Smed
Hvorfor valgte du å bli smed?
– Jeg visste tidlig at jeg ville jobbe med forming av naturmateriale. Valget sto mellom glass, keramikk og metall. Det endte med metall og dermed en utdannelse som smed. Jeg jobber både med smiing og sveising, og å forme metall har blitt en lidenskap.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg jobber som smed og sveiser i et arbeidsfellesskap som heter Kroloftet, i Oslo, der jeg er verkstedsmester i metallverkstedet. Som utdannet smed og sertifisert sveiser kan jeg både designe, produsere og restaurere alt innen smijern og i tillegg gjøre oppdrag innen sveising både på verkstedet og på byggeplasser.
For tiden holder jeg på med et stort oppdrag der jeg skal være med å restaurere og sammenføye cirka én kilometer med smijernsrekkverk. Ødelagte deler blir restaurert eller rehabilitert og kopier blir laget der delene ikke kan reddes. Hele rekkverket klinkes for hånd med 7200 klinkenagler. Restaurering er en god del av denne jobben, og her i Oslo finnes det en rekke bygningsdetaljer og utsmykninger av smijern på de gamle bygårdene. Mange balkonger, porter, spir og rekkverk er laget av smijern og etter hvert som tiden går slites de ned.
Mange av funkisgårdene fra 1920- og 30-tallet har også mye flott utsmykning i stål. Metodene som da var banebrytende og moderne, slik som autogen sveis (gass-sveis), er i dag over 100 år gamle og har allerede blitt en del av kulturarven. Når eiere av disse gårdene vil restaurere, kan de få råd og veiledning av meg om hva de bør gjøre. I tillegg gir jeg en pris på jobben og håper at jeg vinner anbudet.
Smijernsfaget er i populært i interiørbransjen for tiden. For eksempel har det vært populært med romdelere i stål, skrivebord, innvendige rekkverk, skilt og kunst av smijern. Alt dette lager jeg. Det gjelder å gjøre seg relevant i samfunnet og å selge inn vår fagkunnskap og ekspertise der det dukker opp nye markeder. Ved siden av å lage ting selv, holder jeg kurs her på verkstedet. Et par ganger i året er jeg gjestelærer ved Handverksskolen Hjerleid på Dovre. De er en av to skoler i Norge som har smedfaget som utdanningstilbud.
I tillegg til grunnutdanning i metallarbeid og varm formgiving, har jeg også sertifikat som sveiser. Det fører til at jeg kan ta sveise- og skjærebrenningsoppdrag rundt omkring, ofte oppdrag som haster. For kort tid siden ble jeg tilkalt til en litt spesiell jobb som innebar å dele en kabeltrommel på 2,5 tonn slik at den fikk plass i et fly. Det flyet den egentlig skulle fraktes med var verdens største lastefly, som ble ødelagt i Ukraina. Ingen andre fly hadde stor nok lasteplass og dermed måtte trommelen deles.
Mange jobber krever en kombinasjon av tradisjonelle smed-kunnskaper og moderne metoder slik som lysbue-sveis. Det er noe jeg gjør her på verkstedet. Dette gjelder dersom en kunde ønsker et produkt med smijerns-preg, men hvor kostnadene fort blir for høye hvis jeg gjør hele jobben for hånd. Det kan for eksempel være å serieprodusere deler selv, eller kjøpe ferdig smidde deler for deretter å sveise de sammen. Her kommer designferdigheter godt med. Da får man et stilrent produkt og fornøyde kunder.
Som selvstendig næringsdrivende medfølger det mye kontorarbeid. Dette innebærer regnskap, befaringer, tilbud, faglige oppdateringer i bransjen og ikke minst markedsføring av egen bedrift. Jeg lager nettsiden min og gjør regnskapet selv, det sparer jeg penger på.
Hva kreves for å kunne jobbe som smed?
– I Norge kan du bli smed ved å gå to år smedfag på videregående, deretter to år som lærling og til slutt en svenneprøve. Skolene ligger per i dag på Hjerleid i Innlandet fylke og på Odda i Vestland fylke.
Selv gikk jeg på Hjerleid og dro derfra til England for å studere videre. England har et større og yngre fagmiljø enn her hjemme. De gir også opplæring i ting man må kunne for å drive sin egen bedrift. Fra England har jeg en bachelor med Honours grad, i utøvende smedkunst med topp karakter.
En Honours grad er det vi i Norge kaller et elitestudie. Lærekurven er bratt, men utrolig spennende. Vi får vanskelige praktiske oppgaver slik som å sveise kjettinger for hånd uten flussmiddel. Det betyr at vi gjør det helt på gamlemåten, bare med håndverktøy og varme. Kjettingen skal tåle minst to tonn når den er ferdig og den blir testet. Jeg valgte løpet i England fordi det er få lærlingplasser i Norge, og høy konkurranse for å få de. Jeg vil anbefale interesserte studenter å se på muligheter i utlandet hvis man ønsker å gå videre. Studiet i England koster penger. Det finnes også muligheter i Sverige, Italia, Frankrike og USA.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Man må like å jobbe med formgivning av metaller. Det faglige begrepet er plastisk deformering av metall. Det betyr av vi former metall som er oppvarmet og mykt. Metall veier en del, men vi bruker løfteredskaper for de tyngste tingene, så faget er for alle kroppstyper. Jobben er full av støy og muligens flygende gjenstander så du må regne med å bruke både hørselsvern, briller og vernesko hele dagen. Det er mange sikkerhetsrutiner i dette yrket som du bør ha respekt for.
En del tålmodighet må man også ha, det tar tid å mestre kunsten å smi. Selv var jeg ikke en type som fikk til alt med en gang, jeg måtte øve mye. Aller viktigst er nok en lidenskap for å forme metall, sammen med litt pågangsmot. De aller fleste smeder jobber selvstendig, og må kunne takle livet som følger med det å være selvstendig næringsdrivende.
Det er også viktig å være fleksibel og ikke si nei til jobber. Da er det bedre å finne løsninger, eller spørre fagmiljøet om hjelp. De aller fleste deler velvillig av sin kunnskap. Jeg vil også anbefale nye smeder å se på mulighetene for å starte en bedrift sammen med andre. Da er oppstartskostnadene mindre, man deler på risikoen og kan hjelpe hverandre når det blir vanskelig. Hvis du bare er middels glad i formgiving og tviler på at du vil like å jobbe selvstendig, da er nok ikke dette yrket for deg.
Hva liker du best med å være smed?
– Jeg elsker å løse oppgavene jeg får, og å levere det ferdige produktet.
Hva liker du minst?
– Når det er vanskelig økonomisk.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– En smed har peiling på metall og kan få seg jobb i større sveise- eller mekaniske bedrifter og gjøre forskjellig arbeid der. Det finnes kun noen få stillinger som smed her i landet.
Hva kan man forvente som lønn som smed?
– Dette varierer ut fra hvor mye tid og ressurser du investerer. Tar du store oppdrag kan du etter hvert forvente en vanlig håndverkerlønn. Jobber du deltid, eller kun selger småtteri, blir det mindre. De første par årene som selvstendig næringsdrivende tjener du veldig lite, og da kan det være greit å kombinere med en deltidsjobb.
Alternativt kan du starte bedrift allerede når du går på skole, da har du et forsprang når du står på egne bein. Alle steder der det finnes metallkonstruksjoner er en potensiell inntektskilde.
Hvordan er sjansene for å få jobb som smed?
– Sjansene for å få en fast jobb er små, det er nesten ingen stillinger der ute. Men hvis du vil prøve å jobbe som selvstendig er det ingen andre enn deg selv som kan stoppe deg. Det kommer nye markeder hele tiden, vær frempå, løsningsorientert og kreativ.
