Stipendiat
Hvorfor valgte du å bli stipendiat?
– Jeg har sunget hele livet. Musikk har alltid vært en naturlig del av livet mitt, og tidlig visste jeg at jeg ville jobbe både med musikk og mennesker.
Jeg ønsket å stå på scenen, men også å ha en litt tryggere jobb. Derfor tok jeg master i musikkterapi. Allerede da tenkte jeg at jeg en dag skulle ta doktorgrad – men det tok tretten år før jeg faktisk startet.
I mellomtiden jobbet jeg som musikkterapeut, utdannet meg til sanglærer og barnekorleder – og litt tilfeldig ble jeg sanginstruktør for revyen på Elvebakken videregående skole. Der ble jeg værende i nesten ti år. Det var også der nysgjerrigheten min virkelig våknet. Jeg begynte å lure på noe jeg ikke helt fikk ut av hodet: Hvorfor velger elever å bruke så enormt mye tid og energi på skolerevy? Det spørsmålet ble starten på doktorgradsprosjektet mitt.
Søknadsprosessen var omfattende og konkurransen hard, så det var stort å få stillingen. Jeg ble omtrent like glad som da jeg besto førerprøven.
Gjennom doktorgraden har jeg oppdaget at jeg virkelig trives med å forske og fordype meg. Jeg liker tanken på å kunne veldig mye om ett bestemt felt – og vil gjerne fortsette i akademia.
I forskningen min er jeg ikke bare opptatt av stjernene på scenen, men også av alle som jobber i kulissene. Jeg har fått mange nyanserte svar underveis – og det store bildet blir først tydelig når jeg disputerer.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Akkurat nå består dagene mine mest av skriving. Jeg er i sluttfasen av doktorgraden og jobber med den siste av tre vitenskapelige artikler og kappe-teksten. Det er teksten som binder hele prosjektet sammen.
Jeg sitter ofte i lange, konsentrerte økter på kontor eller bibliotek. Da går jeg gjennom datamateriale fra feltarbeidet, analyserer og prøver å formulere funnene så presist som mulig.
Stipendiatperioden har vært veldig variert. I starten tok jeg kurs i vitenskapsteori og metode og jobbet med å spisse prosjektet. Senere fulgte jeg ungdom tett i skolerevy – gjennom øvinger, sosialt liv og fram til premiere. Det var en intens og levende fase.
Nå er hverdagen roligere og handler om å forstå materialet i dybden og få det ned på papiret. Jeg har rundt 800 sider forskningsmateriale som skal analyseres og struktureres. Det føles litt som å rydde et helt loft. Først må jeg få oversikt, før jeg kan bestemme hva som er viktig å jobbe videre med.
Jeg har to veiledere som følger meg gjennom hele løpet. De er viktige sparringpartnere for meg, og vi møtes jevnlig for å diskutere tekst og faglige valg.
Jeg deltar også på forskersamlinger og konferanser der jeg legger fram arbeidet mitt og får innspill. Når artikler vurderes, får jeg skriftlige tilbakemeldinger som kan svi litt der og da, men som er konstruktive og gir meg motivasjon til å fortsette.
Ved siden av forskningen underviser jeg litt i stemmebruk ved Musikkhøgskolen. Jeg får energi av å møte studenter og bruke den praktiske kompetansen min.
Samlet sett har jeg en arbeidshverdag med stor frihet. Jeg kan i stor grad styre tid og sted selv. Men, det krever mye selvdisiplin og konsentrasjon over lang tid.
Hvem passer yrket for – og hvem passer det ikke for?
– Yrket passer godt for de nysgjerrige som liker å fordype seg i et tema, analysere store mengder materiale og bli skikkelig gode på det de holder på med. Man må rett og slett like å lete i mye informasjon – og ikke få panikk av lange tekster.
Jeg jobber mye alene, så det krever disiplin. Det er også viktig å tørre å presentere arbeidet sitt og stå for egne faglige valg, selv når du ikke har alle svarene.
Å kunne ta imot kritiske tilbakemeldinger er helt avgjørende. Prosessen med å få forskningsartikler publisert kan være lang og krevende.
Hvis du er veldig nærtakende eller trenger tydelige rammer hele tiden, kan stipendiatlivet oppleves vanskelig.
Jeg er glad jeg har erfaring med å framføre foran andre, både gjennom sang og undervisning. Som stipendiat må du våge å ta ordet i forsamlinger – og ikke være redd for å prøve og å feile.
Hva liker du best med å være stipendiat?
– Det aller beste er friheten og fordypningen. For meg er det et privilegium å få bruke flere år på å undersøke noe jeg virkelig brenner for – og samtidig bli litt klokere hver dag.
Jeg er også del av et sterkt stipendiatmiljø på tvers av fagfelt, og i tillegg knyttet til forskningssenteret CREMAH – Senter for forskning i musikk og helse. De gir faglig inspirasjon, støtte og et viktig fellesskap. Jeg er heldig som har så kunnskapsrike og sjenerøse kollegaer rundt meg.
Hva liker du minst?
– At alt tar lengre tid enn jeg tror. Jeg kan også kjenne på press og usikkerhet fordi stillingen er midlertidig.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– En doktorgrad i musikk kan føre til videre karriere i akademia – som forsker, postdoktor eller underviser ved universitet, høgskoler og kunstutdanninger.
Kompetansen er også relevant i kultursektoren og organisasjoner. Eller der det trengs folk som kan kombinere kunstnerisk praksis, undervisning og forskning.
Akademia er dessuten internasjonalt, så mulighetene finnes i mange land.
Hva kan man forvente i lønn som stipendiat?
– I en full stilling er årslønnen 614 000 kroner. Selv jobber jeg i 75 prosent stilling, så da blir det litt mindre.
Hvordan er sjansene for å få jobb som stipendiat?
– Konkurransen er stor, og det er få stillinger.
Du trenger gode karakterer på master (A eller B) og en godt gjennomarbeidet prosjektbeskrivelse. For meg tok søknadsprosessen flere måneder.
Hva er det morsomste du har gjort som stipendiat?
– Jeg har latt meg overraske gjennom hele prosessen. Jeg startet med en idé, men det morsomste har vært å oppdage at resultatene ikke ble helt som jeg trodde.
Feltarbeidet med ungdom var spesielt gøy. Jeg kom tett på og opplevde stor tillit og engasjement hos unge mellom 16 og 18 år.
Jeg følger fortsatt med på revyene, blant annet via åpne Instagram-kontoer og ved å se forestillingene deres.
