Styrmann Håvard Karlsen i redningsutstyr på skøyta.

YrkesintervjuStyrmann favoritt ikon

– Redningsselskapet går ut når andre fartøy går i havn. Jeg tror bestemt at alle er glade når vi kommer, sier Håvard Karlsen.

Håvard Karlsen
33 år
Styrmann
Redningsselskapet, Stasjon Oscarsborg

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Helt fra ungdomsskolen visste jeg at jeg ville gå den maritime veien. Jeg har vokst opp ved sjøen, bestefar var kaptein og min far jobbet i Nordsjøen. Vi har feriert mye på sjøen og det føltes naturlig å velge sjømann som yrke. Jeg begynte som matroslærling og har gått gradene til styrmann. Etter åtte år på tankbåt i Nordsjøen og utenriksfart, hvor hver dag var forutsigbar og lik den forrige, søkte jeg en styrmannsstilling på en redningsskøyte. Jeg aner ikke hva arbeidsdagen om bord bringer, og det passer meg veldig bra.

img_0817.jpg

Styrmann Håvard Karlsen sitter i rorhuset på redningsskøyta, han holder i spakene som styrer båten.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg har fast stasjon på Oscarsborg i indre Oslofjord. Vi er tre stykker om bord; skipsfører, styrmann og maskinsjef. Som styrmann er jeg ansvarlig for vedlikehold og ettersyn av utstyr på dekk. Det spesielle ved å jobbe på redningsskøyte er at jeg også er redningsmann og dykker. På sjøen bytter skipsfører og jeg på å navigere. Den som ikke styrer følger med i kart, radar, tar telefoner, holder radiokontakt med mere. 

Jeg jobber to uker på og to uker av. Når jeg er på jobb er jeg i beredskap hele døgnet. I utgangspunktet har vi en hviletid på ti timer, men dersom vi får inn nødoppdrag gjelder ikke hviletiden. Redningsskøyta er utstyrt nesten som en ambulanse med blant annet akuttbag, hjertestarter, oksygen og medikamenter. Vi kan dermed være en “first responder” og utføre livreddende førstehjelp og frakt av pasienter til land hvor ambulansen venter.

I løpet av året har vi over 600 oppdrag, og om sommeren har vi det mest travelt. Det er alt fra motorstopp til akutte hendelser hvor det står om liv, og jeg har vært med på både hjertestans og drukning. Kystradioen, hovedredningssentralen, nødetater eller havaristen selv tar kontakt med oss. Det vanligste vi gjør er å slepe båter med motorstopp til nærmest havn. Når vi rykker ut vet vi noenlunde hva vi skal ut på, men opplysningene kan fort forandre seg underveis. Å få oppgitt feil posisjon skjer og det kan være kritisk i en nødssituasjon.

I og med at vi kun er tre om bord må vi trå til og hjelpe hverandre. Vi blir som en familie. Jeg jobber med et fast team og vi kjenner hverandres styrker og svakheter. Etter tøffe oppdrag kan vi bearbeide våre erfaringer med fagfolk fra helsetjenesten. Det holder ofte med at vi tre om bord har en lang samtale etterpå. Vi får tømt oss og snakket ut. Ved større hendelser hvor flere etater er innblandet kan det bli en debrif med de aktørene som har vært med.

Når vi ikke er på oppdrag ligger vi i beredskap på Oscarsborg og venter på oppdrag. Arbeidstiden går blant annet med til øvelser, fysisk trening, vedlikehold av redningsskøyta og hvile. Om vinteren når det er stille bruker vi tiden på interne og eksterne øvelser med nødetatene brann, helse, politi og redningshelikopter. Men også trening og oppfriskning av kunnskap for å være godt rustet for en ny sesong.

fb_img_1494517317225.jpg

En redningsøvelse for styrmann Håvard Karlsen. Han heiser en havarist om bord i en rib.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg tok grunnkurs elektro, Vk1 Sjøfartsfag og gikk to år som matroslærling på tankbåt. Jeg fikk fagbrev som matros og fortsatte på maritim fagskole i to år. Så jobbet jeg seks måneder effektivt om bord som kadett og etter det jeg løste jeg ut dekksoffiser sertifikat klasse 3. I Redningsselskapet er kravet dekksoffiser sertifikat klasse 3. Jeg har utdanningen til å bli kaptein, og det kan jeg bli hvis jeg ønsker det. Jeg gikk den yrkesfaglige veien, men du kan også ta allmennfag videregående, deretter tre år på maritim høyskole og 12 måneder effektiv kadettid om bord på en båt. En annen mulighet er å ta utdanningen i forsvaret.

Som ansatt i Redningsselskapet får du kurs som redningsmann, dykker, søk- og redning, hurtigbåtkurs med flere. Alle på min vakt utdannet redningsmann. I Redningsselskapet er det ikke ett krav å være dykker. Men du må være komfortabel i og under vann.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Er du ikke tilpasningsdyktig så passer det ikke. På enkelte skøyter bor og lever du om bord under små forhold. Hvis du ikke er sjøsterk kan det bli veldig slitsomt å jobbe til sjøs.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg er stolt over jobben i Redningsselskapet og spesielt glad i friheten ved å kunne styre arbeidsdagen min selv når vi ikke er på oppdrag. Da driver jeg med vedlikehold, trening, hvile og kanskje en kaffe i sola. Jeg liker spenningen, variasjonen og det uforutsigbare ved jobben. Også møtet med mange forskjellige folk. Vi utgjør en forskjell, og jeg gjør en viktig jobb.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Bakdelen kan være å jobbe turnus og gå glipp av det som skjer hjemme.

styrmann_bilde_med_helikopter.png

Redningsskøyte på oppdrag med et helikopter svevende over.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du må være god på samarbeid og kunne fungere godt i et team. Kreativitet er viktig fordi alle oppdrag og måten de løses på er ulike. Tålmodighet er en dyd. Det skjer ikke noe hele tiden og du bør være flink til å bruke ventetiden. En skøyte med mye utstyr krever at du er litt teknisk og fingernem. Du bør også like at du ikke vet hva dagen bringer og ikke minst være i god fysisk og psykisk form.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som styrmann kan du jobbe på alle typer skip. Med styrmannsutdanning kan du bli overstyrmann og kaptein etter å ha gått gradene. De fleste styrmenn jobber til sjøs, men noen går også i land. Litt avhengig av utdanning så kan du for eksempel jobbe i landbaserte maritime bedrifter, på rederikontor, innen forsikring, Norske Veritas, havnevesenet, kystovervåkning og radio.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– I Redningselskapet ligger tjener en styrmann cirka 600 000 kroner i året. Dette er noe lavere enn styrmann i andre rederier. Men jeg liker å si at Redningsselskapet betaler best i form av opplevelser.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det har vært en nedgang de siste årene med utflagging, men det kan virke som det er på vei oppover igjen.

Tekst:
Bente Haraldstad Delmas
    • Jeg aner ikke hva arbeidsdagen om bord bringer, og det passer meg veldig bra.
    • Hvis du ikke er sjøsterk kan det bli veldig slitsomt å jobbe til sjøs.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser