Spillprogrammerer

Hvorfor valgte du å bli spillprogrammerer?

– Jeg elsker data, det er min lidenskap. Jeg begynte å lage spill når jeg var 10 år, på midten av 1980-tallet. Da jeg ble eldre begynte jeg å jobbe i IT-bransjen, men jeg ble etter hvert lei av å løse andres problemer.

Jeg og en kompis lagde spill ved siden av jobb, og i 2013 tok vi steget ut for å skape noe på egen hånd. Vi lagde fire mobilspill over halvannet år, for å lære oss prosessen fra ide til lansering. Vi jobbet med spillet “Fishing: Barents Sea" som gjorde det veldig bra. Det spillet var grunnen til at jeg startet selskapet jeg driver nå.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg er daglig leder og spillutvikler, så mine arbeidsoppgaver varierer mellom disse funksjonene. Når vi skal utvikle et spill, begynner prosessen gjerne et halvt år i forkant. Det inkluderer mye research og oppbyggingen av konseptet. Før vi ble god på dette var det mye prøving og feiling i begynnelsen. Nå har vi funnet ut at det lønner seg med en lang periode hvor programmererne og 3D-artistene får prøvd seg på ulike ting, slik at vi finner gode måter å løse tekniske utfordringer på lang sikt.

Denne prosessen kaller vi pre-produksjonen, den handler om å lage et godt grunnlag. Vi skal helst ikke bruke for mye tid på hver funksjon i denne prosessen. Vi leker oss med ideer, tester de ut og forkaster det som ikke fungerer. Etter pre-produksjonen går vi videre til selve produksjonen av spillet. Da setter vi opp mål og milepæler og fordeler oppgaver.

Vi har spesialisert oss på å lage spill om kommersiell fisking. Grunnideen var å lage et båtspill hvor spilleren kunne gjøre ting om bord, et simulatorspill. Jeg har spilt mye båtspill tidligere, men jeg følte det manglet noe. Man kunne ikke gjøre ting om bord i båten, og derfor ville jeg lage noe bedre. Vi så at ideene våre fungerte når vi lanserte vårt første PC spill i 2018, som nå har solgt over en halv million eksemplarer.

Vi er et lite team med åtte fulltidsansatte og fem innleide. Som daglig leder, leder jeg de ansatte og prosjektene vi driver med. Jeg må sørge for at vi overholder deadlines. Jeg har også et administrativt og økonomisk ansvar, og da må jeg gjøre regnskap, rapportering og lignende.

Hva kreves for å kunne jobbe som spillprogrammerer?

– Det krever mye egeninnsats. Vi har en utfordring med å finne arbeidskraft i Norge, fordi utdanningsløpene her lager generalister og ikke spesialister. Hvorvidt du blir ansatt i spillbransjen etter studiet, kommer mye an på hva du gjør ved siden av studiet. Det er ikke nok å bare ha en bachelorgrad i spillprogrammering. Du må også kunne vise til at du behersker programmering og aller helst bør du ha noe mer å vise til enn bare oppgavene som er jobbet med under studiet.

Det er nesten umulig å få jobb i spillbransjen hvis du ikke lærer ting på egen hånd. Studentene må lære seg programmeringsspråket og ha god forståelse av prosessene rundt dersom man ønsker å programmere spill. Prøving og feiling på egen hånd er viktig for å bli flink.

I England og Sverige er utdanningene mer målrettet, og spillindustrien der er svær. Det er litt over 400 personer som jobber med spill profesjonelt i Norge, i Sverige er det snart over 10 000.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Som spillprogrammerer må du like å jobbe med programmeringsspråk, problemløsning, matematikk og logisk tenking. Det er en teknisk jobb. En spilldesigner forteller deg gjerne hva spillet skal dreie seg om, og så er det din jobb å lage rammene rundt spillet.

Som spillprogrammerer kan du jobbe for deg selv, men ofte jobber man i et team. Du kan derfor ikke være en person som bare vil kjøre ditt eget løp, noe vi i bransjen kaller “Rockstar” syndrom. Det fungerer dårlig. Du bør være åpen for dele og vise hva du jobber med, for det er sånn man lærer bedre.

Hva liker du best med å jobbe som spillprogrammerer? 

– Det jeg liker best er å jobbe med de dype tekniske utfordringene rundt design og spillmekanismer. Det er gøy å se når ting kommer sammen, når man har sydd sammen mange ulike komponenter og kan ta et steg tilbake og se at det har blitt et produkt.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det må være regnskap og revisjon. En annen utfordring kan være hvis det er dårlig stemning i teamet. Da må man klare å ta tak i det før det går for langt.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er veldig mange felt og mange underkategorier innenfor spill. Under spillprogrammering, finnes det spillmekanikk, spillmotor, UI (grensesnitt programmering) og UX (interaksjonsdesign).

Innen 3D-modellering kan man også spesialisere seg innenfor en rekke ulike felt. Det er mange ulike typer spill man kan lage, som simuleringsspill, læringsspill, fantasyspill og mye mer. Man kan lage spill for PC, konsoller eller for mobil.

Hva kan man forvente i lønn som spillprogrammerer? 

– Det kommer helt an på kompetansen, men det er ikke verdens best betalte yrke. Hos oss starter man som regel på rundt 30 000 kroner i måneden før skatt, mens hos andre selskaper får man gjerne mellom 15 000–20 000 kroner i måneden. Lønnen varierer fra selskap til selskap. I starten er det selvsagt mye strev og man må gjerne jobbe gratis, før man klarer å lage et spill som slår an.

Dersom man klarer å lage et spill som slår igjennom, så er det heller ikke sikkert at de klarer å følge opp suksessen. De som lagde Angry Birds for eksempel, lagde rundt 50 spill uten noe særlig suksess og holdt nesten på å gå konkurs. Pokémon Go hadde også stor suksess, men i etterkant har de slitt med å lage lignende suksesser.

Hvordan er sjansene for å få jobb som spillprogrammerer?