Sosiolog

Hvorfor valgte du å bli sosiolog? 

– Sosiologer jobber i ulike sektorer og yrker, men jeg endte opp med å begynne innen forskning i instituttsektoren. 

Grunnen til at jeg begynte med sosiologi, var at jeg ble tiltrukket av tanken om at mye av det vi gjør, blir formet av samfunnet rundt oss. Utover det har jeg nok følt at det er litt tilfeldig at jeg begynte med akkurat sosiologi, og at jeg endte opp med å jobbe konkret med det. Når det er sagt så spiller nok familie en litt «ubevisst» rolle i valg av utdanning. Dette skriver jo sosiologer mye om; hvem dine foreldre og utvidet familie er har stor påvirkning på dine karriere- og utdanningsvalg senere i livet. 

Litt overdrevent sagt, så kan vi si at ingenting er tilfeldig. Dette husker jeg at jeg lærte om tidlig når jeg studerte sosiologi, og når jeg tenkte på hva slags utdanning mine onkler, tanter, fettere og kusiner hadde så ga det plutselig mening for meg at det ikke er så tilfeldig hvor jeg endte opp. Dette husker jeg var min første aha-opplevelse i sosiologi, hvor jeg kunne ta noe fra eget liv og knytte det til sosiologisk teori.

Image

Foto: Bård Gudim

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber som seniorforsker på Fridtjof Nansens Institutt. En vanlig arbeidsdag for min del går fra klokka 09.00 til 16.00, men det varierer også etter hva det er behov for å gjøre. Noen ganger må jeg jobbe i helgene, men dette avhenger også hvordan man er som person. 

Å være sosiolog innenfor forskning og instituttsektoren innebærer mange ulike oppgaver, men de fleste arbeidsoppgaver gjøres på kontoret foran PC-en. Det kan være artikkelskriving, søknad om prosjekter, søknad til workshops eller arrangementer. I jobben min, og forskningsverdenen generelt, er det mye fleksibilitet slik at du har frihet til å forme arbeidsdagene dine selv. 

Når jeg kommer på kontoret klokken 09.00, må jeg oppdatere meg på e-poster som har kommet inn og svare på dem. Deretter jobber jeg prosjektrelatert. Da kan det være at jeg må kontakte relevante personer for intervjuer til datainnsamling i prosjektet. Det kan være at jeg skal skrive en artikkel som skal publiseres på et prosjekt. Jeg er helt avhengig av samarbeid med andre prosjektdeltakere for å organisere arbeidsoppgaver. Vi trenger også midler, altså penger, og disse midlene må vi søke om å få. For eksempel kan det være midler fra Norges Forskningsråd. Det er dette som sikrer inntektsgrunnlaget slik at prosjektet blir gjennomført og mine kollegaer kan jobbe på prosjektet sammen med meg. 

Andre arbeidsoppgaver i løpet av en arbeidsdag kan være å holde innlegg på arrangementer, konferanser eller workshops. Da blir det litt reising. Denne jobben legger til rette for at man kan reise mye hvis man ønsker, men være stasjonær på kontoret hvis man ønsker det.

I perioden når jeg jobbet med doktorgradsavhandlingen min, gikk arbeidsdagene mer i sykluser. I en periode så samlet jeg inn data ved å gjøre intervjuer, i en annen fokuserte jeg på å skrive artikler og i en tredje så leste jeg meg opp på litteratur. Det er mye av hverdagen som doktorgradsstipendiat som består i å skrive og få tilbakemeldinger på det arbeidet man gjør. 

I oppgaven skriver jeg om hvordan husholdninger i Oslo med ulike sosioøkonomiske bakgrunner bruker og snakker om egen strømbruk. Det vil si husholdninger med ulike inntekt og utdanningsbakgrunn. Totalt så gjorde jeg 37 intervjuer som utgjorde grunnlaget for analysene mine. Avhandlingen består av tre artikler som jeg har forfattet alene – selvfølgelig med uvurderlig hjelp fra veiledere – og som tar opp ulike temaer som jeg mente var interessante basert på intervjuene.

Hva kreves for å kunne jobbe som sosiolog? 

– For å bli sosiolog så må man studere sosiologi eller andre, lignende fag. 

Jeg studerte ulike fag i Trondheim før jeg til slutt endte med å begynne på sosiologi, og tok en bachelor (3-årig grad) deretter master (5-årig totalt). Hvis det er sånn at man ønsker å begynne å forske eller ta en doktorgrad, da er det nødvendig at man har tatt en master for å kunne søke. Jeg studerte i totalt åtte år i Trondheim – alt fra litteraturvitenskap, til historie og sosiologi. Det var ikke helt klart for meg hva jeg ønsket å studere, men endte til slutt opp med å søke sosiologi. 

Det var masterveilederen min som tipset meg om stillingen som doktorgradsstipendiat på Fridtjof Nansens Institutt. Når jeg søkte denne stillingen så søkte jeg også ulike andre, men med en hyggelig oppfordring fra veileder så endte jeg med å lage en prosjektskisse.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Dette yrket passer for alle som er nysgjerrige på sosiologi. Det vil si at man er nysgjerrig på hvordan mennesker blir påvirket av samfunnet, mennesker eller andre ulike mekanismer. 

Å skrive en masteroppgave er egentlig en fin måte å finne ut om man ønsker å jobbe med dette. Hvis du er en person som ikke liker å jobbe med lange prosjekter over tid, så kan nok en doktorgrad bli ensomt arbeid etter hvert. Og hvis du ikke trives med lange, flyktige tidslinjer som går flere år fram i tid samtidig som du skal forholde deg til kortere deadlines i tillegg, er ikke dette jobben for deg. Denne jobben er ikke så praktisk – det blir mye arbeid på PC, med tenking, refleksjon og skriving.

Når det er sagt, anbefaler jeg på det sterkeste å prøve det ut – det er nok en sosiolog i oss alle. De fleste er nok nysgjerrige på menneskene rundt oss og hva de gjør. 

Hva liker du best med å være sosiolog? 

– Det beste med å være sosiolog er nok det at jeg kan bruke tiden min på å lære mer om hvordan vi som mennesker blir påvirket av, og forholder oss til ting og tang. Det synes jeg er kjempespennende. Den fleksible hverdagen er jeg veldig takknemlig for. Det er i stor grad mulighet for hjemmekontor hvis man føler for det, i tillegg til at man kan legge opp dagene litt etter eget ønske. Trives man bedre med å komme før eller litt etter 09.00 så er det i stor grad opp til deg selv hvordan du strukturerer dette. Jeg mener denne fleksibiliteten definitivt bidrar til en god balanse mellom arbeid og fritid, samt skaper trivsel på jobb. Det er frihet under ansvar. 

Hva liker du minst? 

– Det kan tidvis være litt frustrerende arbeid fordi man sitter mye i sitt eget hode og prøver å løse ulike knuter som oppstår i en prosess. Et eksempel er å skrive en artikkel. Det kan være litt som å løse et puslespill. Det er ulike brikker som skal på plass, for eksempel en metode som passer med forskningsspørsmålet man har valgt, og en teori som skal belyse temaet på en interessant og gode måte. Disse bitene må hele tiden finpusses og justeres i skriveprosessen for å finne en rød tråd som fungerer. Det er gøy, men det kan også være frustrerende.

Image

Foto: Anna Valberg

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes mange muligheter når du utdanner deg til sosiolog. Jeg kjenner flere sosiologer som har blitt lærere eller som jobber i det offentlige eller private. Sosiologi er nesten som en slags «potet-utdanning», og man kan passe godt til flere yrker som for eksempel har noe med analytisk arbeid å gjøre, rådgiving eller andre ting. Ulempen er kanskje at man blir mindre spesialisert. Når det er sagt, så er det mulig å spesialisere seg gjennom masteroppgaver og lignende. 

Hva kan man forvente i lønn som sosiolog?

– Når jeg begynte som doktorgradsstipendiat, var årslønnen 594 500 kroner i året. Nå har jeg rykket opp til Forsker II-stilling, så lønnen har økt til 720 100 kroner i året. Dette varierer i stor grad innen instituttsektoren. Noen steder har de individuelle lønnsforhandlinger, det har vi ikke her. 

Man hører ofte at hvis man vil bli rik, så bør man ikke jobbe med forskning. Men alt er relativt, og som sosiolog i forskning så tjener man greit over gjennomsnittslønnen i Norge. I tillegg åpner dette yrket for muligheter til å skaffe seg ekstrainntekter gjennom sensurering av oppgaver (for eksempel eksamener til studenter), holde foredrag eller publisere artikler. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som sosiolog?

– Å bli fast ansatt innenfor akademia er ofte ansett som vanskelig og det er ikke uvanlig at man ender opp i midlertidige stillinger over lengre tid. Men å få jobb som doktorgradsstipendiat kan være enklere. Det er en del utlysninger som ligger nært sosiologi, som det er mulig å søke på. Dette er fordi det er stadig flere stillinger på markedet samtidig som flere tar høyere utdanning. Så hvis man ser for seg at man vil jobbe med dette, er det ikke usannsynlig at man får et prosjekt hvis man jobber og står på. Det betyr ikke at man får det med en gang, det kan ta litt tid. 

Og som med alle andre yrker, så har det litt å si hvem du kjenner. Hvis du har kontakter innenfor bransjen, så hjelper det og kan gjøre veien lettere. 

Hva vil du si til ungdom som vurderer å bli sosiolog?

– Det vil jeg oppfordre på det sterkeste. Du vil bli mottatt av en arbeidshverdag som byr på mye forskjellig arbeidsoppgaver, alt fra formidling av forskning i fremmede land til samarbeidsprosjekter med kollegaer og næringsliv. Som forsker er det også mulighet for å forme sin egen hverdag, alt ettersom hvordan man ønsker å arbeide. Det finnes ingen korrekt måte å være forsker på, så man har mulighet til å finne sin egen sti.

Hva slags kompetanse innen sosiologi blir mer viktig framover, tror du?

– Det er et vanskelig spørsmål. Det viktigste er å ha folk som er opptatt av det sosiologien bryr seg om: mennesker, samfunn og det sosiale. Mer generelt vil framtidens forskning ha nytte av mindre silotenking. Det vil si at mennesker som kommuniserer på tvers av fag, vil bidra med viktig kompetanse på ulike felt i framtiden.