Systemutvikler

– Hver dag gir muligheter til å lære seg noe nytt, sier systemutvikler Kjetil Jacobsen Villanger.
Portrettbilde av systemutvikler Kjetil Jacobsen Villanger
Kjetil Jacobsen Villanger, 32 år
Systemutvikler
7Mountains, Bergen
Intervjuet er mer enn to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
«Mitt inntrykk er at mange tror yrket kun passer personer som er veldig flinke i realfag, men egentlig tror jeg yrket kan passe de fleste. »
― Kjetil Jacobsen Villanger
Intervju:
Sigrid Hegge Eriksen
Publisert: 10.03.2022
«Mitt inntrykk er at mange tror yrket kun passer personer som er veldig flinke i realfag, men egentlig tror jeg yrket kan passe de fleste. »
― Kjetil Jacobsen Villanger
«Man lærer ikke alt på utdanningen, så dette yrket krever at du klarer å lære ting på egen hånd også. »
― Kjetil Jacobsen Villanger

Hvorfor valgte du å bli systemutvikler?

– Det er litt tilfeldig at jeg gikk denne veien. Jeg studerte først en medieproduksjon-orientert bachelor og hadde lyst til å jobbe med noe skapende og kreativt. I løpet av studiet ble jeg eksponert for programmering gjennom web- og spillutvikling og skjønte etter hvert at man kan uttrykke seg kreativt gjennom kode også. Jeg er glad i å lære meg nye ting og nesten ingen andre fagfelt utvikler seg like raskt som fagfeltet programmering. Hver dag gir muligheter til å lære seg noe nytt.

Image
Systemutvikler Kjetil Jacobsen Villanger sitter ved kontorpulten og jobber med koding på skjermen. Det er store vinduer med utsikt til et fint fjell i bakgrunnen.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber med å lage verktøy for mediebedrifter, noe som kalles nyhetsrom-systemer. Mediebedrifter retter seg mot mange ulike plattformer og vårt system gir dem mulighet til å samle plattformene i en skybasert webapplikasjon. Selv jobber jeg fullstack med web- og mobilutvikling.

Arbeidsdagen varierer veldig ut fra hvilken del av prosjektet jeg er på. I startfasen vil det være en del flere møter der vi prøver å kartlegge prosjektet og brainstorme rundt det. En viktig del av jobben går ut på å sette seg inn i brukerens behov, dette for å kunne lage en best mulig tilpasset løsning.

Når vi er i gang med et prosjekt vil de aller fleste arbeidsdagene starte med at jeg oppdaterer meg på hva som har skjedd det siste døgnet, hva andre har gjort og så videre. Videre prøver jeg å få kartlagt hva jeg skal gjøre i løpet av arbeidsdagen. Deretter setter jeg i gang med å skrive kode og programmere. Siden jeg for det meste jobber med web- og mobilteknologi foregår det meste av arbeidet innenfor JavaScript-baserte rammeverk. Når en løsning er utviklet, går det mye tid til testing og kvalitetssikring. En sjelden gang hender det at jeg må gå tilbake for å gjøre noen endringer.

Arbeidstiden er i utgangspunktet fleksibel. Nå har vi endelig kommet ordentlig tilbake på kontoret, men samtidig har vi fortsatt muligheten til å jobbe hjemmefra eller andre steder. Jeg trenger bare PC-en. 

Hva kreves for å kunne jobbe som systemutvikler?

– Dette er et veldig variert yrke, derfor er det ikke så lett å svare på hva som kreves av utdanning. Jeg tok selv master i informasjonsvitenskap på UiB. Bare i Bergen har du flere studier man kan gå for å bli systemutvikler, som informatikk og informasjonsteknologi. Man kan også gå kognitiv vitenskap eller informasjonsvitenskap, og jeg har registrert at det er flere andre utdanninger som tar inn utviklingsrelaterte fag.

Man lærer ikke alt på utdanningen, så dette yrket krever at du klarer å lære ting på egen hånd også. Det finnes flinke utviklere som er selvlært. Det er høy etterspørsel etter dette yrket og man kan lære seg utrolig mye via selvstudier på nettet. Det er derfor mulig for noen å få jobb uten formell utdanning, men en utdanning vil være en fordel da du kan bygge nettverk, tette kunnskapshull og få deg på toppen av intervjubunken.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Mitt inntrykk er at mange tror yrket kun passer personer som er veldig flinke i realfag, men egentlig tror jeg yrket kan passe de fleste. Man kan for eksempel komme langt med kreative ferdigheter eller gode samarbeidsevner. Det kan være vanskelig å trives i yrket dersom du ikke er glad i problemløsning, man møter utfordringer der man må sette seg inn i nye ting hele tiden.

Som systemutvikler tror jeg det er en fordel å være interessert i teknologi og å være nysgjerrig på hva som skjer innenfor fagfeltet. Dette yrket er såpass bredt og man kan jobbe innenfor de fleste bransjer, derfor tror jeg det kan passe til mange mennesketyper og folk med ulik erfaring. En kombinasjon av ulike utdanninger og erfaringer kan være gull verdt. Dersom du vurderer videreutdanning innen programmering, bør du absolutt gå for det, spør du meg. 

Hva liker du best med å være systemutvikler?

– Jeg er veldig glad i å jobbe på prosjekter sammen med andre og å skape ting sammen. Noe av det jeg liker best er når jeg klarer å finne en løsning på en vanskelig oppgave. Det er også givende å forstå en brukers behov og klare å lage løsninger som forenkler deres hverdag. Jeg liker også godt at jeg kan bruke kompetansen min i nesten hvilken som helst bransje. 

Hva liker du minst?

– Det kan bli mange timer foran en skjerm, og særlig de dagene man ikke har så mange møter kan det bli litt mye stillesitting.

Image
Systemutvikler Kjetil Jacobsen Villanger sitter foran to PC-skjermer og skriver koder. Han sitter med ryggen til ved en kontorpult i et åpent kontorlandskap.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Nesten alt blir i dag digitalisert, så mulighetene er i grunn uendelige. Du kan jobbe med alt fra mobilapplikasjoner, til biler eller droner.

Hva kan man forvente i lønn som systemutvikler?

– Det varierer veldig med alt fra 500 000 til 1 000 000 i året, og for noen er det mer.

Hvordan er sjansene for å få jobb som systemutvikler?

– Jeg tror helt ærlig det ikke er mange yrker som gir bedre sjanser for jobb, særlig i de store byene. Det er stor etterspørsel etter utviklere og slik verden digitaliseres, vil ikke etterspørselen gå ned med det første.

Tilhørende utdanninger

Informasjons- og datateknologi

Informasjons- og datateknologi (IT) er et bredt fagområde som omfatter bruk av datamaskiner, programvare, nettverk og annen teknologi for å lagre, behandle, overføre og manipulere informasjon.

Finn studier
IT, utvikling og programmering

Forskjellige fagskoleutdanninger innen webutvikling, både med tanke på design, programmering, frontend - og backend utvikling.

Finn studier
Dataingeniør

Dataingeniørutdanningen er et yrkesrettet studium innen informasjons- og datateknologi.

Finn studier
Informatikk

Informatikk, også kalt computer science, er det som står bak alt av programvare.

Finn studier