Stipendiat

– Å få betalt for å fordype meg i et emne jeg selv er nysgjerrig på og har lyst til å forstå bedre, ser jeg på som et stort privilegium, sier stipendiat Ingrid Marie Myklebust.
Portrettbilde av stipendiat Ingrid Marie Myklebust. Hun står inntil en bokhylle med gamle lovbøker.
Ingrid Marie Myklebust, 28 år
Stipendiat
Juridisk fakultet, Universitet i Bergen (UiB)
Intervjuet er mer enn to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
«For å bli stipendiat må du ha fullført en mastergrad i det aktuelle fagfeltet.»
― Ingrid Marie Myklebust
Intervju:
Sigrid Hegge Eriksen
Publisert: 10.03.2022
«For å bli stipendiat må du ha fullført en mastergrad i det aktuelle fagfeltet.»
― Ingrid Marie Myklebust
«Jeg veldig glad i friheten jeg har i jobben min. Jeg bestemmer selv hva jeg skal jobbe med og hvordan jeg skal vinkle prosjektet mitt.»
― Ingrid Marie Myklebust

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg gikk på en forskerlinje da jeg skrev masteroppgaven min og der lærte jeg mye om vitenskapelig arbeid og hvordan rettsvitenskapelig forskning skjer. Jeg skjønte at jeg hadde lyst til å fordype meg enda mer etter masterstudiet. Samtidig fant jeg et tema og problemstillinger jeg hadde veldig lyst til å se nærmere på, finne ut av og skrive en avhandling om. Jeg har alltid likt å lese, skrive og fordype meg, og det kan man virkelig gjøre i denne jobben.

Image
Stipendiat Ingrid Marie Myklebust sitter til høyre ved et bord og lese i en gammel lovbok sammen med en kollega til venstre. Det er en pc på pulten sammen med to kaffekopper. I bakgrunnen er det en bokhylle fylt med gamle bøker.
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Stipendiatstillingen er en midlertidig stilling, ofte over fire år med 25 prosent pliktarbeid. Pliktarbeidet er for min del undervisning. Da leder jeg seminargrupper, veileder studenter med masteroppgaven deres eller sensurerer eksamen. Den andre, og største, delen av stillingen er arbeid med avhandlingen min. Jeg arbeider med skriftlige kilder, som lovtekster, tidligere dommer og annen litteratur, og bruker derfor mye tid på å lese. Noen stipendiater har prosjekt som krever at de drar på feltarbeid, gjennomfører intervjuer eller bruker tid på en lab. Noen reiser også på lange forskingsopphold i utlandet.

Resultatet av arbeidet skal lede til en avhandling. Noen velger å skrive artikler for å svare på problemstillingen, men det vanligste i juss er å skrive avhandlingen som en bok (en monografi). Uansett tar skrivearbeidet mye tid. Stipendiatstillingen min krever også at jeg tar 30 studiepoeng gjennom kurs i vitenskapelig arbeid og ulike andre forskningsrelaterte aktiviteter.

Jeg står veldig fritt til å styre arbeidsdagene mine selv. Som stipendiat leder jeg jo mitt eget prosjekt og jeg er selv ansvarlig for å finne ut hva som må gjøres, hva som er neste steg i prosjektet og gjennomføringen. Tidspunktet og formatet for undervisningen vil derimot være styrt av andre.

Hva kreves for å kunne jobbe som stipendiat?

– For å bli stipendiat må du ha fullført en mastergrad i det aktuelle fagfeltet. Jeg har mastergrad i jus. Det er også et krav om gode karakterer eller relevant erfaring og kompetanse. Videre må du å ha et prosjekt eller problemstilling som det går an å skrive en avhandling om. Det er denne du søker med for å bli stipendiat. Mange begynner som stipendiat like etter at de har fullført mastergraden, men det er også en del som går ut i jobb før de kommer tilbake for å ta doktorgrad etter noen år i arbeidslivet.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– På noen fakulteter er man kanskje en del av en prosjektgruppe, men innenfor juss er det vanligst å ha et helt eget prosjekt. Uansett må man kunne jobbe selvstendig og strukturert. Man må også være tålmodig og utholdende, da man jobber med samme prosjekt i flere år.

Som forsker skal man finne ut av noe som er litt vanskelig å finne ut av og bringe kunnskapen ett steg fremover. Det gjør at man må tåle å sitte med en vanskelig problemstilling som bare en selv skal finne svaret på. Man må derfor gjerne ha en viss nysgjerrighet og kreativitet. Er man en person som helst vil slå opp i en bok og finne svaret med en gang, er nok ikke dette riktig jobb. Er man derimot en person som liker å tenke og gruble, da er dette mer riktig.

Det er også viktig å huske på at en ofte har valgt seg en problemstilling som en er interessert i selv, og da blir det gjerne lettere å finne ut av vanskelige ting. Jeg tror at man gjennom arbeidet med masteroppgaven sin vil få klarere oppfatning av om man vil trives som stipendiat eller ikke, særlig om man går en forskerlinje.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det jeg liker best er at jeg får gå i dybden på spørsmål jeg selv synes er veldig interessante. Å få betalt for å fordype meg i et emne jeg selv er nysgjerrig på og har lyst til å forstå bedre, ser jeg som et stort privilegium. I mange andre land er stipendiatstillingen ulønnet.

Jeg også veldig glad i friheten jeg har i jobben min. Jeg bestemmer selv hva jeg skal jobbe med og hvordan jeg skal vinkle prosjektet mitt. En annen ting jeg liker veldig godt er å undervise, treffe studentene og diskutere med dem. Det er en fin avveksling fra å sitte med selvstendig arbeid på kontoret.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det jeg liker minst er kanskje den maraton-følelsen man får av å holde på med et stort arbeid som skal være ferdig på et tidspunkt langt frem i tid. Av og til kan det friste med mer avgrensede arbeidsoppgaver som kan bli raskere ferdig, istedenfor et stort prosjekt som først er ferdig etter fire år. Usikkerhet knyttet til progresjon og kvalitet på arbeidet kan være  stressende, selv om man så klart får et visst inntrykk gjennom tilbakemeldingene fra veilederen og andre. For en del kan arbeidet virke ensomt, og det kan være vanskelig å legge igjen jobben på kontoret.

Image
Stipendiat Ingrid Marie Myklebust sitter med ryggen til ved en kontorpult og jobber på to dataskjermer.
Lisens
1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Når det gjelder det å bli stipendiat, er mulighetene uendelige. Man kan bli stipendiat i alle mulige fagfelt. Men dette er en midlertidig stilling og ikke et yrke man har for alltid. Etter endt doktorgrad er det flere veier man kan gå. Man kan gå videre i akademia og bli post-doktor, som også er en midlertidig kvalifiseringsstilling, og deretter kanskje kvalifisere seg til fast stilling, som førsteamanuensis og så eventuelt professor. På de fire årene som stipendiat tilegner man seg en faglig spisskompetanse, samt masse kompetanse i forskningsarbeid og det å finne svar på komplekse problemstillinger. Det åpner seg dermed mange muligheter også utenfor akademia.

Hva kan man forvente i lønn som stipendiat?

– Det varierer litt, men lønnsnivået ligger på rundt 500.000 kr i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– I og med at stipendiatstillingen er en midlertidig stilling på fire år, vil det alltid være behov for stipendiater. Det varierer imidlertid hvor mange stillinger som lyses ut og på hvilke fagområder, men det lyses ut stillinger jevnlig.