Styrmann

– Som styrmann må man være tilpasningsdyktig og åpen for å treffe nye mennesker, sier Reidar.
En mann i offiseruniform. Han sitter i en stol på brua på en båt. Han smiler til kamera.
Reidar Fredrik Frydenlund, 28 år
Styrmann
Hurtigruten
«Å jobbe som styrmann passer for de som vil ha utfordringer i hverdagen.»
― Reidar Fredrik Frydenlund
Tekst og foto:
Sylwia Sørensen
Publisert: 13.11.2023
«Å jobbe som styrmann passer for de som vil ha utfordringer i hverdagen.»
― Reidar Fredrik Frydenlund
«Om høsten og vinteren er det mye dårlig vær, og det gjør jobben mer krevende.»
― Reidar Fredrik Frydenlund

Hvorfor valgte du å bli styrmann?

Jeg valgte å bli styrmann fordi jeg ville gjøre noe annerledes. Jeg kommer fra Oslo, og det å være sjømann er ikke så vanlig når man bor der. Samtidig hadde jeg en interesse for sjøfart og båter. Det virket spennende å kjøre båt, og oppleve noe litt annerledes.

Å jobbe på Hurtigruten har vært en drøm siden jeg fikk vite hva Hurtigruten er.

Image
En mann i svart offiseruniform. Han står på brua på en båt.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

Som styrmann jobber man turnus. Turnusen varierer fra rederi, type båt og hvilken fart båten går i. Her i Hurtigruten jobber vi tre uker på og tre uker av.

Alle styrmenn har vakt på broa. Hvor mange timer vakt man har varierer også etter hva slags type båt man er på. Noen steder jobber man seks timer på, seks timer av. Andre steder er det fire timer på og åtte timer av. I Hurtigruten går vi fem timer på og syv timer av, syv timer på og fem timer av. Til enhver tid er minimum to styrmenn på vakt.

En vanlig arbeidsdag er stort sett rutinepreget, og inneholder mye båtkjøring. 90 prosent av tiden kjører vi på autopilot, og passer på at autopiloten gjør som den skal. I de resterende 10 prosentene av tiden er det vi som styrer til og fra kai, og i veldig trange farvann.

Det kan oppstå uforutsette hendelser med passasjerer, med last, dårlig vær og andre ting som gjør at man må planlegge dagen på en helt annen måte.

Været har også stor innvirkning på hvordan hverdagen vår blir. Om høsten og vinteren er det mye dårlig vær, og det gjør jobben mer krevende. Da er det mye bevegelse i båten, og mer utfordrende å kjøre til og fra kai. Man merker på kroppen når det er dårlig vær. Det tar på kreftene, og man blir mer sliten.

I denne jobben kommer sikkerheten alltid først. For eksempel går vi gjennom sjekkliste for alle operasjoner. Vi gjør det for å sikre at ingenting blir glemt eller utelatt. Vi planlegger og gjennomfører øvelser, og har sikkerhetsopplæring på mannskap. Vi sørger også for at vedlikeholdet på alt sikkerhetsutstyr til enhver tid er i orden.

Som styrmann på passasjerbåt prater jeg en del med passasjerene. De har mange interessante spørsmål. Vi har reisende fra hele verden, så det er veldig givende å kunne høre deres historier og la dem fortelle om sine opplevelser langs kysten med oss i Hurtigruten.

En del av jobben min er også administrativt. Som styrmann har man ansvar for å holde alle nautiske publikasjoner oppdatert. Papirkartene rettes hver 14. dag, og de elektroniske kartene oppdateres hver uke.

Jeg har også instruktøransvar på kadetter og har opplæring på nytt mannskap.

Hva kreves for å kunne jobbe som styrmann?

Hvis man ønsker å bli styrmann er det to veier å gå. Man kan gjøre som meg og gå yrkesfag på videregående. Jeg gikk teknologi- og industrifag på første året, og maritimt fag på andre året. De to årene på skole ble etterfulgt av to år som lærling. Etter det tar man fagprøve som matros, eventuelt som fisker. For å bli styrmann går man videre på dekksoffiserutdanning på teknisk fagskole. Jeg gikk på fagskolen i Ålesund.

Utdanningen er krevende. Det er mye matematikk og fysikk, men så lenge man vil, så klarer man det. Man må være innstilt på å jobbe hardt og være målrettet.

Etter to år på fagskolen blir man kadett, og seiler ett år for å løse sertifikat. Det tar veldig lang tid å lære seg å kjøre båt, og det tar lang tid å bli god. For meg var det en stor opplevelse da jeg fikk begynne å kjøre båt og fikk legge til og fra kai. Når man har sertifikat, kan man begynne å søke styrmannsjobber.

Den andre veien til styrmannsyrket er å gå høgskole. Først går man tre år på videregående og så tar man en treårig bachelorgrad. Etter studiet seiler man ett år som kadett før man får sertifikatet. Man får det samme sertifikatet uansett om man går høgskole eller fagskole, og man kan da søke seg styrmannsjobber.

For min del var yrkesrettet vei det beste. Jeg hadde arbeidserfaring før jeg begynte på styrmannsskolen, og kunne relatere en del ting til utdanningen som jeg hadde lært som lærling.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

Å jobbe som styrmann passer for de som vil ha utfordringer i hverdagen. I dette yrket må man være besluttsom. Man må også kunne tenke på flere ting samtidig. På havet må man tenke fremover i tid, se situasjoner som kan oppstå, og reagere.

Som styrmann må man være tilpasningsdyktig og åpen for å treffe nye mennesker. Det er viktig å høre på, og forstå andre folk. Siden man jobber turnus og er så mye borte, er man mer sammen med kollegaene sine enn man er med familien.

Kommunikasjon er veldig viktig i jobben. Når man jobber på passasjerbåt, har man kontakt med passasjerer også, og må forholde seg til mange forskjellige typer mennesker og kulturer.

Som styrmann jobber man turnus. Hvordan turnusen er organisert kommer litt an på hva slags type båt man er på. I mitt tilfelle jobber jeg tre uker på og tre uker av. Derfor er det en god jobb hvis man liker å ha mye fri.

Jeg tenker at dette yrket passer dårlig til de som er glad i å være mye hjemme.  I de fleste styrmannsjobber er man borte stort sett et halvt år.

Du må også tåle dårlig vær på havet. Hvis man blir lett sjøsyk, er det veldig vanskelig å ha jobb på båt.

Hva liker du best med å være styrmann?

Det aller beste med jobben er å kjøre båt og treffe mange flotte mennesker.

Jeg liker også å vite at man alltid har et mål å strekke seg etter. Man starter sin karriere som andrestyrmann, og jobber for å bli førstestyrmann. Når man har blitt førstestyrmann, er neste steg å bli overstyrmann. Etter det kan man bli kaptein. Det er fint at man alltid har et mål å jobbe mot.

Hva liker du minst?

Det største minuset med denne jobben er at man er mye borte. Man går glipp av en del ting som skjer hjemme, bursdager og andre store ting.

Image
En mann i offiseruniform ser på et sjøkart. Han er på en båt.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

Som styrmann har man et hav av muligheter. Jeg jobber på passasjerbåt, men det finnes mange andre typer båter. Man kan finne jobb på lastebåter, ferger som krysser fjordene langs kysten, servicebåter, supplybåter og seismikkbåter.

Hvis man ønsker å få seg jobb på land, er det også mange muligheter med den utdanningen som jeg har. Man kan jobbe både i Sjøfartsdirektoratet og på rederikontor.

Hva tjener man som styrmann?

Det er veldig variabelt, og det kommer an på hva slags type båt man jobber på. Men jeg vil si at man som helt nyutdannet juniorstyrmann kan forvente en startlønn fra 500 000 kroner og oppover.

Hvordan er sjansene for å få jobb som styrmann?

Nå er sjansene veldig gode. Det er faktisk skrikende behov etter nye sjøfolk. Det er mange rederier som produserer båter, og de trenger flinke folk til å bemanne dem.

Kanskje får man ikke drømmejobben med en gang. Men den kommer så lenge man er tålmodig og tar de mulighetene som byr seg. Da jeg fikk mitt første styrmannssertifikat i 2017, begynte jeg å vikariere på ferge. Jeg seilet meg til en fast stilling der. Men for to år siden fikk jeg jobb på Hurtigruten, som er min drømmejobb.

Tilhørende utdanninger

Matrosfag

Du får for operativ drift, laste- og lossearbeid og vedlikehold på skip og flytende installasjoner.

Finn studier
Dekksoffiser

Du lærer om regler som er beskrevet i internasjonal norm for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk (STCW konvensjonen).

Finn studier
Maritime navigasjonsfag

Du lærer om navigasjon, maritim kommunikasjon, skipssystemer, skipsadministrasjon og ledelse.

Finn studier