Statsviter
Hvorfor valgte du å bli statsviter?
− Jeg har alltid vært nysgjerrig på politikk, og på hvordan og hvorfor samfunnet endrer seg. Spørsmål om hvem som har makt, og hvem som klarer å påvirke utviklingen i samfunnet, har fascinert meg.
Helt siden jeg var ganske ung, har jeg lest mye om politikk i aviser og fulgt med på hva som skjer. I tillegg diskuterte vi mye politikk hjemme i familien. Det gjorde nok at interessen vokste, og da ble det naturlig for meg å studere statsvitenskap.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
− En vanlig arbeidsdag består ofte av tre hovedoppgaver: undervisning, forberedelse av undervisning, og forskning og skriving. I tillegg til dette deltar jeg i møter, reiser til konferanser og får av og til henvendelser fra medier som ønsker kommentarer til politiske spørsmål.
Jeg underviser bachelor- og masterstudenter, både norske og internasjonale. Hvor mye jeg underviser i løpet av en uke varierer, men ofte ligger det et sted mellom fem til ti timer. Dette kan dreie seg om alt fra undervisning av en større gruppe, til en-til-en-veiledning av studenter som skriver bachelor- eller masteroppgave.
En stor del av arbeidet mitt er forskning og skriving. Jeg bestemmer i stor grad selv hva jeg forsker på, og mye av arbeidet tar utgangspunkt i egne interesser og spørsmål jeg synes er viktige å undersøke.
Resultatene publiseres ofte i vitenskapelige tidsskrifter som først og fremst leses av andre forskere, men jeg bidrar også av og til med kapitler i bøker. Akkurat nå jobber jeg med et større bokprosjekt som skal bli ferdig i løpet av året. Jeg skriver en lærebok om demokrati. Om hva demokrati betyr, hvordan det har utviklet seg historisk, og hvordan vi kan forstå demokrati i dag.
En annen del av jobben er å delta på konferanser forskjellige steder i verden. Der presenterer jeg forskning og diskuterer faglige spørsmål med forskere fra andre land. Jeg reiser gjerne tre til fem ganger i året. Tidligere har jeg blant annet vært i Australia, Kina, England, Polen, Tsjekkia, Spania og Irland. Jeg er vanligvis i Spania en gang i året som gjesteforeleser.
Vi har et fast personalmøte en gang i måneden. I tillegg deltar jeg på møter i regi av faggruppene jeg er en del av. Jeg er også med på møter i forskergrupper.
Jeg jobber ved to studiesteder ved Høgskolen i Østfold, både i Halden og i Fredrikstad. I tillegg har jeg gjerne hjemmekontor en til to ganger i uka. Arbeidstiden er fleksibel, og jeg styrer mye av arbeidsdagen selv. Samtidig kan dagene bli lange. Det er ikke alltid en typisk åtte-til-fire-jobb. Det hender at jeg bruker kvelder eller helger til å forberede undervisning, skrive eller jobbe med forskningsprosjekter.
Hva kreves for å kunne jobbe som statsviter?
− Statsviter er ikke en beskyttet tittel. Det betyr at det ikke finnes én helt fast utdanningsvei. Noen kan altså bruke betegnelsen fordi de har studert mye politikk, selv om graden deres formelt ligger i et annet fag.
Vanligvis starter man med en bachelorgrad der man har fordypning i statsvitenskap. Underveis kan man også kombinere med andre fag avhengig av hva man er interessert i. For eksempel språk, økonomi eller historie.
Videre kan man ta en mastergrad, og i Norge er det flere ulike retninger som kvalifiserer til å bli statsviter. Det kan være master i internasjonal politikk, i organisasjon og ledelse eller i komparativ politikk. Mastergradene har gjerne ulike navn på de ulike studiestedene. Selv om en slik utdanning ikke er et formelt krav for å kunne kalle seg statsviter, gjør den det som regel mye lettere å få relevante jobber.
Selv tok jeg først en cand.mag.-grad fra Universitetet i Oslo, som tilsvarer omtrent en bachelorgrad i dag. Deretter tok jeg en mastergrad i politisk filosofi ved Universitetet i York i England, og senere en doktorgrad ved samme sted.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
− I dette yrket må du først og fremst ha en interesse for politikk og samfunnsspørsmål. Du bør ha en analytisk tilnærming til verden og like å studere og undersøke fenomener på en systematisk måte. Det innebærer blant annet å stille spørsmål ved hvordan samfunnet fungerer, og prøve å finne forklaringer på hvorfor politiske og samfunnsmessige endringer skjer.
Hva liker du best med å være statsviter?
− Det jeg liker aller best, er undervisningen. Det er motiverende å se at undervisningen treffer, og at studentene lærer noe nytt. Jeg synes også det er givende å se hvordan studentene utvikler seg faglig gjennom studiet – at de lærer å stille bedre spørsmål og tenke mer kritisk om politikk og samfunn. Kanskje ender de opp med å tenke litt annerledes enn det de gjorde da de startet studiet.
Hva liker du minst?
− Det jeg liker minst, er alle møtene og en del av administrasjonen som følger med jobben. I akademia kan ting ofte være ganske byråkratiske og ta lang tid.
For eksempel kan det kreve mange møter og mye arbeid å gjøre endringer i et studieprogram. Noen ganger kan det føles litt omstendelig sammenlignet med hvordan ting kanskje kunne blitt løst i en privat bedrift. Når møter og administrasjon tar mye tid, går det på bekostning av tiden man kunne brukt på andre arbeidsoppgaver.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
− Det finnes mange muligheter for statsvitere. Man kan jobbe i offentlig sektor, for eksempel i departementer, direktorater, kommuner eller fylkeskommuner. Det er også vanlig å jobbe i organisasjonslivet, som i frivillige organisasjoner eller fagforeninger.
Det er stadig flere statsvitere som jobber i privat næringsliv, blant annet med organisasjonsutvikling, samfunnskontakt, kommunikasjon, informasjonsarbeid eller strategiarbeid.
Jeg jobber på en høgskole, men man kan også jobbe andre steder i utdanningssystemet, spesielt hvis man har studert pedagogikk i tillegg. Det er flere statsvitere som underviser på ungdomsskole eller videregående.
Hva tjener en statsviter?
− Lønnen varierer en del avhengig av hvor du jobber. I akademia ligger lønnen for en førsteamanuensis gjerne mellom 700 000 og 900 000 kroner i året, mens en professor ofte tjener fra rundt 900 000 kroner og oppover.
Statsvitere som jobber i offentlig sektor, for eksempel i departementer, direktorater eller kommuner, ligger ofte på et lignende nivå som førsteamanuenser.
I privat sektor og i organisasjonslivet kan lønnen variere mer fordi karriereveiene er så ulike. Noen jobber med strategi, kommunikasjon eller organisasjonsutvikling, og der er lønnsnivået i snitt gjerne litt høyere enn i det offentlige.
Hvordan er sjansene for å få jobb som statsviter?
− Frem til nå har sjansene generelt vært ganske gode. Arbeidsledigheten blant statsvitere er relativt lav. Mange får jobber i offentlig sektor, for eksempel i departementer, direktorater, kommuner eller fylkeskommuner.
Statsvitere har etter hvert tatt over flere oppgaver som tidligere ofte ble gjort av jurister. I tillegg finnes det jobbmuligheter i organisasjonslivet og i privat sektor.
I akademia er situasjonen litt annerledes. Der er det færre stillinger og ganske stor konkurranse om jobbene.
