Støper

Når Trygve støper klokker skal de ikke bare se fine ut, de skal også ha riktig klang.
Støper Trygve Grønstad. Portrett.
Trygve Grønstad, 59 år
Støper
Ole Nauen Klokkestøperi AS
Intervjuet er mer enn to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
«Det morsomste er å polere klokkene, og se at de blir blanke og fine. »
― Trygve Grønstad
Tekst og foto:
Hege Enersen Bjerkelien
Publisert: 31.05.2022
«Det morsomste er å polere klokkene, og se at de blir blanke og fine. »
― Trygve Grønstad
«Det er viktig å ha litt ro. Slurv og hastverk funker ikke i denne jobben.»
― Trygve Grønstad

Hvorfor valgte du å bli støper?

– Jeg jobbet som blikkenslager før, men ble permittert. Broren min jobbet her på klokkestøperiet, så han skaffet meg en jobb her og siden har jeg blitt.

Image
Støper Trygve Grønstad holder på med å støpe i bronse. Han står over en stor smeltekjele med smeltet bronse som flammene står av. Trygve har på seg verneklær. Dette er et visir foran ansiktet, hansker av kevlar som tåler den høye varmen og en hel drakt i samme materiale.

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Jeg jobber med å støpe ting i bronse, og klokker er det vi støper aller mest av. Det kan være skipsklokker, kirkeklokker, gårdsklokker, klokkespill og småklokker. Vi lager også andre ting i bronse, slik som minneplaketter, navneplaketter, statuetter, og en del andre små ting. Vi lager alt det kundene måtte ønske.

For å kunne støpe noe må jeg først lage en modell, for å så lage en form av sand. For å lage klokker trenger jeg både en innvendig og en utvendig form, og vi bruker en slags sjablong til å lage formen på klokka. Hvis klokka skal ha en eller annen form for tekst eller dekor, lager vi det i voks og plasserer det på sandformen.

Vanligvis bruker jeg omtrent en uke til å lage forskjellige former. Det blir veldig mye sandsøl av formene, så det er mest effektivt å samle opp disse jobbene og lage mange samtidig.

Når formene er herdet, er det tid for å støpe. Metallet smeltes på 1000 til 1200 grader før det helles ned i støpeformen, og etterpå må bronsen få kjøle seg ned. Denne prosessen går ganske fort.

Når bronsen er kald, må vi skille den fra formen, det innebærer rett og slett å slå i stykker sandformen som tok så lang tid å lage. Her gjelder det å slå på riktig sted så ikke noe blir ødelagt, det er ikke noe gøy å måtte lage alt på nytt.

Etter at formen er fjernet er det fortsatt litt jobb med produktet, det er nemlig ikke særlig blankt på dette tidspunktet. Derfor blir produktet sandblåst og pusset til det er blankt og fint.

De klokkene som skal brukes til å spille, må ha den rette tonen, og det kommer ikke helt av seg selv. En klokke må stemmes etter at den er støpt, og det gjør vi også her på støperiet, riktignok ikke av meg men en kollega. En slik klokke blir alltid laget litt tykkere enn den skal være, når man stemmer den blir den dreid på innsiden til klangen er riktig. Tonen kommer an på størrelsen på klokken.

Utenom selve produksjonen, medfølger det en del rydding og feiing, det blir mye støv og sand her inne på verkstedet, spesielt når jeg lager sandformer.

Hva kreves for å kunne jobbe som støper?

– Selv gikk jeg inn i yrket uten fagbrev eller utdannelse for akkurat dette, men jeg hadde jo erfaring fra annet praktisk arbeid med metall. Man kan ta fagbrev som støper, men ikke som klokkestøper.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Jeg tror nok at yrket passer best for de som har mye tålmodighet. Det er viktig å ha litt ro. Slurv og hastverk funker ikke i denne jobben. For eksempel må modellen lirkes ut av sanden, og noen av produktene kan også være ganske skjøre. Selv har jeg stor tålmodighet, men selv jeg kan komme med noen gloser en gang iblant når en jobb har gått helt i dass.

Ellers trenger man ganske god fysikk, jeg står, går eller løfter det meste av tiden, og selv med mye bra løfteutstyr kommer jeg ikke utenom å bruke egen muskelkraft.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det er gøy å pusse klokkene og se dem bli blanke og fine. Jeg liker også å få til oppgaver som har vært vanskelige å løse.

Hva liker du minst med jobben din?

– Når jeg har jobbet med å lage former i flere dager kan jeg bli litt lei av det.

Image
Støper Trygve Grønstad bruker sand når han skal lage støpeformer. Han har ikke på seg verneklær, men vanlige arbeidsklær. Her står han ved  en maskin som slipper ut sanda fra et stor beholder. Sanda er blandet med produkter som gjør at den blir hard og holder formen under støping. Trygve holder hånda under  for å kjenne sanda.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes andre typer støperier her i landet, men det er ikke mange. Hvis man har jobbet som støper en stund og vil gjøre noe annet, så kan man fint bruke sin allsidige kunnskap innen andre typer mekaniske yrker og industri.

Hva kan man forvente i lønn som støper?

– Lønna er nok ganske lik som i andre industriyrker, og uten lederansvar eller skiftarbeid er det vanlig å ha en lønn på cirka 500 000.

Hvordan er sjansene for å få jobb som støper?

– Det er ikke så veldig mange støperier her i landet, men alle trenger folk i ny og ne. Her hos oss er vi en gjeng med godt voksne folk, og en dag må vi jo byttes ut.

Tilhørende utdanninger

Støperifag

Du får grunnlag for yrkesutøvelse innen forming og støping av komponenter og detaljer som inngår i annen produksjon.

Finn studier