Statsviter
Hvorfor valgte du å bli statsviter?
– Jeg har alltid vært opptatt av menneskerettigheter, politikk, rettferdighet og hvordan samfunnet vårt fungerer. Det var litt tilfeldig at jeg endte opp med statsvitenskap, men jeg syntes statsvitenskapen virket spennende fordi den innebærer så mye forskjellig, og som fersk student ville jeg ikke låse meg til en smal retning fra start. Jeg har også studert andre fagretninger som menneskerettigheter og det lar seg godt kombinere med statsvitenskap.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg jobber som førsteamanuensis ved institutt for statsvitenskap og internasjonale relasjoner ved Oslo Nye Høyskole, og jobben min går i hovedsak ut på å undervise og forske.
Jeg bruker mye tid på å forberede undervisningen min. Jeg vil at studentene skal synes dette fagfeltet er like spennende som jeg selv synes. I forelesningene forsøker jeg å formidle fagstoffet på en lett forståelig måte. Jeg liker å være kreativ og legger opp til ulike oppgaver og gruppediskusjoner slik at studentene får deltatt aktiv og trent seg på å forstå og bruke statsvitenskapelig kunnskap i samarbeid med andre. En god del av undervisningen går også ut på å spille inn videoer, gi tilbakemeldinger til studentene, veilede, og lage og rette eksamener. Det er veldig givende å se hvordan studentene etter hvert lærer mer og mer, og å vite at de tar med seg det jeg lærer dem videre i livet.
I lunsjen snakker vi kollegene ofte om hvordan vi kan gjøre undervisningen vår enda bedre, eller vi snakker om det skjer i verden – politikere som har tabbet seg ut, krigen i Ukraina eller situasjonen i Gaza. Som forsker og underviser gjelder det å holde seg oppdatert!
I forskningen min jobber jeg særlig med hvordan menneskerettslige idealer kan omsettes i politisk praksis. Hva må FNs menneskerettslige organer og myndighetene i ulike land gjøre for å oppfylle rettighetene til alle innbyggere? Hvordan gjør de det nå? Jeg er spesielt opptatt av funksjonshemmedes menneskerettigheter. Funksjonshemmede er mer utsatt for menneskerettighetsbrudd enn andre, og fremdeles er det lite forskning og oppmerksomhet på denne gruppas rettigheter og stilling i samfunnet. Det gjør det ekstra givende og viktig å forske på. Som forsker leser og skriver jeg mye. Jeg intervjuer sentrale aktører og analyserer viktige dokumenter, som lovgivning eller statlige vedtak. Jeg deltar på konferanser og diskuterer ulike problemstillinger med andre forskere, og med folk som jobber med menneskerettigheter og likestilling.
Jeg blir ofte spurt om å holde foredrag eller bidra med råd i politiske prosesser. Det synes jeg er gøy! Det er viktig for meg å dele det jeg har funnet ut. Jeg ønsker jo at forskningen min skal tas i bruk, og bidra til et bedre samfunn. Derfor hender det også at jeg stiller opp på intervjuer og skriver innlegg i aviser. Jeg bruker selvfølgelig også forskningen min i undervisningen på Oslo Nye Høyskole.
Hva kreves for å kunne jobbe som statsviter?
– Statsviter er ingen yrkestittel. Du blir altså ikke ansatt som statsviter, men som for eksempel rådgiver, forsker, diplomat, konsulent, journalist eller analytiker.
For å bli statsviter må du ha en høyere utdanning i statsvitenskap. Du må ha interesse for politikk og politiske systemer, og du bør være analytisk anlagt. Du bør like å lære, stille kritiske spørsmål, analysere, og være systematisk i måten du forstår og behandler informasjon. Du bør være åpen for at du kan ta feil, og dermed må justere din forutinntatthet.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Statsvitenskapen er så mangt, så det kan i grunn passe for alle som er opptatt av politikk og samfunn, og som i tillegg er glade i å analysere, lære, og å være systematisk. Har du ikke disse interessene, passer nok ikke statsvitenskap for deg.
Hva liker du best med å være statsviter?
– Alle mulighetene faget gir. Du kan fordype deg i de store politisk-filosofiske spørsmålene, i samarbeid og konflikt mellom stater eller alt hva som foregår av politikk og administrasjon innad i et land, og du kan bidra konkret i samfunnet. En statsviter er god på samfunnsfaglige analysemetoder. Du er derfor godt forberedt til å sette deg inn i og bidra til å svare på noen av vår tids viktigste spørsmål, som for eksempel hvorfor det er så vanskelig å få til en effektiv klimapolitikk, hva som skaper ulikhet og fattigdom, og hvordan fredsavtaler bør se ut.
Hva liker du minst?
– Det er ikke så lett å komme på noe. Kanskje det at man kan miste det man trodde var noen gode illusjoner ved å studere statsvitenskap? Deler av faget vektlegger og forklarer kynisk bruk av rå makt og interessekamp. Men dette er jo viktig kunnskap.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Mulighetene er mange! Du kan jobbe for staten – for eksempel i et departement, i NAV eller i kommunen. Du vil ha nytte av statsvitenskap som politiker eller som rådgiver for politikere, som lærer eller forsker eller som konsulent eller analytiker i private firma. Mange statsvitere jobber også i ulike internasjonale og nasjonale organisasjoner, alt fra FN og EU til Amnesty International og Framtiden i våre hender.
Jeg har selv brukt min statsvitenskapelige kunnskap i flere ulike jobber. Etter doktorgraden min i statsvitenskap har jeg blant annet jobbet som prosjektleder for Likestillings- og diskrimineringsombudet, jeg har jobbet med politikkutforming som seniorrådgiver i Barne- ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) og i Kulturdepartementet, og med politisk påvirkningsarbeid for en fagstiftelse for utviklingshemmedes rettigheter (Stiftelsen SOR).
Hva kan man forvente i lønn som statsviter?
– I følge SSB, rundt 720.000 kroner.
Hvordan er sjansene for å få jobb som statsviter?
– De er gode. Statsvitenskap er en anerkjent utdanning, statsvitere er attraktive i arbeidsmarkedet, og statsvitenskapelig kunnskap trengs på så mange områder.
