Stillasbygger

Hvorfor valgte du å bli stillasbygger?

–  Jeg visste ikke alltid hva jeg skulle bli. Jeg gikk byggfag på videregående og fortsatte med byggteknikk det andre året. Jeg var ganske skolelei på den tiden og hadde ikke noen klar plan for hva jeg ønsket å jobbe med videre.

Jeg visste egentlig ikke at stillasbygger var et eget yrke, eller at man kunne jobbe med stillas offshore og på landanlegg. Det var først da en bedrift kom innom skolen min for å holde et foredrag og rekruttere lærlinger at jeg fikk øynene opp for faget.

Jeg ble nysgjerrig med en gang. Før det hadde jeg egentlig bare tenkt på stillas som noe man setter opp rundt hus når de skal males, men jeg skjønte raskt at faget var mye større enn det. Det virket som et praktisk og spennende yrke med mange muligheter.

Jeg søkte lærlingplass hos bedriften og startet da jeg var 17 år. Siden jeg ikke var gammel nok til å jobbe offshore, begynte jeg på et landanlegg på Nyhamna utenfor Molde. Etter omtrent ett år fikk jeg muligheten til å gå over til offshore, og siden har veien gått videre derfra.

Hvis bedriften ikke hadde kommet innom skolen, er det ikke sikkert jeg hadde visst at dette yrket eksisterte. Jeg ble på en måte guidet i en retning som viste seg å passe meg veldig godt.

Image

Foto: Håkon Eliassen

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

–  Arbeidsdagen starter vanligvis med et morgenmøte klokken 07.00. Der går vi gjennom planene for dagen, hvilke jobber vi skal utføre og om det er noe spesielt vi må ta hensyn til. Sikkerhet og HMS er alltid en viktig del av disse møtene.

Etter morgenmøtet går vi ut til anlegget sammen med arbeidslaget vårt. Som regel jobber man med de samme personene over tid, og man blir veldig avhengig av hverandre for å løse oppgavene på en god og trygg måte.

Når vi får en jobb, handler det først om å planlegge hvordan vi skal løse den. Vi bygger arbeidsplattformer og adkomstmuligheter slik at andre faggrupper kan utføre jobben sin på en sikker måte. Det kan for eksempel være elektrikere, mekanikere, isolatører eller de som jobber med overflatebehandling.

Noen ganger er det enkle stillaser som går raskt å bygge, mens andre ganger kan det være store og kompliserte konstruksjoner. Vi kan jobbe på steder med krevende adkomst, høyt oppe i konstruksjoner eller områder med begrenset plass. Da må vi være kreative og finne gode løsninger samtidig som vi sørger for at stillaset er trygt.

Stillasbygging handler ikke bare om å sette sammen rør og planker. Vi må tenke på hvordan stillaset skal brukes, hvor mye belastning det skal tåle og hvordan andre arbeidere skal kunne bevege seg trygt på det. Vi bygger ofte stillaser for vedlikeholdsarbeid, som maling, sandblåsing og isolering, men også for tilgang til utstyr som skal repareres eller byttes.

Noen jobber kan vare en dag, mens andre stillaskonstruksjoner kan stå over lengre tid. Når arbeidet er ferdig, må vi også demontere stillaset på en sikker måte. Det kan være en krevende jobb, spesielt når materiellet skal tas ned fra store høyder. Da er godt samarbeid helt avgjørende.

Vi har et eget stillaslager offshore med forskjellige typer materiell. Når vi planlegger en jobb, henter vi det vi trenger fra lageret, transporterer det ut til arbeidsplassen og setter alt tilbake når jobben er ferdig.

Arbeidstiden min er basert på en rotasjon med to uker på jobb og fire uker fri. Når vi er offshore, jobber vi vanligvis 12-timers dager fra klokken 07.00 til 19.00, med en times pause midt på dagen.

Hva kreves for å kunne jobbe som stillasbygger?

– For å jobbe offshore trenger man GSK-kurs (grunnleggende sikkerhetskurs) og en gyldig helseattest som viser at man er skikket til å arbeide offshore.

Det finnes ulike veier inn i yrket. På videregående kan man gå byggfag og deretter byggteknikk, slik jeg gjorde. Etter dette kan man gå ut i lære og ta fagbrev.

Det er også mulig å ta stillaskurs og bygge opp kompetanse gjennom praksis. Lengden på kursene varierer etter hvilken type stillas og hvilke høyder man skal jobbe med.

Det er en fordel å være praktisk anlagt og like å lære nye ting. Man blir aldri helt utlært i dette faget.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Yrket passer godt for personer som liker praktisk arbeid, utfordringer og samarbeid med andre. Man trenger ikke nødvendigvis å ha hatt hele livet planlagt eller vært den beste på skolen. Det viktigste er at man er lærevillig, tar ansvar og ønsker å gjøre en god jobb.

Sikkerhet er en av de viktigste delene av yrket. Vi bygger stillaser som andre mennesker skal jobbe på, og derfor må vi alltid tenke på sikkerheten til oss selv, arbeidslaget vårt og de som skal bruke stillaset.

Det passer også for personer som liker å finne løsninger. Ingen stillasjobber er helt like, og man må ofte tenke kreativt for å finne gode løsninger på utfordringer.

Yrket passer dårligere for personer som ikke liker praktisk arbeid, ikke ønsker å følge sikkerhetsregler eller som ikke trives med å jobbe i høyden. Man bør heller ikke ha store problemer med å jobbe ute i ulike værforhold.

Hva liker du best med å være stillasbygger?

– Det jeg liker best er følelsen av å skape noe. Det å starte med en oppgave, finne en løsning og se resultatet når stillaset står ferdig gir en stor mestringsfølelse.

Jeg liker også veldig godt samholdet offshore. Vi er avhengige av hverandre hver eneste dag, og det å bygge gode arbeidslag og et godt arbeidsmiljø betyr mye. Man tilbringer mye tid sammen, så det er viktig at man fungerer godt som team.

En annen ting jeg setter pris på er at faget gir mange muligheter for utvikling. Jeg startet selv som lærling på et landanlegg, gikk videre offshore og har fått muligheten til å ta mer ansvar. Jeg har blant annet vært verneombud, uteformann og er nå formann.

Som formann bygger jeg fortsatt stillas sammen med laget, men har i tillegg ansvar for planlegging, koordinering, sikkerhet og kontakt mellom ledelse og kunde. Det viser at det finnes mange muligheter for dem som ønsker å utvikle seg videre.

Hva liker du minst?

– Det som kan være mest utfordrende med offshorearbeid er rotasjonsordningen. Man er mye borte fra hjemmet, og noen ganger går man glipp av bursdager, arrangementer eller andre ting som skjer mens man er på jobb.

Samtidig får man lange friperioder, som gir en god balanse mellom jobb og fritid.

Værforhold kan også være krevende. Det er ikke alltid like enkelt å jobbe ute i vind, regn og kulde. Noen arbeidsområder kan også være trange eller ha vanskelig adkomst, og da kreves det ekstra planlegging og gode løsninger.

Image

Foto: Håkon Eliassen

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

–  Det finnes flere muligheter videre i faget. Man kan blant annet ta kurs innen tilkomstteknikk, hvor man kombinerer stillasarbeid med arbeid i tau og høyder.

Det finnes også muligheter for å utvikle seg videre til roller som verneombud, uteformann og formann. Noen går videre innen planlegging, prosjektledelse eller andre lederstillinger innen offshore- og industribransjen.

Hva tjener en stillasbygger?

–  En stillasbygger offshore tjener vanligvis mellom 500 000 og 700 000 kroner i året.

Lønnen kan variere etter erfaring, ansvar og om man tar på seg ekstraarbeid. Det kan også komme tillegg dersom man for eksempel blir forsinket offshore på grunn av værforhold og ikke kommer seg hjem som planlagt.

Hvordan er sjansene for å få jobb som stillasbygger?

–  Det er gode muligheter for å få jobb som stillasbygger. Det er et stort behov for folk i faget, blant annet fordi mange som jobber i yrket i dag begynner å nærme seg pensjonsalder.

Det er behov både på landanlegg, offshore, innen bygg og i industrien generelt.

Jeg tror en av utfordringene er at mange ikke vet at dette yrket finnes. Det var også slik for meg før jeg møtte bedriften på skolen. For personer som er interessert i praktisk arbeid og ønsker å utvikle seg, er det gode muligheter.

Hva er forskjellen på å jobbe som stillasbygger på land og offshore?

–  Som stillasbygger på land jobber man ofte med stillaser på byggeplasser, for eksempel i forbindelse med maling, rehabilitering eller andre byggeprosjekter. Mange kjenner igjen stillaser som står rundt bygninger i bybildet.

Offshore er arbeidsoppgavene på mange måter de samme, men forholdene er annerledes. Det er større fokus på sikkerhet, og man jobber ofte med mer komplekse konstruksjoner og krevende adkomstforhold.

En stor forskjell er også arbeidstiden. Offshore jobber man ofte i rotasjon, mens mange på land jobber mer tradisjonelle arbeidstider.