seg en pause. Det hjelper å reise seg opp, gå til kaffemaskinen, og ta seg en kopp kaffe. Jeg opplevde mange ganger at fem minutter senere kom jeg på en løsning, som jeg slet med å finne i to timer.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som systemutvikler begynner man gjerne å jobbe med alt mulig rart av teknologier, for eksempel frontend eller backend. Etter hvert velger mange å spisse seg inn på et område, som for eksempel frontend, devops.

Hvis du jobber bare med app, kan du også spesialisere deg i å jobbe med forskjellige programmeringsspråk. I en del arbeidssteder finnes et team som jobber med Android, og andre som jobber med iPhone.

Hos oss i Helse Nord IKT gjør vi mye ting innenfor mange forskjellige programmeringsspråk. Da får man en litt bredere kompetanse, men det er fortsatt mulig å spisse seg inn på ting, hvis man vil.

Som systemutvikler har du mulighet å bli prosjektleder innenfor et prosjekt som leverer app. Du kan også bli produkteier, som er kontaktpersonen mellom utviklingsteamet og kunden.

Med programmeringsbakgrunn er det veldig mange ting innenfor IT som du kan bli god i. Så du kan drive med drift av IT-systemer eller sikkerhet av IT-systemer.

Du kan også jobbe innenfor andre yrker, hvor det kreves programmering. Det finnes muligheter for å jobbe med mikrokontrollere eller automasjonssystemer.

Hva tjener en systemutvikler?

– Lønn til systemutviklere varierer veldig. Det kommer an på om du har bachelor eller master, hvor mange års erfaring du har, om du jobber statlig, kommunalt eller privat, og om bedriften også gir bonuser. Så det er veldig mange faktorer som spiller inn.

Som oftest begynner man gjerne et sted mellom 580.000 til 680.000. Hvis du har jobbet i flere år, så kan du godt ha en årslønn på over 1 million.

Hvordan er sjansene for å få jobb som systemutvikler?

– Det trengs alltid systemutviklere, fordi teknologien går fremover og det kommer stadig nye ting. Jeg synes at det er gode muligheter for å få seg jobb, men du må vise at du har kompetanse og er en god utvikler.

Det er også slik at mange bedrifter leter etter flinke utviklere. Her gjelder det ikke bare å ha en fin CV med bachelor eller master på. Du må virkelig vise hva du er god til.