Sportsdommer
Hvorfor valgte du å bli sportsdommer?
– Da jeg var 14 år, fikk jeg hjernerystelse under en ishockeykamp. Da var jeg syk ganske lenge og måtte unngå å få høy puls og drive med idrett som krevde fysisk kontakt. Jeg elsket ishockey og ønsket å fortsette å gå på skøyter og være en del av idretten. Derfor var det naturlig å prøve seg som dommer. Etter en periode kom jeg godt inn i dommermiljøet og følte på mestring og tilhørighet. Da var det ingen vei tilbake.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– En vanlig arbeidsdag starter som regel i ishallen. I tillegg til å være ishockeydommer er jeg utviklingsleder i Storhamar IL Ishockey Yngres og trener på Wang Toppidrett. Etter å ha brukt formiddagen i ishallen drar jeg hjem og starter med forberedelser til kamp. Jeg sjekker alt av utstyr, pakker bagen, går meg en tur og spiser et godt måltid.
I tillegg til praktiske forberedelser gjør jeg også noen mentale forberedelser. Som regel handler dette om å gå gjennom hvordan dagens kampbilde kan se ut. Jeg sjekker tabellen, hvordan forrige kamp for disse lagene var og om det finnes noen spillere på lagene som jeg må være litt obs på. I tillegg liker jeg å søke opp 3–4 regler som jeg repeterer. Dette er for å kunne gå inn i kampen med tilstrekkelig informasjon slik at jeg har selvtillit til å ta de riktige avgjørelsene.
Når jeg kommer til ishallen, pleier jeg å gjøre meg kjent med arenaen. Hvor er garderobene? Må lagene krysse hverandre for å gå ut til isen? Hvilken av spillerboksene tilhører hjemmelaget? Hvordan er tribunen plassert? Dette er nyttig kunnskap å ta med seg inn i kampen. Jeg liker også å slå av en prat med funksjonærer og dommerverten – de er gode å ha med seg på laget.
I garderoben møter jeg resten av teamet som skal dømme kampen. Da pleier vi å bruke litt tid på det sosiale. Vi drikker kaffe og snakker om hvordan det går med jobb og familie. Dette er viktig for å bygge relasjoner og skape et team som fungerer sammen. I tillegg hjelper det oss med å nullstille til kamp.
Etter kaffen tar vi på oss oppvarmingstøy, spiller ball og varmer opp. Som regel ser vi på når lagene varmer opp på isen. Da begynner praten om det ishockey- og dommerfaglige. Praten fortsetter inne i garderoben etter oppvarming hvor vi går gjennom en sjekkliste med dommerteamets og kampens momenter. Vi snakker om kampbildet, arbeidsfordeling og kommunikasjon. Etter praten gjør alle sine individuelle forberedelser, og vi går samlet ut på isen.
Gjennom kampen kommuniserer vi utpå isen og i pausene diskuterer vi situasjoner. Noen kamper er det med en veileder som ser kampen fra tribunen. Da kan det hende at vi ønsker å diskutere situasjoner med vedkommende for å få et annet blikk på situasjonene.
Etter kampen oppsummerer vi sammen i garderoben, enten bare dommerteamet eller dommerteamet sammen med en veileder. Da bruker vi det vi har snakket om før kampen og evaluerer hvordan vi synes det har gått. Om det er noe utenfor det vanlige, for eksempel en alvorlig hendelse, bruker vi litt ekstra tid på å snakke gjennom dette.
Til slutt gjør vi en nedjogg, skifter og dusjer, før vi pakker bagen og drar hjem. Alt i alt bruker jeg cirka 4–5 timer på en kamp, men det kommer også veldig an på reiselengde til hallen.
Hva kreves for å kunne jobbe som sportsdommer?
– For å jobbe som ishockeydommer må du gå gjennom noen kurs og samlinger. I starten må du ta klubbdommerkurs, dømme noen år som klubbdommer, så ta regiondommerkurs og dømme noen år som regionsdommer. Deretter jobber du deg oppover ved å dømme på høyere og høyere nivå, før du klatrer stigen og kan bli forbundsdommer, toppdommer eller elitedommer. På de sistnevnte nivåene er det ingen kurs, men samlinger du deltar på for å diskutere situasjoner og regler.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– For å være ishockeydommer må du ha noen tekniske ferdigheter, som skøyteteknikk, og regelkunnskaper. I tillegg er det en rekke egenskaper som vil gjøre jobben enklere. Du bør for eksempel være god på å holde hodet kaldt i stressende situasjoner og klare å ha god oversikt over flere ting samtidig og ha gode kommunikasjonsferdigheter.
Som dommer vil du møte på svært mange ulike mennesker som du må samarbeide med og holde orden over. Det er derfor viktig at du er samarbeidsvillig, omgjengelig, fleksibel og tolerant. I tillegg vil det være et pluss om du klarer å være bestemt samtidig som du kan ha et glimt i øyet.
Hvis du derimot mistrives i stressende situasjoner, ofte blir ubesluttsom og har vanskeligheter for å holde oversikt, vil det være krevende å være ishockeydommer. Sliter du med kommunikasjon og tydelighet, bør du velge noe annet.
Hva liker du best med å være sportsdommer?
– Jeg liker å løse situasjoner sammen som et lag. Mange glemmer at vi dommere også er et lag ute på isen. På lik linje med spillere går vi inn i kampen med samme innstilling om å prestere så godt som mulig. Det føles meningsfullt å gå på jobb og vite at alle dommerteamet er der for hverandre og vil oppnå noe sammen.
Hva liker du minst?
– Det jeg liker minst med jobben som ishockeydommer, er å bli kjeftet på eller se andre bli kjeftet på av voksne mennesker. Forhåpentligvis vil du kunne se en holdningsendring blant foreldre, trenere, ledere og spillere om vi aktivt jobber videre for å forebygge dette.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Det finnes utrolig mange muligheter innenfor dette yrket. I Norge har vi ulike nivåer og ligaer du kan dømme i. Om du vil opp på de høyere nivåene, kan du dømme kamper over hele Norge og få oppleve mye. Internasjonalt finnes det også ulike muligheter. Det internasjonale forbundet avholder turneringer verden over som du kan dømme hvis du oppnår en internasjonal lisens (dette deles ut av Norges Ishockeyforbund)
Videre kan du også ta kurs i andre land som gjør at du får mulighet til å dømme der. Det har jeg for eksempel gjort i Sverige. Om du ønsker å jobbe utenfor isen, kan du bli veileder eller dommeransvarlig.
Hva kan man forvente i lønn som sportsdommer?
– Det er veldig varierende hva du tjener som ishockeydommer da ingen av våre dommere er ansatt på faste kontrakter eller har et fast antall oppdrag. Det er veldig individuelt hvor mange oppdrag du har anledning til å ta og honorarene varierer fra de ulike nivåene. Du får lavere lønn hvis du dømmer på lavere nivå enn de som dømmer på høyeste nivå i Norge. Hvis du dømmer kamper på høyeste nivå i Norge kan du tjene rundt 150.000 kroner i året. Hvis du jobber internasjonalt på høyt nivå kan du tjene enda mer.
Hvordan er sjansene for å få jobb som sportsdommer?
– Sjansen for å få jobb som ishockeydommer i Norge er relativt god fordi antallet aktive dommere er lavt, og etterspørselen er høy. Som kvinnelig dommer vil du være svært attraktiv på jobbmarkedet da det er få kvinner som har dette yrket både på nasjonal og internasjonal basis.
