Steinfagarbeider

Hvorfor valgte du å bli steinfagarbeider?

– Da jeg begynte på videregående visste jeg bare at jeg ville jobbe fysisk og komme meg raskt ut i arbeid. Jeg begynte på bygg- og anleggsteknikk og prøvde meg blant annet som blikkenslager og murer. 

Ettersom jeg vokste opp rett ved steinbruddene, hørte jeg smellene når de sprengte dynamitt, og så lastebiler med enorme steinblokker kjøre forbi gjennom hele oppveksten. 

Stein var en del av livet og både oldefaren og tippoldefaren min jobbet i steinbrudd. Det var allikevel ikke gitt at jeg skulle gjøre det samme. Men, sånn ble det, og jeg tok fagbrevet her i bedriften. 

Det er kult å jobbe med larvikitt, en av verdens mest eksklusive natursteiner. Ordet «steingammel» passer godt i mitt yrke. Larvikitten er noe sånt som 295 millioner år gammel og den eksporteres til hele verden. Det er kult!

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag?

– Arbeidsdagen min starter tidlig. Klokka 07.00 er jeg på plass i steinbruddet, uansett vær. Det er stille i bruddet før alle maskinene starter. Etter hvert fylles området av lyden av motorer og borerigger og dagen er i gang. 

Jeg liker godt å jobbe med maskiner og kjører flere forskjellige – blant annet borerigg, diamantsag og kiletraktor som deler blokkene. 

Jeg har en variert arbeidsdag og er med på de fleste oppgavene. Alt fra å måle opp fjellet til å se råblokker med larvikitt transporteres ut av området. Først i prosessen med å hente ut steinblokkene, må vi planlegge hvor i fjellet vi skal skjære. 

Noen dager begynner jeg med å måle opp et område i fjellet. Det kaller vi en produksjonskubbe. Det er en del av fjellet som kan være rundt 20 ganger 20 meter. Jeg regner ut hvor mange flak vi kan skjære ut av fjellet. Med boreriggen borer jeg hull i fjellet. Hullene bruker vi enten til å skjære løs steinen med en diamantsag eller til å bore sprenghull.

Når vi begynner å skjære i fjellet, deler vi det opp i store flak. Det er litt som å skjære opp et brød. Når flakene velter, kan jeg for første gang se hvordan steinen ser ut inni. Noen ganger skimrer larvikitten blått i lyset og det føles nesten litt som en skattejakt. 

Blokkene kan veie alt fra to til tretti tonn og kvaliteten vurderes blant annet etter fargen. Larvikitt har en blå glans. Jo mer blått jeg ser, desto bedre stein er det. Her i bruddet lager vi råblokker. Steinen eksporteres til fabrikker rundt om i verden. Der lager de blant annet fasadestein, gulv og benkeplater.

Bærekraft er viktig også med stein og vi bruker mest mulig. Blokker med små feil kan brukes til andre ting og resten knuser vi til pukk. Ingenting går egentlig til spille.

Jeg jobber veldig selvstendig, men kollegaene mine er alltid i nærheten og vi hjelper hverandre når det trengs. Felles kaffe og lunsj er koselig avbrudd og skaper samhold.

Sikkerhet er viktig i et steinbrudd med flust av fallgruver. Jeg er også verneombud og passer på at alle bruker riktig verneutstyr og følger sikkerhetsrutinene. 

Arbeidsdagen er både aktiv og fysisk. Når klokka nærmer seg 15.00 avslutter vi arbeidet. Da kjenner jeg det godt i kroppen, men det er den gode typen sliten.

Hva kreves for å bli steinfagarbeider?

– Hos oss jobber både ufaglærte og folk med fagbrev. Bedriften tilbyr mulighet til å ta fagbrev. Selv tok jeg fagbrev etter to og et halvt år i jobben. 

Jobben er fysisk, og et krav er vel egentlig at man må like å jobbe utendørs og ikke være redd for vær og vind. Samtidig tilpasser vi oppgavene etter hva folk kan gjøre. En av våre hjullastersjåfører er for eksempel døv.

Hvem passer yrket for?

– Det passer for de som liker å jobbe fysisk og ikke er redd for å bli møkkete. Om vinteren er snø og is en utfordring, og vi jobber med hodelykter i mørket. Yrket passer med andre ord for deg som liker å jobbe ute i all slags vær.

Steinfag er et håndverk og man må være en nøyaktig type. Interessen for stein kommer ofte etter hvert. Det gjorde den for meg.

Jeg står opp 05.30 hver dag og det må man tåle. Klokken 15.00 er arbeidsdagen slutt og det er tid til å gjøre andre ting.

Yrket passer dårlig for dem som helst vil sitte på kontor eller jobbe med mennesker. Videre bør man like å jobbe selvstendig og samtidig være en lagspiller.

Hva liker du best med jobben?

– Utsikten! Når jeg sitter i maskinen på toppen av bruddet og ser utover fjorden og landskapet, har jeg verdens fineste kontor. Og så er det spenningen da! Når jeg finner et parti med ekstra fin stein, er det skikkelig gøy.

Hva liker du minst?

– Når det er regner iskaldt, hanskene er våte og det blåser – kan dagen føles litt lang.

Image

Hvilke andre muligheter finnes i dette yrket?

– Som steinfagarbeider kan jeg gjøre mye forskjellig og det finnes mange muligheter hvis jeg vil utvikle meg videre i faget. Jeg kan jobbe i steinbrudd, slik jeg gjør nå, og hente ut stein fra fjellet. Men jeg kan også jobbe videre med å bearbeide steinen. 

Noen lager for eksempel benkeplater, gulvfliser eller gravsteiner. Andre jobber med naturstein på bygninger, som fasader, trapper eller utemiljøer. Naturstein brukes mange steder, både i Norge og i andre land.

Med fagbrev kan jeg også jobbe med andre typer arbeid i fjell. Jeg kan for eksempel jobbe med fjellsikring, tunnel- eller anleggsarbeid.

Etter hvert kan jeg også ta mer ansvar på jobben. For eksempel bli formann, arbeidsleder eller jobbe mer med planlegging av arbeidet i bruddet.

Hva tjener en steinfagarbeider?

– Jeg er veldig fornøyd med lønnen og tjener i overkant av 700 000 kroner i året. I tillegg er det gode muligheter for overtid.

Hvordan er sjansene for å få jobb?

 – Jeg tok kontakt med bedriften første gang da jeg var 16 år. De mente at jeg burde bli litt eldre først. Så jeg prøvde igjen da jeg var 18 og da fikk jeg jobb. 

Gjennomsnittsalderen hos oss er 55 år og flere skal snart pensjoneres. Da trenger vi kanskje nye folk. Det er ikke så mange som utdanner seg i steinfag, så jeg tror det generelt er gode sjanser for å få seg jobb. Spesielt hvis du er villig til å flytte på deg.