Skuespiller

Hvorfor valgte du å bli skuespiller?

– Jeg vokste opp på et lite sted og hadde ikke sett for meg at skuespiller kunne være et yrke en kunne leve av. Det startet vel med at moren min meldte meg på mange ulike etterskoletidsaktiviteter, og jeg prøvde så mange ting uten helt å finne min plass. Fotball, korps, turn, kampsport – jeg slutta ganske fort med alt. Det var først tidlig i tenårene da jeg oppdaget en lokal ungdomsteatergruppe at jeg virkelig skjønte at teater kunne være noe.

Allerede første gang jeg kom dit, kjente jeg at dette var et sted jeg kunne passe inn. Det var noe med miljøet og samholdet, og en måte å bli møtt på som jeg ikke hadde opplevd før. For meg var det helt spesielt å få muligheten til å forestille meg ting, fantasere, og skape sammen med andre. Jeg tror teateret ga meg muligheten til å fortsette med leken jeg hadde hatt med meg hele barndommen. Det ble på mange måter et sted hvor jeg kunne prøve å forstå meg selv, verden og menneskene rundt meg. 

Jeg var heldig og hadde ungdomsskolelærere som så min estetiske interesse, de var veldig støttende og oppmuntrende. Så jeg søkte meg deretter inn på musikk, dans og drama på videregående. Det var her jeg forsto at scenekunst og teater kunne være mer enn en hobby og at det var mulig å ha det som jobb. Etter videregående gikk jeg et år på teaterlinja på Romerike folkehøgskole, og så utdannet jeg meg til skuespiller og scenekunster ved Akademi for scenekunst.

Jeg forstår nok i ettertid at jeg valgte skuespilleryrket og scenekunsten fordi det er en kunstform som rommer alle de andre kunstformene – litteraturen, musikken, dansen, den visuelle kunsten. Noe av det fineste for meg er muligheten til å få utforske og skape. På sitt beste tror jeg teatret kan ha potensial til å forandre noe i oss, og si noe om hvem vi er og hvem vi er i ferd med å bli – i fellesskap. Det gir oss muligheten til å forestille oss alternative verdener. Jeg mener arbeidet gir mulighet til å foreslå endring. Det kan være tullete og høystemt på samme tid og det er et arbeid som kan romme det personlige, det poetiske, det politiske. Jeg tror jeg setter pris på at jeg i arbeidet mitt ofte kan stå i mange spørsmål og ikke alltid ha svar.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber som skuespiller og regissør i både egne og andres prosjekter, og beveger meg mellom å skape, medskape og utøve. I tillegg til dette jobber jeg også av og til med undervisning og veiledning. Arbeidshverdagen min består av mange ulike former for arbeid i scenekunstfeltet, i forskjellige former og formater. 

Jeg er ansatt i Skuespiller- og danseralliansen, som gir stabilitet og kontinuitet i periodene mellom prosjektene. Som ansatt her får jeg muligheten til å fortsette min kunstneriske utvikling, og en del av arbeidet er også å mentorere yngre kollegaer.

Min kunstneriske interesse ligger et sted mellom teatret og samtidsdansen. Jeg jobber primært med scenekunst og beveger meg mellom ulike typer prosjekter, både i frie scenekunstkompanier og på institusjonsteatre som for eksempel Den Nationale Scene, Rogaland Teater og Hålogaland Teater.

Gjennom årene har jeg utviklet eget arbeid gjennom samarbeidet Rebekka/Huy og har over tid samarbeidet med scenekunstkompaniene Winter Guests og Ymist.

Det finnes egentlig ikke én fast eller «vanlig» arbeidsdag. Arbeidet skifter form fra prosjekt til prosjekt, og dagene forandrer seg med det. I perioder er jeg i prøver, altså i fasen hvor en lager forestillingen. Da møter jeg på jobb og jobber med tekst og manus, med fysiske improvisasjoner sammen med kollegaene mine. Vi bruker også tid på å lete frem forestillingsuniverset. Jeg gjør research på temaer som har med prosjektene å gjøre, og lesing og pugging av tekst er også en stor del av arbeidet. Som skuespiller er kroppen og stemmen instrumentet, så trening av kropp og stemme er også en del av arbeidsdagen.

I løpet av prøveperioden er det vanlig med kostyme og sminkeprøver, noen ganger møter vi prøvepublikum og presse før forestillingen har premiere. Og når en går over i neste fase og begynner å spille forestillingen, ser arbeidsdagen annerledes ut. Da møter arbeidet publikum, og som oftest går jeg fra å jobbe på dagtid til å jobbe på kveldstid. Da møter jeg opp på teatret noen timer før forestillingen, varmer opp kropp og stemme, går i sminken, tar på kostyme og spiller forestilling. Noen ganger jobber jeg også med nye prosjekter, planlegging eller prøver på dagtid, parallelt med å spille på kveldstid.

For meg er det viktig å være en del av et fagfelt, så en stor del av min hverdag er også å se andre kunstneres arbeid. Da kan jeg forstå hvilken sammenheng jeg er en del av og hvilke strømninger som finnes i feltet. Jeg valgte faktisk bort russetid for å bruke alle pengene på teaterbilletter i sin tid.

Som frilanser er det jo en del logistikk for å få kalender til å gå opp. Jeg kommer ikke unna at en stor del av arbeidet er kontor- og administrasjonsarbeid, med e-poster, møter og søknader. Jeg er opptatt av strukturene i fagfeltet mitt og sitter også i styrer, råd og utvalg. På den måten deltar jeg i faglige og kunstneriske beslutningsprosesser som påvirker utviklingen av feltet. 

Hva kreves for å kunne jobbe som skuespiller?

– Først og fremst kreves det interesse for kunst, tenker jeg – teater, dans, visuell kunst, film, musikk og litteratur. Og et uttrykksbehov, evnen til å sette seg inn i andres ideer og historier, og et ønske om å formidle og skape noe.

Utdanning kan gi både ferdighetstrening, rom for refleksjon og kontekstforståelse – en vei inn i fagfeltet og kunstformen, og muligheten til å møte fremtidige kollegaer. Det er vanlig å ha en skuespillerutdanning, men det finnes også skuespillere som har bygget seg erfaring gjennom å jobbe.

Hvem passer dette yrket for – og hvem passer det ikke for?

– Å være skuespiller handler for meg om hvordan man møter verden og andre mennesker – om å prøve å se verden gjennom andres blikk. Jeg tror det passer for mennesker som har empati, som liker å samarbeide og som våger å stå i ubehag og uenighet. Det er jo ikke bare en kunstnerisk øvelse, men også en viktig demokratisk øvelse.

Jeg tror det kan være en fordel å være nysgjerrig, like å stille spørsmål, ha god forestillingsevne og tilgang på abstrakt og kritisk tenkning. Motstandsdyktighet, sårbarhet og tilpasningsdyktighet er gode egenskaper å ha. Å ha evne til å lytte, ikke bare med ørene, men også kroppslig, med sansene. 

For meg er det viktig å være fleksibel både fysisk og mentalt, og å kunne være til stede i arbeidet med presisjon, åpenhet og sensitivitet. Det er kanskje dette som er med på å bygge det en kaller scenisk tilstedeværelse.

Skuespilleryrket passer godt om en liker variasjon. Jeg tror ikke det passer så godt for dem som ønsker en forutsigbar ni til fire-jobb, og vil at arbeidsdagene skal se like ut og ha svar på alt på forhånd.

Hva liker du best med å være skuespiller?

– Det jeg liker aller best, er å være en del av en større helhet – en kunstnerisk helhet – det tverrfaglige samarbeidet med andre kunstnere og fagpersoner. Da er jeg med på å bygge verdener og sceniske univers.

Skuespillerarbeidet gir meg rom for å kunne fordype meg, forsøke, oppleve, og etter hvert kanskje forstå noe, både i materialet og i meg selv. Og jeg liker at dette arbeidet blir oversatt til en estetisk opplevelse som møter publikum, og som på sitt beste kan få oss til å oppdage noe nytt, eller se oss selv på en annen måte.

Jeg liker å arbeide med nye prosjekter og å bevege meg mellom ulike kunstneriske tilnærminger og mennesker. Variasjonen i arbeidet betyr mye for meg. Jeg setter stor pris på alle mine gode kollegaer og møtene med publikum.

Hva liker du minst?

– Jeg er ikke så glad i alt det administrative, alt det som ikke er det kunstneriske – det å måtte få logistikk og økonomi til å gå opp. I tillegg kan det være uforutsigbar hverdag, der man ikke alltid vet om man har jobb neste måned, eller hvordan det kommer til å gå.

Det er også krevende at man kan jobbe veldig hardt med noe, og likevel oppleve at det ikke blir bra. Yrket handler jo også ganske mye om prestasjon, på et eller annet vis, og det kan være ganske konfronterende.

Det gjør at jeg ofte må forholde meg til tvil. Det er krevende, men det fine med tvil er at jeg må velge på nytt hele tiden. Jeg har brukt mange år på å velge å si: ok, jeg skal gjøre dette likevel. Så på den måten er tvilen både bra og dårlig.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er veldig vanlig at man tar en bachelorgrad i skuespill eller teater før en begynner å jobbe som skuespiller. Det finnes også muligheter, både her i Norge og i utlandet, til å ta en mastergrad hvis en vil ha en påbygning. Enten hvis en har lyst til å skape eget arbeid, eller ønsker en fordypning i en del av faget. Om en vil gå videre med forskning finnes det også muligheter for å ta doktorgrad.

Mange skuespillere gjør annet arbeid enn bare rent skuespillerarbeid for scene eller film. Noen skriver, regisserer, underviser eller går inn i lederroller som å bli teatersjef. Jeg har kollegaer som driver med coaching. Det finnes skuespillere som jobber i næringslivet med presentasjonsteknikk, stemmebruk og med folks nerver. 

Det finnes mange sider av skuespillerfaget som andre yrker kan ha nytte av, som kan deles med andre bransjer og fagfelt. Det finnes skuespillere som jobber i helsevesenet, for eksempel som sykehusklovner for barn som er syke. Det finnes skuespillere som leser inn lydbøker, dubber tegneserier og gjør voiceover som bare jobber med stemme.

Hva tjener en skuespiller?

– Lønnsnivået varierer, det finnes fast ansatte på noen teatre, men mange skuespillere jobber på prosjektbasis eller med midlertidige ansettelser. Det finnes likevel et avtaleverk som er forhandlet fram. Ved fast arbeid ved et teater er startlønnen rundt 550 000 kroner i året.

Over tid øker lønnen med ansiennitet, og avtaleverket sier at toppen av lønnsstigen ligger et sted litt over 700 000 kroner. Likevel er det nok mange som ikke tjener dette. En del frilansere jobber kun med skuespilleryrket deler av året, eller går inn i arbeid som ikke er fullt finansiert. Da går man fra prosjekt til prosjekt og kan ha perioder uten arbeid, slik at den faktiske årslønnen ofte blir lavere. Mange sper også på med ekstra arbeid i andre felt, for eksempel i helsevesenet, på kafé eller med undervisning ved siden av.

Hvordan er sjansene for å få jobb som skuespiller?

– Det varierer mye. Noen jobber fulltid og nesten hele tiden, mens andre har en mer uforutsigbar arbeidshverdag der det er usikkert hvor mye man faktisk jobber. Det er et felt hvor mange ønsker å jobbe, der dessverre mange ikke får jobb. Vi er i et politisk landskap hvor den offentlige støtten til kunst og kultur står i fare, og det er et fagfelt som står i fare for kutt, så her finnes det en del utfordringer.

Mulighetene varierer, og det handler ofte om timing og om man passer inn i et prosjekt eller ikke. Det kan derfor være ganske krevende. Samtidig finnes det jo skuespillere som jobber fulltid som skuespiller.

Jeg tror skuespillerkompetansen har stor verdi og at mange andre fagfelt kan ha stor nytte av fagkunnskapen vår. På mange måter tenker jeg at teaterutdanning også kan fungere som en form for livstrening, å eksistere i fellesskap, å stille gode spørsmål, å sanse, føle og handle.