Sportsdommer
Hvorfor valgte du å bli sportsdommer?
– Jeg spilte håndball som veldig ung og da klubben trengte dommere meldte jeg meg på et kurs. Jeg lærte det grunnleggende med hvordan jeg skulle holde fløyta og litt kroppsspråk. Det var morsomt å kunne tjene 2000 kroner i løpet av en helg som 14-åring. Jeg var heldig og hadde en veldig flink dommerkontakt. Hun er en ildsjel som hjalp meg videre i dommerkarrieren. Jeg startet med å dømme kampene til de aller minste, og i dag dømmer jeg eliteserien. Det er fortsatt like gøy.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– De fleste kampene er andre steder i landet og jeg tar som oftest fly til jobben. Jeg dømmer et sted mellom 30 og 40 kamper i året. Et oppdrag starter alltid med forberedelser sammen med meddommeren min. Jeg har alltid samme makker, vi forbereder oss både hver for oss og sammen. Når vi forbereder oss på kamper seg vi på kamper av begge lag, for å få et inntrykk av nøkkelpersoner og danner oss et bilde av hvordan kampen kan bli. Det viktigste for en dommer er å være forberedt, ikke forutinntatt.
Før kampen starter har vi et teknisk møte med lagledere og delegat, som er en som passer på at det ikke skjer regeltekniske feil som kan føre til omkamp. Omtrent sytti minutter før kampen starter har vi en samtale om rammene rundt kampen. Ofte er det TV til stede og det må vi ta hensyn til. En time før kampstart går vi til garderoben og forbereder utstyr og klær. Vi varmer opp før kamp, viser oss fram og snakker med lagene.
Når det starter går jeg inn i en boble og tenker ikke på noe annet enn selve kampen. Alt går veldig fort og det finnes ingen angreknapp på avgjørelser som tas. Jeg må være intenst skjerpet i to halve timer. Det betyr at jeg glemmer alt og er kun til stede på banen.
Under kampen bruker jeg mye kroppsspråk og signaliserer med armer, kropp, blikk, stemmen og fløyte. Oppgaven min er å lede kampen, sørge for at ingen blir skadet og at vi følger regelverket. Spillerne prøver seg stadig og vi straffer med de sanksjonene vi har. At riktig lag vinner er også en hovedoppgave. Makkeren min og jeg er likestilt, den ene er banedommer og den andre er måldommer. Vi bytter posisjoner underveis i kampen. En kamp er over på et øyeblikk. I håndball kan en dommer nesten ikke blunke. Da kan jeg miste en situasjon bokstavelig talt er over på et blunk.
Etter kampen sjekker vi kamprapporten som er laget av et sekretariat. Mål, utvisninger og mer sjekkes og signeres av oss. Er hendelsene alvorlig, som for eksempel et rødt og blått kort, må vi skrive en rapport til NHF.
Noen kamper krever såpass mye at både hode og kropp er sliten etter kamp.
Hva kreves for å kunne jobbe som sportsdommer?
– Som oftest har en håndballdommer spilt håndball. Det er gjerne der man starter. Selv fulgte jeg et vanlig løp og har steget i gradene. Jeg startet som barnekampleder og jobbet meg oppover i gradene. I dag er jeg på nivå tre som er den høyeste graden i NHF. Jeg har tatt mange kurs gjennom de 12 årene jeg har dømt håndball. Med grad tre er jeg kvalifisert for å dømme landslaget, men det gjør dommere med internasjonal eller europeisk grad. For min del, med jobb som eiendomsmegler og mye annet, holder det med eliteserien.
Selve utdanningen er å kvalifisere seg til høyere divisjoner. Det er mange grader å gå. Grad tre går over et helt år med fem samlinger i året.
Det jeg må gjøre for å være dommer i eliteserien er å ta en regelprøve i måneden som må få et resultat med over 80 % bestått. I tillegg må jeg sende inn treningsdagbok og gjennomføre to løpetester i året. Prestasjonene mine gjennom kampene og hele sesongen blir også evaluert.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Du må nok ha litt guts, være ydmyk, ha et stort ønske om å bli bedre og ikke minst ha en lidenskap for idretten. Modig er også et viktig ord. Mange avgjørelser er upopulære, og det må jeg som dommer tåle.
Jobben passer ikke for de som ikke kommuniserer tydelig. Man kommer heller ikke særlig langt med å være hårsår, det handler om å tåle å stå i situasjonen hvis man gjør noe feil også.
Hva liker du best med å være Sportsdommer?
– Jeg elsker å være i adrenalinbobla under kampen. Det å ha bidratt positivt til kampen ved å ha tatt store og riktige avgjørelser er også gøy.
Hva liker du minst?
– Å ta feil avgjørelser er det verste.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Man kan for eksempel bli delegat, dommerutvikler eller ta andre roller i forbundet. Du kan klatre i gradene eller endre retning og idrett underveis.
Hva kan man forvente i lønn som sportsdommer?
– Det er et fastsatt honorar. I eliteserien honoreres jobben med 3770 kroner per kamp, og i første divisjon 2390 kroner per kamp. Honoraret justeres årlig. Ingen jobber fulltid som sportsdommer. Det er en betalt hobby.
Hvordan er sjansene for å få jobb som sportsdommer?
– De er veldig gode. Det er egeninnsatsen som driver deg framover. Det handler om å ikke gi seg, og du må vite at det tar tid å bli bedre.