Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg er dommer i dressurridning, og har alltid vært interessert i hest. Det er mange grener innen ridesport, og etterhvert var det dressuren som interesserte meg mest. Da jeg var yngre, og nyutdannet innen IT, ønsket jeg meg egen hest. Jeg hadde ikke råd, og fikk kun ridd et par dager i uka. At jeg meldte meg på dommerkurs, var rett og slett et resultat av at jeg var kunnskapstørst. Jeg ville drive mer med hest enn det jeg ellers ville hatt mulighet til. Jeg var med andre ord hardt bitt av hestebasillen. 

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Nesten alle konkurranser innen ridning foregår i helgene. Litt større arrangementer kan gjerne gå fra fredag til søndag. De aller fleste ridestevner går i sommerhalvåret. Våren er spesielt hektisk. Stevnearrangørene avtaler med dommerne i god tid i forveien. Da vet dommeren hvilket program som skal dømmes. Et dressurprogram er et fast sett med øvelser. Disse skal gjøres i riktig rekkefølge på riktig sted i ridebanen. Både rytter og dommer må kunne disse utenat, før konkurransen. Det finnes rundt 60 ulike dressurprogram, i ulike vanskelighetsgrader. Dommeren gir poeng for hver øvelse, samt en helhetsvurdering. Det kreves derfor en del foreberedelser. På dagen for dømming, har dommeren med seg reglement, dressurprogram, fløyte, klokke og startliste. Konkurransen kan ta flere timer. Dommerne får pauser, mat og kaffe. Likevel kan dagene være lange og slitsomme. Man må konsentrere seg over lang tid, og gi rettferdige poeng hele veien. Under en konkurranse kommer én og én rytter inn på banen. Dommeren må under programmet gi mange karakterer, og de må gis fort. Det er liten tid til å tenke. Ofte har konkurranser flere dommere.

Det er én av dommerne som som får hovedansvaret for at reglementet overholdes. Dommeren må for eksempel se at hest og rytter bruker utstyr som er reglementert. Det er mange regler å forholde seg til. Det er ikke uvanlig at rytterne gjør feil her. Dommeren må også passe på at programmet blir fulgt til punkt og prikke. Dersom en hest viser tegn til ubehag, skade eller sykdom, har dommeren ansvar for å stanse rittet. Når alle ekvipasjene har gjort sitt ritt, skal dommeren dele ut premier til de beste. Etter dette har enten dommeren flere klasser å dømme, eller fri til å reise hjem. 

Hva kreves for å jobbe i dette yrket? 

– Du må naturligvis brenne for den sporten du skal dømme. I tillegg må du ha nødvendige kunnskaper. Idretten er i stor grad basert på frivillighet, og engasjementet ditt må være større enn kravet til inntekt. Den økonomiske gevinsten er lav. Du må like å reise rundt, stå opp tidlig og jobbe lenge. Siden konkurransene foregår mest i helgene, må dommere ha familieforhold som tillater å reise bort disse dagene. Nesten alle konkurranser i Norge foregår i uisolerte ridehus eller utendørs. Du må tåle både kulde og varme. Sporten krever raske avgjørelser, og noen ganger vanskelige beslutninger. Noen av disse kan være tøffe å håndtere, og det er viktig å ha bein i nesa. Man må kunne stå for en avgjørelse, selv om den er upopulær. Det er også viktig å kunne konsentrere seg over lang tid. Vi snakker raske avgjørelser over mange timer. 

For å bli dressurdommer, må du ha ridd en del. Du må også ha en viss erfaring i å konkurrere selv. Det er Norges Rytterforbund (NRYF) som utdanner dommere innen ridning. Det settes opp helgekurs, som består av både teori og praksis. Man avslutter med eksamen som må bestås for å bli autorisert. Aller først kan man bli dommeraspirant. Deretter kan man øke i gradene med flere kurs og mer praksis.

Man må også være med erfarne dommere som observatør. I Norge har man grader som går fra aspirant og opp til dressurdommer 4. Selv er jeg dommer i grad 4. Det er fortsatt mulig å stige i gradene. Da må man følge utdanningsløpet til det Internasjonale Rytterforbundet (FEI).

Hvem passer dette yrket ikke for?

– Om du ikke brenner for sport og frivillighet, passer ikke dette yrket for deg. Du må også naturligvis ha godt syn og fysikk til å sitte lenge stille. 

Image
Lisens
1

Hva liker du best ved yrket ditt? 

– Jeg lar meg generelt fascinere av denne sporten, og den kjærligheten vi har til hestene. Hester er fantastiske dyr! Jeg liker alt det jeg lærer om både hestene og sporten, og det å kunne gi tilbake som ildsjel. 

Hva liker du minst med yrket ditt? 

– Det er alltid kjedelig å måtte diskvalifisere en ekvipasje. De fleste har jo trent lenge, reist langt og brukt mye penger for å nå frem til en konkurransebane. Dårlig dyrevelferd er alltid trist å se. Samtidig er jeg glad for å kunne ta beslutninger som hjelper hestene. På konkurransebanen er det jeg som håndhever reglementet. Det gir meg en god mulighet til å gi hestene en stemme. 

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for? 

– Du må ha mye kunnskap om sporten du skal dømme. Hele tiden dukker det opp noe nytt, og regler kan endres. Man må holde seg oppdatert hele veien. Som dommer i dressurridning må en ha forståelse for det ridetekniske. Derfor må en ha rideerfaring selv. Det som kanskje er aller viktigst, er å ha et godt øye for å vurdere ridningen. Man bør like tørr lesing. Det er mye reglement og teori innen ridning. Ikke minst må en være tøff nok til å ta avgjørelser. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Ønsker man å ha hest som yrke på fulltid, kan man ikke være dressurdommer alene. Dette er en ekstrajobb. Det er mange andre yrker innen hest man kan ha som fulltidsjobb. For eksempel: ridelærer, berider, hovsmed, dyrepleier, veterinær, equiterapeut, trav- eller galopptrener og stallarbeider. Mulighetene innenfor akkurat det å dømme dressur, ligger i å stige i gradene. Tenk så kult å kunne dømme et OL? 

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket? 

– Som dressurdommer kan du ikke forvente en lønn å leve av. Vervet må kombineres med en annen jobb. Du får et fastsatt honorar per oppdrag, samt dekket utgifter til reise, overnatting og mat. I 2020 er honoraret for å dømme en dag 500 kroner.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket? 

– Hvis du bor noenlunde sentralt, er det gode muligheter for å få oppdrag. 

 

 

 

Lidenskapen for hest og dressursporten er drivkraften for mitt engasjement.
Idretten er i stor grad basert på frivillighet. Som dommer blir du lønnet, men du kan ikke leve bare av dette.