Sølvsmed
Hvorfor valgte du å bli sølvsmed?
– Det var veldig tilfeldig. Jeg visste ikke at det å bli gull- og sølvsmed var en mulighet. Det var moren min som fant det for meg og meldte meg på kurset på Edvard Munch videregående. Der lærte vi å lage kongelenker, og jeg fant ut at dette var noe jeg kunne gjøre for å komme meg gjennom videregående. Jeg søkte på linja og kom inn.
Da vi skulle ut i praksis hos bedrifter, tipset læreren min meg om å ha praksis hos Th. Marthinsen Sølvvarefabrikk i Tønsberg, fordi jeg var mer interessert i å hamre og smi metall til større gjenstander enn å lage smykker. Etter praksisperioden ønsket jeg å søke om lærlingplass der. Det hadde de ikke mulighet til, men så fant jeg Museene i Akershus som hjalp meg slik at jeg kunne være lærling hos Th. Marthinsen i to år.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg starter på jobb klokka 07.00 og er ferdig klokka 15.00, mandag til fredag. Når det nærmer seg jul, har vi mange ting som må ut før ferien, så da hender det at vi har litt kveldsarbeid.
Arbeidet varierer fra dag til dag med tanke på hva slags produkter vi jobber med. Noen dager jobber jeg mest med reparasjoner. Da må jeg finne den beste måten å reparere produktet på, slik at det ser så nytt ut som mulig. Dette må jeg gjøre uten at materialet blir for tynt og lett kan ryke igjen.
Vi bruker litt forskjellige verktøy, alt fra hammer og jern for å rette opp produktet forsiktig til bare hendene hvis det ikke skal så mye til for å få det på plass. Vi har små håndholdte jern som vi har laget av gamle filer i forskjellige former. De bruker vi til å gni ut bulker fra innsiden. Vi bruker alt vi har tilgjengelig for å få best mulig resultat.
For å se hva vi jobber med, og om vi har fått rettet ut bulkene, pusser vi overflaten med et slitt smergelpapir og holder produktet opp mot lyset. Dette hjelper oss å se hvor vi må jobbe mer for å få en jevn overflate. Når jeg er ganske sikker på at jeg har rettet opp bulkene, sliper jeg over området for å gjøre det blankt så det er lettere å se om det er noe som mangler.
Andre dager jobber jeg mer med produkter i vår egen produksjon. Det kan variere fra å lodde skafter til å montere pokaler eller lysestaker.
Lodding er en metode for å sette sammen metaller ved å smelte loddemetall, som har et lavere smeltepunkt enn produktet. Vi bruker boraks, som har en kremaktig konsistens som vi smører på loddeoverflatene. Det hjelper å holde overflatene rene under oppvarming og får slagloddet til å flyte bedre, slik at loddingen blir jevn og uten porer.
Produktene varierer, og ikke alle er like lette å binde opp og lodde sammen. Noen har flere elementer som skal monteres. Da må jeg gjøre det i riktig rekkefølge og bruke riktig hardhet på slaglodd for å unngå at loddinger går opp underveis.
Når jeg smergler og filer, pleier jeg å bruke hansker for å unngå kutt og forebygge blemmer. Jeg bruker også hørselsvern eller hodetelefoner med lyddemping for å beskytte mot støy på verkstedet. I tillegg har jeg ofte på meg vernebriller for å unngå å få metallstøv og fliser i øynene. De beskytter også mot varmen når jeg sitter og lodder lenge.
Avdelingen jeg jobber på er et lite verksted hvor vi har pulter som vi sitter å arbeider ved. Vi har også en hammerkrok med et stort utvalg jern, hammere og treklosser som vi former etter behov. I tillegg har vi et lukket rom for lodding med vannbad, et vitrex-syrebad og loddestasjoner.
Hvor lang tid en jobb tar, varierer fra reparasjon til reparasjon. En reparasjon tar ofte minst 30 minutter, mens andre kan ta noen timer eller dager. Det kommer an på hva som må gjøres og hvilket materiale vi jobber med.
Vi har en egen nettside hvor man kan bestille produkter, i tillegg til at vi selger gjennom gullsmedbutikker rundt i landet.
Hva kreves for å kunne jobbe som sølvsmed?
– På videregående går man Vg1 håndverk, design og produktutvikling og deretter vg2 gull- og sølvsmedhåndverk. Etter dette må du ha to års læretid i en bedrift. Men du trenger ikke starte så tidlig. Noen ganger finner man ut senere i livet at man vil ta en annen yrkesretning, og det går også helt fint.
Hva er forskjellen på sølvsmed og filigranssølvsmed?
– En filigranssølvsmed jobber mye med tråarbeid. De tvinner tynne tråder, bøyer dem til former som passer sammen og bruker små korn av sølv eller gull til å lage de intrikate blondemønstrene vi blant annet ser i bunadsølv.
En sølvsmed, eller korpussølvsmed, jobber med større produkter. Tidligere var det mer forming av for eksempel boller og kanner i sølv. Der jeg jobber nå er det mer montering av deler for å lage produkter, som skaft til bestikk eller en femarmet lysestake.
Begge er viktige håndverksfag med lange tradisjoner i norsk kultur.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Jeg synes dette yrket kan passe for de fleste. Det viktigste er at du har lyst til å lære. Hvis du liker å jobbe med hendene, tegne og designe, vil du passe godt som sølvsmed. Liker du å hamre og forme metall, er det også noe du får gjort mye av i læretiden.
Selv om jeg ikke har så mange muligheter til å designe og lage mine egne produkter her jeg jobber nå, er det fortsatt ferdigheter jeg bruker på fritiden min. Da kan jeg for eksempel lage ting til venner og familie.
Det er en del repetitive oppgaver, så hvis man ikke liker å gjøre den samme oppgave over flere timer, er ikke dette et yrke som passer så godt. I tillegg må man kunne se detaljer. Hvis det er ujevnheter i overflaten, vil de synes veldig godt når produktet er polert.
Hva liker du best med å være sølvsmed?
– Jeg er veldig glad i å hamre. Å se metallet formes fra plate til produkt, og planeringen på slutten, er noe av det morsomste med yrket. Det er veldig tilfredsstillende å holde produktet opp mot lyset etter timer med håndarbeid og se at jeg har fått ut alle ujevnhetene i overflaten.
Jeg liker også godt å lodde og jobbe med flammer. Jeg har full kontroll på hvor spisse flammene er, og hvilken del av materialet som blir varmet opp. Jeg liker også å se hvordan fargen på metallet endrer seg med varmen, og hvor rødt det kan bli før det smelter. En annen del jeg liker med lodding, er å se slagloddet flyte utover i skjøten uten at det klumper seg eller flyter steder det ikke skal.
Hva liker du minst?
– Filing. Når jeg har saget ut former, må jeg file kantene for å gjøre dem jevne og fine. Det er en prosess som kan ta tid. Jeg bruker forskjellige filer med ulik størrelse, form og grovhet. Jeg må finne den fila som passer best, og passe på at jeg ikke lager fasetter eller filer for mye.
Etter at jeg har tatt det groveste, går jeg over med en finere fil for å fjerne filemerkene og gjøre kanten helt jevn. Til slutt legger jeg smergelpapir rundt fila for å fjerne de siste merkene.
Ofte kan jeg bruke en smergelmaskin på ytterkanten. Den har et sandpapirbånd som går rundt og gjør at arbeidet går raskere. Men hvis jeg må file små detaljer, må jeg sitte med en fil og jobbe meg sakte fram slik at jeg ikke filer for mye.
Hvordan påvirker trender i samfunnet jobben din?
– Når trendene endrer seg, prøver vi også å lage produkter som er attraktive for kundene. Vi har fortsatt mange av de originale produktene våre, men vi har også produkter med et mer moderne uttrykk. Samtidig prøver vi å følge trendene og hva kundene er interesserte i.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Dessverre finnes det ikke så mange sølvsmedbedrifter i Norge. Men hvis du vil ta utdanningen og ikke har noe imot å flytte til utlandet, går det for eksempel an å søke jobb hos Georg Jensen i Danmark.
Du kan også starte din egen bedrift. Det kan kanskje være vanskelig å leve av å lage bestikk og lysestaker uten at det blir for dyrt for kundene. Men det er mye annet du kan lage som kundene vil kjøpe. Du må bare finne målgruppen din.
På videregående gikk jeg et 3-årig løp med studiekompetanse. Hvis jeg ønsker å ta videreutdanning senere, har jeg derfor muligheten til det uten å ta opp fag. Jeg kan også fordype meg i andre håndtverksfag, for eksempel siselør- emaljør- eller gravørfaget.
Hva kan man forvente i lønn som sølvsmed?
– Som nyutdannet sølvsmed i bedrift hadde jeg en startlønn på 498 612 kroner i året.
Hvordan er sjansene for å få jobb som sølvsmed?
– Det kan være vanskelig å få jobb som sølvsmed i dag fordi det ikke er så mange sølvsmedbedrifter igjen i Norge. Men siden mange av dem som jobber i faget og har denne kunnskapen, nærmer seg pensjonsalderen, trenger vi flere unge som er interessert i å lære og holde faget levende.
