Hvorfor valgte du dette yrket?

– På skolen hadde jeg lett for å lære. Det var realfagene som interesserte meg mest. På ungdomskolen var jeg mest opptatt av data, og tenkte å bli programmerer. Det som gjorde at jeg fikk interessen for biologi, var et kapittel om hjernen i en lærebok på videregående. Siden søkte jeg på studier innen dette faget, og tok etterhvert en master. Jeg skrev om trekkfuglen «tyvjo», som hvert år trekker til Svalbard. Jeg er interessert i dyr. Før jeg var ferdig med masteroppgaven min, kom jeg over en utlyst stilling som stipendiat. Denne stillingen gikk ut på å forske på svalbardrein. Midt i blinken for meg. 

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– De fleste av mine arbeidsdager tilbringer jeg på kontoret. Foran en pc-skjerm eller to. Jeg er knyttet til universitetet i Ås, og har kontor der. Et par dager i uka har jeg hjemmekontor. Det er forskning jeg driver med. Mye av jobben min består i å analysere data. Dette er opplysninger vi har samlet inn under feltarbeid. Jeg leser også mye artikler som er relevant for mitt arbeid. Disse artiklene er skrevet av andre forskere fra hele verden. Det er viktig å samle informasjon. Forskere lærer mye av hverandre. En stor del av arbeidet består i å skrive artikler selv. Disse handler om den forskningen jeg driver med. Artiklene publiseres i akademiske tidsskrifter. Til slutt samles artiklene mine i et verk. Det er denne samlingen som blir min doktorgradsavhandling. På kontoret i Ås er vi en liten gjeng på tre stykker som holder på med det samme. Ellers jobber jeg mye alene hjemme. Jobben min er fleksibel, men krever til gjengjeld selvdisiplin.

To ganger i året reiser jeg til Svalbard. Det er her jeg gjør feltarbeid, og møter dyra jeg forsker på, svalbardreinen. Dette er en underart av reinsdyr. Jeg forsker på hvordan klimaendringene påvirker dyra. Dette kan være litt av en cowboyjobb. Vi må nemlig fange dyra. Og de er jo ville. Vi bruker snøskuter og nett for å få tak i dem. Det er bare kalver og dyr som allerede er merket, vi fanger. Dyra blir veid og vi måler beinlengden deres. Vi sjekker også om de er gravide. Nye kalver blir merket. Vi kan også måle hvor stort energiforbruk de har. Da bruker vi tungtvann, som er helt ufarlig. Vi teller dyra, og samler inn kadavre. Alt det vi finner ut under feltarbeidet, prøver vi senere å sette i sammenheng. På Svalbard bor vi i en hytte i ødemarka. Der er det hverken vann, strøm eller mobildekning. En bra avbrekk fra kontorarbeidet. 

Hva kreves for å kunne jobbe i dette yrket?

– Når du jobber som stipendiat, er du på vei til å ta en doktorgrad. Vi kaller oss selv som oftest «doktorgradskandidat». For å ta en doktorgrad må du først ta en mastergrad. Ønsker du å ta en doktorgrad, må du gjøre det innen det faget du har studert. Ledige stillinger som stipendiat blir utlyst av universitetene. Finner du en stilling innen ditt fag, kan du søke. Man søker på samme måte som en vanlig jobb egentlig. Du må overbevise ledelsen om at du er den rette til jobben, med gode karakterer og riktige egenskaper. Det er ikke en jobb for alle. Å ta en doktorgrad krever at du har gode skoleevner. En må også være veldig utholdende og tålmodig. Det tar lang tid å komme i mål, og det er mye arbeid. Normalt tre år etter en mastergrad. En forsker må tenke kritisk, ha evne til å reflektere og kunne se sammenhenger. 

Hvem passer ikke yrket for?

– Du må like teori og skolearbeid. Yrket passer ikke for deg som har vanskelig for å lære, skrive og lese. 

Image
Lisens
1

Hva liker du best ved yrket ditt?

– Det kuleste er feltarbeid. Jeg elsker å være ute, og sammen med dyr er dette et skikkelig høydepunkt. Ellers liker jeg fleksibiliteten jeg har i hverdagen. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Man kan av og til føle seg litt hjelpeløs. Det kan være noe jeg ikke får til, eller at jeg rett og slett mangler data for å gjøre jobben jeg skal. Det er frustrerende å stå fast. 

Hva slags type folk anbefaler du denne jobben for?

– Man bør ha lett for å lære. Det ligger mye skolearbeid, og mange år, bak en doktorgrad. Du må være utholdende, for dette er et maraton i utdannelse. 

Hvilke andre muligheter finnes i dette yrket? 

– De årene du er stipendiat, er det bare det du kan gjøre. Etter at du har bestått doktorgraden, finnes det mange muligheter. Det er riktignok ganske uforutsigbart hvilke stillinger som er tilgjengelige for deg og ditt fagfelt. Mange ønsker å jobbe videre med forskning. Da er man avhengig av at noen er villige til å sponse deg. Både private aktører og offentlig sektor kan gjøre dette. Mulighetene her er veldig uforutsigbare, og kommer mye an på hvilket fag du jobber med. For mange er  en stilling som professor det høyeste målet. Det kreves mange år med jobb for å komme helt dit. 10-15 år er ikke uvanlig. Ellers finnes det mange andre muligheter for en med doktorgrad. Dersom man studerer pedagogikk i tillegg til faget sitt, kan man få jobb som universitets- eller høgskolelektor eller lærer et annet sted. En del jobber med rådgivning. Mange private bedrifter er også ute etter dyktige fagfolk. 

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Tarifflønnen for stipendiater er 489 000 det første året. Dette øker med et par prosent hvert år. 

Hva er sjansene for å få jobb i dette yrket?

– Om du finner en ledig stilling som stipendiat innenfor ditt fagfelt, er veldig uforutsigbart. Etter doktorgraden vil du alltids finne en jobb. Spesielt innen undervisning finnes det en del muligheter. Dersom målet ditt er en stilling som professor eller førsteamanuensis, må du være klar for mange års usikkerhet før du er i mål. Dine muligheter kommer også an på hvilket fag du har studert. 

 

 

Tekst: Hege Enersen Bjerkelien

To ganger i året reiser jeg til Svalbard. Det er her jeg gjør feltarbeid, og møter dyra jeg forsker på, svalbardreinen.
Du må være utholdende, for dette er en maratonutdannelse.