Spillprogrammerer

Hvorfor valgte du å bli spillprogrammerer?

– Så lenge jeg kan huske, har jeg hatt lyst til å jobbe med spill. Jeg har alltid likt å lage og skape opplevelser for andre på mange ulike områder. Jeg valgte akkurat programmering, fordi jeg følte det var lett å skaffe seg jobb innenfor det feltet.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jobben min som spillprogrammerer er å virkeliggjøre det en spilldesigner ser for seg når han eller hun designer et spill. Dette gjøres ved å knytte sammen lyd, bilde og historien bak for å skape en funksjonell spillopplevelse. 

Dagen starter med et morgenmøte med alle i selskapet, omkring 12 personer. Noen er med på skjerm fra hjemmekontor, men jeg er som regel alltid fysisk til stede. Hver og en forteller hva de gjorde dagen før, og om hva som er planen for dagen og resten av uka. 

Etter møtet begynner jeg med arbeidsoppgavene mine. Sjefen min og prosjektmanageren bestemmer hva jeg skal gjøre. Vanligvis har vi en liste over oppgaver som er sortert etter prioritet. Selv om målet er å gjøre de oppgavene med høyest prioritet først, har vi mulighet til å velge litt selv ut fra hva vi liker å gjøre. 

Basert på hva målet mitt er for dagen, kan det være småfeil jeg retter opp i, eller det kan være større ting som å programmere et helt nytt system. Når jeg skal programmere et helt nytt system, liker jeg å legge en plan på forhånd for å holde på strukturen. Da pleier jeg å tegne i en liten tegnebok før jeg starter med arbeidet på PC-en. Programmering handler mye om logikk og evnen til å holde styr på komplekse sammenhenger i hodet. God matteforståelse kan være en viktig egenskap å ha innenfor programmering, men jeg mener at det ikke er det viktigste.

Jeg snakker ofte med de andre programmererne for å få hjelp til å finne den beste løsningen på problemer. Vi har ulike styrker og svakheter. Selv er jeg ikke så flink i matte. Når jeg må gjøre noe som innebærer matte, spør jeg om hjelp. Styrken min er å lage det som heter brukergrensesnitt, som blant annet handler om menyene og teksten på skjermen. 

I løpet av en vanlig dag har jeg kanskje ett eller to møter. Et typisk møte kan for eksempel være med spilldesignerne for å prate sammen om den beste måten å iverksette nye systemer, eller gjøre ulike oppklaringer. 

Akkurat nå bruker jeg all tid på jobb til å lage et spill som på sikt skal selges. Firmaet mitt har jobbet med dette spillet i halvannet år, og vi regner med å bli ferdig i løpet av neste år. Spillet foregår under havet, og der skal spillerne blant annet bygge korallrev. Når jeg jobber såpass mye og lenge med et spill, får jeg godt eierskap til det. Det gjør at jeg bryr meg om produktet, og jeg blir motivert til å lage en god opplevelse for de som skal bruke det. 

Å lage et videospill kan ta ett til tre år, og i denne tiden får man ikke inntekt. Da er man avhengig av enten å få offentlig pengestøtte eller investeringer. Spillet vi lager nå, er hovedsakelig finansiert gjennom Norsk filminstitutt som gir pengestøtte til ulike spillprosjekter. 

Det som er greit med en sånn type jobb, er at du kan jobbe fra hvor som helst. Det eneste du trenger er en datamaskin, nettverkskobling og en arbeidsgiver som synes det er greit at du jobber hjemmefra. 

Hva kreves for å kunne jobbe som spillprogrammerer?

– Hvis man ønsker en jobb som spillprogrammerer, vil jeg anbefale å ta media og kommunikasjon på videregående. Deretter kan man ta en programmeringsutdannelse. Man kan for eksempel ta en bachelorgrad i spillprogrammering på høyskolen Kristiania. 

Selv tok jeg en mer ukonvensjonell rute for å få denne jobben. Jeg startet med media og kommunikasjon på videregående, og der hadde jeg spilldesign som et av fagene. Deretter tok jeg en bachelor i spilldesign på høyskolen Kristiania. Denne bachelorgraden handler jo mer om design, men som en del av graden spesialiserte jeg meg innenfor programmering. Det var noe jeg ble naturlig flink på. 

Det er ikke så lett å få jobb som spilldesigner rett fra skolebenken – det er noe du gjerne får etter erfaring. En jobb som spillprogrammerer kan være en slags inngangsbillett inn i spillindustrien. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det er egnet for folk som er entusiastiske i forhold til videospill. Jeg elsker videospill, så jeg gleder meg til å komme på jobb hver dag. Det passer også bra for folk som vil ha en mer sosial arbeidsplass enn mer tradisjonelle programmeringsstillinger. 

Som spillprogrammerer jobber man mer som et team, og har dermed mye å gjøre med de andre ansatte. Jeg vil også si det er en fordel å ha god logisk sans og ha gode matteferdigheter, men det er ikke noe man må ha. 

Hva liker du best med å være spillprogrammerer?

– Det er å se resultatet av det jeg har gjort og å realisere designerens ønsker. Jeg føler jeg er med på å lage et slags kunstverk. Jeg tror mine favorittøyeblikk er når designerne som står bak det jeg har laget, får teste og leke med det ferdige produktet. Det gir en god følelse å se den gleden det gir dem.

Hva liker du minst?

– Noen ganger kan man bli frustrert fordi man sitter fast på et problem veldig lenge. Hvis jeg har en dårlig dag og kanskje jobber med noe som ikke er min styrke, kan jeg noen ganger få en følelse av at jeg ikke er så flink og at jeg på en måte har løyet meg frem til stillingen min. Det kan jeg føle på hvis jeg må programmere noe som handler mye om matte. Men det kan gi en god følelse også, for når jeg endelig løser det, gir det en stor mestringsfølelse. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Når du har jobbet i dette yrket, har du åpnet døra til å jobbe innenfor mange andre typer programmeringsjobber. Du har utviklet problemløsningsferdigheter som også kan være nyttige i mer tradisjonelle IT-stillinger. 

Innenfor spillindustrien er spillprogrammering en slags paraply av forskjellige spesialiserte stillinger som for eksempel teknisk artist, brukersnittutvikler og nettverksprogrammerer. Det er altså mye forskjellig du kan gjøre innenfor programmering av spill.

Hva tjener en spillprogrammerer?

– Jeg tror at en vanlig spillprogrammerer i Norge tjener mellom 500- og 550 000 kroner i året. Det er høyere lønn i Sverige og Danmark, og mye høyere i USA. Akkurat nå tjener jeg 550 000 kroner. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som spillprogrammerer?

– Norsk spillindustri er liten, og dermed er det få arbeidsplasser. For å få jobb bør du ha kontakter innenfor bransjen. De fleste kjenner til hverandre, og det gjør at det ikke er så vanlig å sende ut søknader. Jeg fikk selv jobb gjennom bekjentskaper.