Slakter

Hvorfor valgte du å bli slakter?

– Jeg vokste opp på gård i Vågå med jakt og slakting, og valgte å utdanne meg til veterinær. Etter hvert giftet jeg meg med datteren til eieren av Siljanhjort, et hjorteoppdrett i Telemark. Jeg var primus motor for å starte med og også slakte storfe på gårdsslakteriet hos svigerfar. 

Som person er jeg dårlig egnet for å tilbringe tiden i en sofa, og foretrekker å være i fysisk aktivitet. Så jeg gikk fra å være ansatt i Mattilsynet til å bli selvstendig næringsdrivende, og tok kurs i avlivning av dyr. 

Vi slakter oppdrettshjort, storfe og tar imot viltslakt av alle arter. Solan Gundersen i Flåklypa sa engang: «De som kommer fra Vågå trives overalt». Jeg kombinerer jobben som veterinær med slakteryrket i vakre omgivelser i Siljan.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En slakteprosess starter med at jeg får oversikt, planlegger dag og tid for slakting. Mattilsynet må være med under slakting, og jeg gir de beskjed om tidspunkt. Det har med mattrygghet å gjøre, at de sjekker at dyret er friskt.

På slaktedagen følger jeg en sjekkliste som innebærer at jeg klargjør grinder fra transportbilen inn til slakteriet, sjekker avlivningsutstyr og sliper kniver. Jeg tar på meg slakterklær og annet HMS-utstyr. 

Når dyret er på plass starter slakterprosessen med bedøving, avliving og håndtering av dyret på slakteriet. Disse tre tingene må jeg ha et kompetansebevis for. Vi behandler dyret så varsomt som mulig med minst mulig bruk av tvang. 

Jeg bedøver med boltpistol og henger dyret opp for å tømme det for blod. Når dyret er stukket og avblødd, har det på et par minutter gått fra å være et dyr med rettigheter til å bli et næringsmiddel. Videre flår jeg dyret og tar ut innmaten. Så henges skotten i et kjølerom. 

Etterpå må slakteriet vaskes og klargjøres. Kravene til hygiene er veldig strenge, og vi følger et detaljert hygieneregelverk for hele EU. 

Vi jobber i team, og akkurat nå jobber jeg sammen med en ukrainer, en nordmann og to syrere. Det er fint å jobbe med folk fra ulike kulturer, og vi har forskjellige oppgaver. Jeg har kompetansen og ansvaret for bedøving og avliving. 

Slakter vi mange dyr i løpet av en dag, så blir jeg fysisk sliten. Det er tungt arbeid med underlige arbeidsstillinger. Vi er et lite lokalslakteri, og har ikke alle de ergonomiske hjelpemidlene som på store slakterier. 

Hva kreves for å kunne jobbe som slakter?

– Den yrkesfaglige veien er å ta slakterfag med to år på skole og to års praksis i bedrift. Det gir fagbrev som slakter og autorisasjon til bedøving og avliving av dyr. 

Selv har jeg god nytte av å være både bondesønn og veterinær. Med kunnskap om anatomi og næringsmiddelhygiene tok jeg kompetansebevis på nettkurs. Etter kurset følger praksis i tre måneder på et slakteri før endelig godkjenning.

Hva betyr dyrevelferd for deg?

– Vi driver med lokalslakting fordi det gir bedre dyrevelferd enn det å bli slaktet på et slakteri langt borte. Selve frakten er en stressfaktor for dyrene. Lang frakt- og ventetid er tøft for et dyr. På et lokalslakteri er transporten og ventetiden for dyret vesentlig kortere, og mye derfor er bøndene interessert i å slakte lokalt. 

Mattilsynet er med og sjekker både dyrevelferd og kvaliteten på kjøttet. De ser også etter produsentens dyrevelferd. Eksempler er tynne dyr, med kroniske skader, skader etter transport, samt velferden i slakteriet. 

Vi må kunne skille på kjæledyr og produksjonsdyr. Avlives dyr på en skånsom måte så lider de minimalt, og et dødt dyr lider ikke. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Det passer for praktisk anlagte typer som liker å bruke kroppen. Man må kunne håndtere uforutsette ting og problemer. Å være glad i dyr er viktig for avling av dyr. 

For øvrig passer det for både menn og kvinner. Man trenger ikke å være veldig sterk. Det er mye teknikk. 

Dette yrket passer ikke for de som ikke liker blod, gørr og griseri. Og passer heller ikke for de som vil ta snarveier i avlivingsprosessen. Dyrevelferd er i høysetet. 

Hva liker du best med å være slakter?

– Jeg liker variasjonen fra det å håndtere levende dyr til å vaske ned slakteriet. Å delta i prosessen med å følge dyret hele veien er veldig tilfredsstillende. 

Hva liker du minst? 

– Jeg liker minst å vaske. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Slaktere har en solid og etterspurt kompetanse i matbransjen. Man kan jobbe på et storslakteri med storproduksjon, lokalslakteri, kjøttforedlingsbedrift, butikkslakter eller influenser (det finnes én). 

Man kan også selge kjøtt til bransjen. Det siste er gjerne spesialkjøtt som vilt, økologisk og/eller halalkjøtt. 

Hva kan man forvente i lønn som slakter?

– Det kommer veldig an på. Jeg jobber på akkord og får betalt per kilo. Det er vanlig på lokalslakterier og er en god motivasjon. På en normal dag har jeg utbetalt cirka 400 kroner i timen. 

En gjennomsnittslønn for en slakter med noen års erfaring er rundt 630 000 kroner i året. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som slakter?

– Jeg vil tro de er veldig gode. Å ha fagbrev er kjempeviktig.