Støper

Hvorfor valgte du å bli støper?

– At jeg ble akkurat støper, var litt tilfeldig. Jeg var ferdig i førstegangstjenesten og på utkikk etter jobb, da fikk jeg høre av en kamerat at de skulle ansette flere folk på Furnes jernstøperi. Jeg søkte på jobben og fikk den.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jobben min består av å støpe flytende jern i formkasser med sand. Mesteparten av produksjonen er kumlokk, rammer og rister.

Det første jeg gjør er å måle temperaturen på jernet, slik ar den er riktig før det kjøres over en ny øse med jern. Så er det vedlikehold av støpestein og stopper. Da hogger jeg ut stein og ildfast masse og rengjøre. 

Etter det kan jeg legge filt under ny stein, og blande ildfast masse med riktig mengde vann. Jeg fyller rundt støpestein slik at den blir støpt fast, setter inn en ny stopper, og setter på svak fyring som gradvis øker slik at det blir varmt og rødt før produksjonen kan starte. 

Da ber jeg om jern fra smelteovnen med riktig analyse og temperatur på jernet til produksjonen. Når jernet er tømt over til støpeautomaten, kan produksjonen starte. Støpeautomaten er en holdeovn på cirka syv-åtte tonn, hvor jernet oppbevares, og blir fylt fra støpeautomaten til formkassene. Det blir notert støpetid, jerntemp og klokkeslett på hver ny serie og ny øse. Hver formkasse må støpes med riktig temperatur og støpehastighet for å unngå at det skal bli vrak. 

For å klare å få til produksjonen trengs det en del vedlikehold både før og etter. Vedlikeholdet består av å smøre flere punkter, rengjøre vannfilteret, nitrogenfiltre, laserfilter, skifte reimer og kalibrere ymping. Ymping er noe vi tilsetter jernet, så det ikke skal bli sprøtt og unngå sugning. Rengjøringen består av å ta opp ildfast masse, slagg og jernsøl rundt støpeautomaten.

Hva kreves for å kunne jobbe som støper?

– Selv hadde jeg kun et år på yrkesskole innen sveis og konstruksjon, ingen annen utdanning. I dag kan man ta støperifag på videregående og være lærling, slik at man kan ta fagbrev som støpearbeider/industriarbeider.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Dette yrket passer for de som er tålmodige, kreative, løsningsorienterte og som tåler stress på en god måte. Det er også viktig å være nøyaktig og presis, for eksempel for å klare å holde riktig temperatur på jernet. 

God konsentrasjon er også viktig, da det kan oppstå farlige situasjoner med varmt, flytende jern. Ellers burde man tåle en god del varme, fordi det kan bli veldig varmt. 

Man må være fleksibel, siden man jobber skift, med dagskift og kveldsskift annenhver uke. Man må også kunne være tilgjengelig for eksempel hvis jernet må støpes ut til riktig nivå til neste dags produksjon, eller hvis det er andre ting som må være i orden. 

Det å være interessert og åpen for å innhente ny kunnskap gjennom ulike kurs er også en viktig del av jobben.

Hva liker du best med å være støper?

– Det er veldig morsomt og spennende å støpe, spesielt hvis noe uforutsett skjer, for eksempel ved produksjon av nye modeller. Hver dag er ny og aldri lik, det kan skje noe uventet som man må håndtere fordi produksjonen må gå.

Hva liker du minst?

– Det jeg liker minst med jobben, er at det til tider støyen og røyken, samt at vi jobber i skift.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes et fåtall av andre jernstøperier i landet som produserer andre varer. Som støper får man mye erfaring innen støperier, men også andre kvalifikasjoner og kunnskap som man kan ha bruk for i ulike industribedrifter og innen mekaniske yrker.

Hva kan man forvente i lønn som støper?

– For støpere som jobber to skift, er det vanlig å ha en lønn på rundt 500 000–600 000 kroner.

Hvordan er sjansene for å få jobb som støper?

– Sjansene for å få jobb som støper har stagnert noe de siste årene, da det er få støperier igjen i Norge. Men samtidig er det fortsatt behov for ny arbeidskraft når folk slutter av ulike grunner.