Styrmann

Hvorfor valgte du å bli styrmann?

− Jeg har vært vant til båt helt siden jeg var liten gutt, og interessen for sjølivet har alltid vært der. I starten var jeg mest opptatt av fiske, og derfor tok jeg fagbrev som fisker. 

Etter lærlingtiden fikk jeg et ønske om å jobbe med sjøfart. Jeg syntes styrmannsyrket virket spennende og utfordrende, og derfor bestemte jeg meg for å videreutdanne meg ved teknisk fagskole.

Image

Foto: privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Jeg jobber vanligvis fem uker om bord på båten og har deretter fem uker fri. Mot slutten av året når vi har lite kvote igjen, blir det mindre fiske, så hvor mye vi er ute på havet, kan variere. 

Vi er som regel mellom ni og ti mann ombord. Det er bare kapteinen og jeg som har rene navigatørroller. Kapteinen er øverstkommanderende, mens jeg er nestkommanderende. Hele mannskapet jobber tett sammen som et team.

Båten jeg jobber på, er 28 meter lang og ni meter bred – en forholdsvis liten båt i fiskerisammenheng. Arbeidsdagen kan variere, men i hovedsak går vi vakter og leter etter fisk. 

Når kapteinen er ferdig med sin vakt, overtar jeg. Vi fisker med snurrevad som er en type not som dras langs bunnen og fanger fisk. Den kan i stor grad sammenlignes med en trål. 

Vi fisker hovedsakelig torsk, sei og hyse, men får også inn andre arter som tas vare på og selges videre. Fangsten leveres som regel til en fryseterminal i Tromsø, men vi har også levert i Ålesund og Sortland.

Arbeidet avhenger mye av sesong, værforhold og hvor i landet vi befinner oss. Som regel er det best fiske fra januar til april. Men det er også den tiden hvor det gjerne er det dårligste været. 

Vi fisker både langs kysten av Nord-Norge og i Nordsjøen. Noen ganger har vi lange transportetapper uten fangst, for eksempel mellom Tromsø og Bjørnøya. Hvis været er dårlig, søker vi gjerne til land, og da bruker vi tiden på vedlikehold og reparasjoner om bord.

Når jeg har vakt, står jeg i styrhuset og styrer båten. Mannskapet på dekk håndterer nota, og vi holder kontakt via radiokommunikasjon. Av og til oppstår det situasjoner som gjør at arbeidsdagen blir litt annerledes. Det hender for eksempel at nota revner, og da må vi reparere den. Det kan også skje at en teknisk komponent ryker, og da må vi stoppe arbeidet for å fikse problemet før vi kan fortsette.

Hva kreves for å kunne jobbe som styrmann?

− Man må ha fagbrev som fisker eller matros i bunn. Deretter kan man ta en toårig dekksoffiserutdanning ved en fagskole. Så må man ha seilingstid, eller det vi gjerne kaller «kadettid», der du er om bord på en båt og får opplæring. 

Jeg tok først fagbrev som fisker. Deretter gikk jeg to år på teknisk fagskole i Bodø. Så hadde jeg praksis som styrmann i et halvt år. Etter dette halve året kunne jeg kalle meg styrmann. 

Styrmann er for øvrig en fellesbetegnelse for både styrmann, overstyrmann, førstestyrmann og andrestyrmann. Hvis det er flere styrmenn på en båt, deles det gjerne inn på den måten slik at det blir klart hvem som har det øverste ansvaret. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Yrket passer for deg som er nøye, tålmodig, sikkerhetsbevisst og har en sterk ansvarsfølelse. Det er også en fordel å ha gode lederegenskaper og kunne ta beslutninger under press.

Hvis man lett blir sjøsyk, passer det naturligvis dårlig å jobbe på havet. Utover det finnes det ingen bestemt type person som det passer eller ikke passer for – det viktigste er at man trives med livet om bord og har interesse for sjøfart.  

Hva liker du best med å være styrmann?

− Jeg liker best når været er godt og vi får mye fisk. Da er stemningen om bord god, og alle jobber bra sammen. Det er en god følelse når alt fungerer som det skal og dagen flyter som planlagt.

Hva liker du minst?

− Når fangsten uteblir og vi har lange perioder med dårlig vær, kan jeg bli lei.

Image

Foto: privat

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Etter styrmannsskolen kan du jobbe på nær sagt hvilken som helst båt i hele verden – cruisebåt, lastebåt, tankbåt eller ferge. Mulighetene er mange.

En naturlig vei videre er å gå fra styrmann til kaptein. Det krever mye erfaring og de rette personlige egenskapene, for det innebærer stort ansvar – både for driften om bord, mannskapet og, i vårt tilfelle, for å finne fisk. Den teoretiske utdanningen er den samme, men etter hvert som man får mer fartstid og erfaring, kan man søke om større sertifikater. Hvor store båter man kan jobbe på, varierer med sertifikatnivået. Alle som er kaptein, har tidligere vært styrmann.

Noen som får familie, velger å gå i land. Man kan begynne som lærer i fiskerifag eller på matroslinja ved teknisk fagskole. Andre får jobb på landsiden i et rederi, for eksempel som teknisk inspektør. Det finnes mange retninger å utvikle karrieren i for dem som har erfaring fra sjøen.

Hva tjener en styrmann?

− Det varierer veldig. På fiskebåt kommer det an på hvor mye fisk man får i løpet av et år. Mange tror at fiske er veldig lukrativt, men de siste årene har det vært en nedgang. Kvotene er lavere, så vi har mindre fisk vi har lov til å fange. 

Tariffen vår bestemmer hvor stor prosentandel av fangstverdien som går til mannskapet, og hvor mye hver enkelt får ut fra stillingen sin. Hvis det er et dårlig år, tjener man bare den garantilønnen som er fastsatt i tariffen. Men på et svært godt år kan en styrmann på de største og beste fiskebåtene tjene opp mot to millioner kroner. Dette er ikke representativt for styrmenn på andre fartøy der lønnen er en del lavere enn dette.

Hvordan er sjansene for å få jobb som styrmann?

− Akkurat nå er det en liten nedgang i fiskeriet, og noen båter har flere folk enn det som trengs. Derfor er det ikke så lett å få jobb på fiskebåt for tiden. I andre deler av bransjen er det derimot stor etterspørsel, særlig innen fergefart og offshore i oljenæringen.