Snekker

Hvorfor valgte du å bli snekker?

− Helt siden jeg gikk på barneskolen, har jeg visst at jeg ville bli håndverker. Jeg har alltid vært glad i å bygge ting, leke med lego og sette sammen magneter. Teoretiske fag har aldri vært min sterke side.

Opprinnelig ville jeg bli tømrer, men på videregående ble jeg utplassert på et snekkerverksted, og jeg trivdes med en gang. Det fine med snekring er at man stort sett jobber innendørs, så jeg slipper å stå ute i det typiske vestlandsværet. 

Dessuten handler jobben mye om nøyaktighet, og det passer meg veldig godt. En snekker jobber med mindre mål enn en tømrer – man sier gjerne at tømrerarbeid måles i centimeter, mens snekring måles i millimeter. 

I tillegg synes jeg det er moro å lage det som er innvendig i et bygg, for det er noe man ser og bruker hver dag.

Image

Foto: Privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Arbeidsdagen min varierer fra prosjekt til prosjekt. Hvis jeg får være med helt fra starten, begynner jeg med å tegne produktet jeg skal lage. Ved hjelp av et dataprogram, tegner jeg enten i 2D eller 3D, avhengig av hvor komplisert prosjektet er. 

Ut fra tegningene lager jeg så delene ved hjelp av en CNC-maskin, som også blir kalt en datafres. Det er en maskin som styres av dataprogrammer og brukes til å kutte, frese eller bore materialer med høy presisjon. Den gjør det mulig å lage nøyaktige deler ut fra digitale tegninger.

Jeg lager mange ulike produkter – alt fra bord, dører og trapper til bardisker og garderober. Jeg vet ikke om man kan finne noe av tremateriale innendørs som jeg ikke har vært med og laget. 

Nesten alt jeg lager er spesialtilpasset. For i motsetning til møbler fra for eksempel IKEA, jobber ikke bedriften min med standardmål. Vi kan lage nesten hvilken som helst størrelse og utforming kunden ønsker. 

Kundene er både private og bedrifter, det kan være for eksempel utesteder og restauranter. Materialene som brukes er hovedsakelig sponplater, trefiberplater, kryssfiner og heltre.

Mindre prosjekter gjør jeg som regel alene, mens ved større oppdrag hjelper vi hverandre. Vi lagde for eksempel en åtte meter lang serveringsdisk til Flesland flyplass i Bergen, og da var vi fem personer som jobbet sammen.

Når jeg har laget tegningen, programmerer jeg maskinen med riktig verktøy og trykker start. Deretter følger jeg med for å sikre at alt går som det skal. 

Hvis jeg ser at maskinen bruker feil fres eller får en feilmelding, stopper jeg prosessen og justerer. Når alt fungerer, kan maskinen produsere mange like deler etter hverandre – den er nesten som et ekstra par hender, bare enda mer nøyaktig. Mens maskinen jobber, kan jeg gjøre andre oppgaver.

Når delene er ferdige, må de pusses og behandles. Vi bruker ulike pussemaskiner, og hvor fint eller grovt vi pusser, avhenger av hvilken overflatebehandling kunden ønsker. Så får det gjerne olje, lakk eller maling. Vi bruker rulle eller pensel. Noen ganger skal delene sprøytelakkeres, og til det arbeidet har vi en avtale med et annet verksted. Men bortsett fra det, prøver jeg å gjøre mest mulig selv for å sikre at sluttresultatet blir så bra som mulig. 

Til slutt monterer vi alt på verkstedet før vi leverer og setter det opp hos kunden. Det er alltid en stor glede å se alt komme sammen, del for del, og se produktet på plass der det hører hjemme.

Arbeidstiden vår er fra 07.30 til 15.30. Vi har ukentlige onsdagsmøter der vi planlegger og fordeler arbeidsoppgaver. Det hender vi jobber overtid når vi har oppdrag for bedrifter. Ved private oppdrag er det ikke overtidsarbeid, men vi kan jobbe ekstra og avspasere om vi ønsker det.

Hva kreves for å kunne jobbe som snekker?

− Den vanlige veien til snekkerfaget går gjennom to år på videregående skole – først ett år med byggfag og deretter fordypning innen trearbeid. Etter dette følger vanligvis to års læretid før man tar svenneprøven.

I Bergensområdet, der jeg bor, har dette imidlertid vært litt annerledes de siste årene. Det har ikke vært et tilbud om fordypningsåret. Så etter å ha fullført bygg- og anleggsteknikk ved Arna videregående skole, begynte jeg som lærling direkte etter vg1. Jeg var lærling i tre år før jeg tok svenneprøven og fikk svennebrevet mitt.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Yrket passer for personer som liker praktisk arbeid og å skape noe med hendene. Det krever fysisk innsats og en del løfting, men kroppen venner seg til det.

Det viktigste er viljen til å finne løsninger og gjennomføre oppgavene. For dem som trives best med stillesittende arbeid, vil dette yrket neppe passe. 

Hva liker du best med å være snekker?

− Det beste med å være snekker er å skape noe håndfast. Det er utrolig givende å lage ting som folk setter pris på.

Hva liker du minst?

− Det jeg liker minst, er når ting ikke går som planlagt. Det kan være tilfelle med ekstra kompliserte møbler. Vi kan få bestillinger på produkter der det ønskes en veldig spesiell utforming. Da er det krevende å programmere datafresen riktig, og det kan være utfordrende å få alt til å passe nøyaktig.

Image

Foto: Privat

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Mange med svennebrev som snekker, jobber som tømrer, og omvendt. Det er vanlig at de to yrkesgruppene overlapper, men kort sagt jobber en tømrer mest på utsiden av et bygg, mens en snekker arbeider med det innvendige. 

Generelt er det ofte lettere for en snekker å bli tømrer enn motsatt, fordi snekkere er vant til å jobbe med små mål og høy nøyaktighet, noe som kan være utfordrende for en tømrer å tilpasse seg.

En naturlig videre vei for en snekker kan være å bli CNC-operatør. Vi bruker CNC-maskinen til å lage ulike deler i tre, og tilsvarende maskiner kan også brukes til materialer som stål og metall. Det kan være mulig å ta eget fagbrev som CNC-operatør siden man kan få relevant erfaring med CNC gjennom snekkerverkstedet.

For de som ønsker å gå over i et helt annet yrke, kan arkitekt være en mulighet. Her vil erfaringen og forståelsen av treverk som en snekker har, være en stor fordel.

Hva tjener en snekker?

− Jeg vil anta at lønna til de fleste snekkere ligger rundt 500 000 kroner i året. Men det kan variere fra bedrift til bedrift og ut fra hva bedriften produserer.

Hvordan er sjansene for å få jobb som snekker?

− I Bergen og på Vestlandet er det relativt få snekkerverksteder, noe som gjør det utfordrende å få lærlingplass. Uten skolelinjer som retter seg mot snekkerfaget, ser de fleste ungdommer det heller ikke som et naturlig yrkesvalg.

Det er mange eldre snekkere som nærmer seg pensjonsalder. Her jeg jobber, er jeg den eneste på verkstedet som er under 30 år. Dermed vil jeg tro at etterspørselen etter snekkere vil øke om noen år. Jeg vil anta at situasjonen er lik i store deler av landet.

Hvordan kan man få vite mer om snekkeryrket?

− Sammen med flere andre snekkere rundt om i Norge er jeg med i en gruppe som heter «BliSnekker». Vi jobber sammen med Norske Trevarer for å gjøre snekkeryrket mer kjent for folk i alle aldre, men spesielt for ungdommer. Vi har kontoer på Instagram, Snapchat og TikTok der vi filmer og dokumenter hva vi gjør på jobb. Alle som klikker seg inn, vil få et innblikk i hva faget går ut på.