Smed
Hvorfor valgte du å bli smed?
– Først tok jeg utdanning som agronom, men fant ut at jeg heller ville jobbe med noe mer kreativt. Familien min er veldig kreativ og holder på med mange typer håndverk, fra tekstil til trearbeid. Da morfar gikk bort, arvet jeg smia hans. Jeg bestemte meg for å gå på noen smiekurs, og etter det ble jeg rett og slett trukket inn i smedverdenen.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– For det meste jobber jeg med restaurering av smidde gjenstander fra museer og gamle bygg rundt om i Rogaland. Jeg lager også en del verktøy til andre håndverkere.
En del av jobben, og det jeg brenner aller mest for, er å holde smiekurs. Da lærer jeg andre å smi, og det er utrolig givende og gøy. Smiekurs er for alle som vil lære faget, men jeg pleier å ha en aldersgrense fra 16 år og oppover. Yngre deltakere kan være med hvis foreldrene er til stede eller har gitt tillatelse, da smiing innebærer arbeid med sterk varme og kan være farlig.
På forhånd gir jeg beskjed om hva slags klær og utstyr som trengs. Man bør ha klær av naturmaterialer som bomull, og unngå plast/syntetiske stoffer som kan smelte. I tillegg kreves vernebriller, hørselvern og gode skinnsko – helst med ståltupp. Selv bruker jeg alltid vernesko med stål, da jeg jobber mye med maskiner og tunge gjenstander.
Innholdet på kursene varierer. For de som ikke har smidd før, er det nybegynnerkurs hvor man lærer grunnleggende teknikker. Dette inkluderer alt fra utstrekning og vridning til å lage hull, kløyving og litt essesveising for de som har kommet litt lenger. På videregående kurs er det ofte fokus på å lage en spesiell gjenstand, som for eksempel en kniv, en øks eller en navar.
Det er alltids en del papir- og kontorarbeid som må gjøres. Jeg må holde styr på bedriftens regnskap og sende ut fakturaer. I tillegg går det mye tid til å ta imot bestillinger, skrive tilstandsvurderinger på oppdrag og sende ut pristilbud på nye jobber.
Et eksempel på et prosjekt var restaurering av hengsler på et eldre bygg i Stavanger. Prosessen startet med en befaring for å vurdere tilstandene på beslagene. Hvis ikke beslagene kan reddes, må jeg gi en pris på produksjon av kopier. Men i dette tilfellet var hengslene i god nok stand til å repareres. Etter befaringen skrev jeg en tilstandsrapport og sendte et pristilbud. Da dette ble godkjent, startet selve jobben.
Først demonterte jeg alle hengslene og fjernet gammel maling. Flere steder var det store rustskader, så jeg måtte fjerne dårlig materiale og sveise inn nye biter med jern. En del av hengslene hadde også blitt skjeve over tid. Disse varmet jeg opp i essa og rettet dem ut slik at de fikk tilbake sin opprinnelige form. Til slutt ble de levert til maler for grunnarbeid og maling, før jeg monterte dem tilbake på bygget og sendte ut faktura.
Som smed i moderne tid bruker vi mye forskjellig utstyr, alt fra båndslipere og sveiseapparater til vinkelkuttere. Men vi bruker også den gode gamle essa. Som regel fyrer vi opp med koks, steinkull eller trekull, men vi kan også bruke gassesse. Jeg foretrekker en esse fyrt med trekull, da det gir mye mindre urenheter i jernet enn koks og steinkull.
Vi har langt flere hjelpemidler nå enn man hadde i smifaget før i tiden, men selve prosessen og sluttresultatet er i stor grad det samme.
Å være smed er et yrke med veldig varierte oppgaver. Jeg driver min egen bedrift. Når man driver egen bedrift, bestemmer man arbeidsdagene sine selv. Jeg liker best å starte dagen som en vanlig arbeidsdag, rundt klokka 07.00 eller 08.00. Ved å jobbe åtte timer fra morgenen av, har jeg fortsatt ledig tid til familie og venner på ettermiddagen og kvelden.
Hva kreves for å kunne jobbe som smed?
– For å bli smed går man vanligvis ett år på kunst og design på videregående, og ett år på smedskole og deretter to år i lære. Jeg gikk en litt annen vei. Siden jeg allerede hadde fullført tre år på skole, hoppet jeg rett på smedskolen på Dovre.
Da jeg skulle ut i lære ved Nidarosdomens restaureringsarbeider, måtte jeg ha litt lengre læretid fordi jeg manglet fagene fra det første året med kunst og håndverk. Jeg hadde derfor en læretid på to år og noen måneder.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Smedyrket passer for de som er kreative og utholdende. Det er et tungt arbeid, men med mye øving på teknikk og forståelse for materialet, er det et utrolig gøy yrke å jobbe i.
I dette yrket jobber du mye med varme, så hvis du ikke tåler å bli svett og brent av og til, er nok ikke dette yrket for deg. Vi skal selvfølgelig være forsiktige, så godt utstyr er viktig når man er smed, men noen ganger brenner man seg likevel.
Hva liker du best med å være smed?
– Jeg liker å være smed fordi jeg får bruke hendene og hele kroppen. Jeg får også brukt kreativiteten min.
Hva liker du minst?
– Det jeg liker minst med smedyrket, er at man ofte jobber mye alene.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Det finnes ikke så mange jobber man kan ta etter smedutdanningen, men det går nok an å jobbe på et mekanisk verksted eller et sveiseverksted. Der blir det imidlertid ikke særlig mye smiing. Det er noen museer som tar inn smeder i Norge, men der varierer også arbeidsoppgavene mye.
Det går også an å søke på et stipend, slik jeg gjorde. Da fikk jeg betalt for å tilegne meg kunnskapen om å smi et verktøy som holdt på å forsvinne ut av norsk tradisjon. Jeg fikk utbetalt lønn i tre år i en 80 % stilling, noe som ga meg muligheten til å smi hver eneste dag.
Hva kan man forvente i lønn som smed?
– Siden jeg ikke jobber i en bedrift hvor jeg får fast lønn, kan inntekten min forandre seg fra måned til måned. En årsinntekt som selvstendig næringsdrivende smed kan ligge på rundt 300 000 kroner før skatt og utgifter. Jeg driver for meg selv som smed og ender i snitt opp med en årsinntekt på cirka 360 000 kroner.
Hvordan er sjansene for å få jobb som smed?
– Det er ikke så lett å jobbe som smed. Du kan være utrolig heldig og få en smedjobb på et museum eller et verksted som ansetter smeder, men det er utrolig få av disse i Norge. Så hvis du vil bli smed, er det nok best å starte egen bedrift.
Det er fullt mulig å leve av smedyrket hvis man virkelig brenner for faget. Det er et fysisk tungt arbeid, så for å lykkes må man være både arbeidsvillig og flink til å markedsføre seg selv.
Hva har vært den viktigste lærdommen i din karriere?
– Som smed jobber jeg med hendene, og hvert produkt er unikt. Kvalitetshåndverk tar tid, og det reflekteres i prisen. Det er forskjellen på masseproduksjon og ekte vare.
Min lærdom etter mange år ved ambolten er enkel: Kvalitet har ingen snarveier. Ting tar tid, og det koster penger, men det er fordi ekte håndverk skal vare i generasjoner.
