Spesialpedagog

Hvorfor valgte du å bli spesialpedagog?

– Jeg er fra Øksfjord i Finnmark, og her er det vanlig at vi må flytte til Alta eller Hammerfest for å gå på videregående skole. Mot slutten av videregående hadde jeg allerede stiftet familie, noe som gjorde at jeg ville se hvilke utdanningsmuligheter som fantes på UiT Norges arktiske universitet i Alta. 

Jeg startet først på sosialt arbeid, men jeg er veldig glad i fag, kunnskap og er en skikkelig lesehest. Derfor endte det med at jeg byttet til lærerutdanningen og tok grunnskolelærer 5. til 10.trinn. 

Allerede da jeg var ute i praksis som lærerstudent, kjente jeg at jeg manglet den spesialpedagogiske kunnskapen for å bli den læreren jeg ønsket å være. Jeg møtte elever med ulike utfordringer som strevde på skolen, men visste ikke godt nok hvordan jeg kunne hjelpe dem. Det gjorde at jeg kjente et behov for å forstå mer, både faglig og menneskelig. 

Parallelt med studiene jobbet jeg som forskerassistent på universitetet, og der ble jeg oppfordret til å studere videre. Det endte med at jeg tok master i spesialpedagogikk. Selv om jeg alltid har likt å hjelpe andre og bidra til at mennesker får positiv utvikling, ønsket jeg den kunnskapen som trengs for å kunne jobbe med dette i skolen. 

Det er litt selvmotsigende, for når du tar en master i spesialpedagogikk havner du ofte lengre unna de elevene du i utgangspunktet tenkte at du skulle hjelpe direkte som lærer. Men sånn er livet, det handler også litt om hvor man får fast jobb, hvilke muligheter som dukker opp og en del tilfeldigheter.

Image

Foto: privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber som seniorrådgiver hos Statped, i en avdeling som jobber med sammensatte lærevansker. I Statped er vi organisert i divisjoner der vi jobber med ulike fagområder. Noen jobber med hørsel, noen med syn, og andre med ervervede hjerneskader, språk og tale. 

Jeg jobber hovedsakelig med sammensatte vansker som ADHD, Tourettes syndrom og autismespekterforstyrrelser. Jeg hjelper elever på ungdomsskole, videregående skole og i voksenopplæring. Den siste tiden har jeg jobbet mye med skolefravær hos denne gruppen. 

I Norge er det rundt 50 000 elever i grunnskolen som mottar spesialundervisning. Det er PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) som søker til Statped. Våre saker gjelder ofte elever med mer komplekse og langvarige utfordringer. Det skal derfor være håndtert og gjort tiltak over tid av lærere og PPT før vi kommer inn i bildet.  

Selv om vi er tettest på lærere og PPT, møter vi også elever og foreldre. Mange av utfordringene handler om hvordan lærere kan tilrettelegge bedre i skolehverdagen. Det kan være tilpasning av oppgaver, struktur på timeplanen, mer forutsigbarhet, trygghet og oversikt for elevene. 

Vi snakker mye om hvordan vi kan bidra til mestringsopplevelser i skolen, både faglig og sosialt, slik at elevene kan kjenne at de hører til. Relasjonen mellom lærer og elev er helt avgjørende, og vi bruker ulike samtaleverktøy for å hjelpe lærere til å snakke med elevene om hva de trenger. 

Arbeidsdagen min består derfor i stor grad av veiledning. Vi jobber enten direkte rettet mot enkeltelever eller med kurs for lærere og PPT. Mye av hverdagen går med til digitale veiledningsmøter med lærere og foreldre, og noen ganger med elever. 

En til to ganger i måneden reiser jeg til skoler hvor jeg observerer i klasserommet, har samtaler med elever og lærere, og bidrar med å finne tiltak som kan fungere i praksis i skolehverdagen. 

En annen viktig del av jobben er å lage faglige verktøy for lærere, elever og PPT. Vi jobber med innhold til vår egen nettside, lager webinarer, e-læring, kurs og ulike hjelpemidler. Dette gjør at vi hele tiden utvikler oss som rådgivere, veiledere og kursholdere. 

Hva kreves for å kunne jobbe som spesialpedagog?

– I dag kreves en femårig masterutdanning som lærer. Da jeg studerte for å bli lærer, besto utdanningen av en fireårig bachelor. Så tok jeg en master i spesialpedagogikk etter det. Da jeg gikk masterstudiet, var det ikke krav om arbeidserfaring, men tidligere var det ofte krav om to års relevant praksis før man kunne søke. 

I Statped er det krav om master i spesialpedagogikk for å få jobb her. Den kan bygges på ulike bachelorutdanninger, som for eksempel barnehagelærer eller barnevernspedagog. Det finnes også egne bachelorløp i spesialpedagogikk som kan bygges videre på med master.

Hvor mye praksis man har under masteren varierer. Jeg hadde lite praksis i masteren, bare tolv dager, og da var jeg i Statped. Etter utdanningen jobbet jeg som spesialpedagog i videregående skole før jeg begynte som doktorgradsstipendiat i spesialpedagogikk, som jeg ikke har fullført. Det dukket opp fast jobb her hos Statped, og så utviklet det seg videre derfra.

Jeg pleier også å si til studenter at det er lurt å tenke gjennom hvorfor man eventuelt vil ta doktorgrad. Mange stresser enormt med karakterer. Da jeg jobbet som doktorgradsstipendiat veiledet jeg masterstudenter som ønsket å klage på en C, selv om de allerede har fått jobb. Da spurte jeg ofte: Hva er målet ditt? Hvorfor og hva er egentlig godt nok? 

I Statped møter jeg mange ungdommer som er stresset over vurderinger, forventninger og karakterer. De kan i verste fall utvikle angst, fordi fokuset på gode karakterer er så stort. Jeg tror det er viktig å kommunisere hva som er godt nok og hjelpe ungdommene til å jobbe mot gode personlige målsetninger. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Jeg tenker det viktigste er at du virkelig må brenne for å hjelpe barn og unge. Relasjonskompetanse er helt avgjørende, du må være god på coaching og samtaler med mennesker. Vi møter barn og unge som strever i skolen og i livet, og foreldre som er utslitte etter å ha kjempet lenge for å få hjelp. Vi møter også lærere som er slitne. Da handler det om å samle laget, bygge tillit og gi håp om at tiltak kan fungere.

I tillegg må du være villig til å tilegne deg ny kunnskap innen faget. I Statped må du også være komfortabel med å holde kurs og veilede voksne. En annen viktig egenskap er å være strukturert. Det er mye planlegging, rapportskriving og tidsfrister å forholde seg til. Når vi får inn saker har vi lovpålagte svarfrister, så det er viktig å kunne prioritere og jobbe systematisk.

Hva liker du best med jobben?

– Det beste er når vi får tilbakemelding om at det faktisk går bedre med elevene. Når lærere prøver tiltak vi har foreslått, og det fungerer, gir det utrolig mye. Jeg har jobbet mye med skolefravær, og det mest meningsfulle er når en elev som har vært borte lenge, faktisk kommer tilbake til skolen. 

Hva liker du minst?

– Det vanskeligste er å komme til skoler som har gitt opp, eller som ikke har ressurser til å prøve nye tiltak, selv om de vil. Mange kommuner har for lite ressurser, og da må vi jobbe innenfor rammer som ikke er optimale. Da må vi spørre oss: Hva er det beste vi faktisk kan få til her? 

Samtidig må vi melde videre i systemet når vi ser at rammevilkårene ikke er gode nok. For alle oss som jobber i skolesystemet er det ofte de økonomiske rammevilkårene som gir størst utfordringer når det gjelder oppfølging av elever med behov for tettere oppfølging. 

Image

Foto: privat

Hvilke andre jobbmuligheter finnes innenfor dette yrket?

– Du kan jobbe i barnehage, skole, PPT eller Statped. Du kan jobbe i sykehusskole eller i BUP. Det er et bredt felt med mange muligheter. Du kan også spesialisere deg. I Statped har vi ulike fagområder som hørsel, syn, matematikkvansker, multifunksjonshemming og skolefravær. Noen spisser seg mot matematikkvansker og tar kursing på det, mens andre jobber mest med elevene som har multifunksjonshemming. 

I det siste har det vært mye bekymring rundt skolefravær og da har vi vært fem til seks spesialpedagoger som har spesialisert oss innen det. I PPT blir du kanskje mer en potet og må kunne det meste om de ulike spesialpedagogiske feltene. 

Hva tjener en spesialpedagog?

– En nyutdannet spesialpedagog bør ligge rundt 600 000 til 650 000 kroner. Da jeg begynte i Statped, lå jeg på 600 000. Nå, etter fire år, har jeg bikket 700 000. 

Når det gjelder lønn generelt, uansett yrke, tror jeg det er viktig å blåse litt i egen trompet også. Jeg tenker at det er en fin innstilling å være lærevillig, et ja-menneske, se mulighetene der man jobber, gå inn i prosjekter der det byr seg og tørre å by på seg selv. Det tror jeg er bra for både egen utvikling og lønn.  

Hvordan er sjansene for å få jobb som spesialpedagog?

– Jobbmulighetene varierer litt etter hvor i landet du søker. I mindre kommuner og på små skoler kan det være lettere å få jobb, mens det i større byer ofte er mer konkurranse. Likevel vil jeg si at det jevnt over er gode jobbmuligheter for spesialpedagoger i dag. Det er en ettertraktet kompetanse. 

Kompetanseløftet i skolen har gjort at det er større forventninger til at skoler og kommuner gjør spesialpedagogisk arbeid selv, før PPT og Statped kobles på. Sjansen for jobb er derfor generelt god, fordi det er viktig å ha spesialpedagogisk kunnskap når du skal jobbe med barn og unge. Vi har også en egen samisk avdeling i Statped, og det er stor mangel på samisktalende spesialpedagoger. Der er det veldig gode jobbmuligheter hvis du har samisk som førstespråk.