Skuespiller
Hvorfor valgte du å bli skuespiller?
– Da jeg drev skateboard-butikk i Harstad, hadde jeg en kjæreste som var interessert i at jeg skulle få meg utdanning. Jeg tok allmennfag påbygging, og gikk på skole 20 timer i uka. Da det nærmet seg juleavslutning, spurte nynorsklæreren om min klasse kunne stille opp til den. Da ingen i klassen rakk opp hånda, tenkte jeg at hvis jeg gjør det, så kanskje gjør de andre det også. De gjorde det, og det samlet seg en liten gjeng. Noen laget scenografi, andre tekst, og jeg var blant skuespillerne. Vi laget en homo-erotisk versjon av «Trymskvida», hvor Tor måtte kle seg ut som ei dame for å få hammeren sin tilbake. Da vi spilte stykket, datt folk av stolene fordi de syntes det var så morsomt.
Etter det begynte folk å komme innom butikken min for å si at jeg burde gjøre noe mer av dette. Først ignorerte jeg det, men da det ble stadig flere, googlet jeg skuespillerutdanning. Jeg søkte på det første som dukket opp. Dagen etter ble jeg oppringt, og fikk beskjed om at hvis jeg skal ha noen sjanse, måtte jeg komme neste dag. Jeg hadde aldri vært i Oslo før, men jeg bestilte mine første flybilletter, reiste og gjennomførte auditionen. Jeg gikk videre til runde to, gjennomførte den, og reiste tilbake til Harstad. En måned senere fikk jeg beskjed om at jeg hadde kommet inn på skuespillerlinjen. Jeg avviklet butikken, solgte bilen, og flyttet til Oslo. På den tiden visste jeg ikke en gang om Teaterhøgskolen. Da jeg fikk høre om den, søkte jeg plass, og kom inn på fjerde forsøk.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg har jobbet som skuespiller i seks år, og ingen dag er lik. Når du jobber på institusjonsteater, som jeg gjør nå, starter du som regel på jobb klokken 10.00 eller 11.00. Hva jeg jobber med kommer an på hvor i prosessen vi er med å sette sammen et teaterstykke. På ettermiddagen forbereder jeg meg til neste dag, og øver på tekst eller sang.
Når jeg spiller på kvelden, kommer jeg som regel på jobb klokken 11.00, og jobber i fire timer. På den tiden pugger jeg tekst, og lærer et nytt teaterstykke. Etter noen timer fri, forbereder jeg meg til kvelden. Ti dager før premiere stiger hjerterytmen betraktelig. Men å være nervøs før hver forestilling, betyr for meg at jeg fortsatt bryr meg. Jeg tenker at den dagen jeg ikke blir nervøs, må jeg kanskje vurdere å finne på noe annet.
Å jobbe med film er ulikt fra teater. I filmen «Den 12.mann» kunne min arbeidsdag begynne klokken 04.00 eller 05.00 om morgenen. Da jeg jobbet med «Sulis», som kommer på kino til høsten, startet jobben på kvelden med stunt-trening. Etter treningen la jeg meg, og sto opp veldig tidlig neste dag for filmopptak. Før filming blir man sminket. Hvor lang tid det tar, kommer an på hvor mye sminke rollen krever. Du kan sitte der i en halv time, men det kan også ta tre timer. Hvis du er heldig, sitter du i samme rom som den du skal jobbe med senere, og dere kan øve på det som skal skje den dagen. Etter sminke får man kostyme og lydutstyr på seg. Før filming blir skuespillerne instruert og får beskjed om hvor man skal gå og hva man skal gjøre. Etterpå blir det gjennomkjøring med kamera, og hvis den er bra, så er det opptak. Det er opp til regissøren om det er «one take» eller man må spille den samme scenen 15 ganger. Jeg er så heldig at jeg ikke har opplevd å måtte spille inn samme scene 15 ganger, og det er en fantastisk følelse når man klarer det på første forsøk.
Hva kreves for å kunne jobbe som skuespiller?
– Man trenger ikke gå på skole for å bli skuespiller. Men utdanningen ga meg en verktøykasse. På skolen lærer du forskjellige spillestiler, som for eksempel Brecht, gresk tragedie eller Shakespeare. Shakespeare-stilen går i femfotet jambe, noe som vil si at teksten går i en spesiell takt. Fordi jeg lærte denne stilen på skolen, kan jeg lett gå inn i en Shakespeare-produksjon.
På skolen får du en liten smakebit av alt, og du utfordrer deg selv. Hvis du ikke tar utdanning, får du ikke en lekegrind der du kan drite deg litt ut. På skolen får du muligheten til å være dårlig. Der har du en lærer som ser hva du trenger å øve på eller lære deg. Du kan være veldig flink på en ting, og trenge veiledning på andre ting. Den delen mister man hvis man er selvlært, men det funker sikkert for noen.
Jeg kommer ikke fra en teaterfamilie og har ikke teaterbakgrunn. For meg, som har gjort alt annet enn å være skuespiller, var utdanningen en måte å få en fot inn i bransjen på. Når du går på skole, er det mye enklere å møte folk. Du blir kjent med andre studenter og folk innenfor bransjen.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Skuespilleryrket passer ikke for de som vil sitte hjemme og få en jobb gratis. Du kan ikke vente på at jobben kommer til deg, du må ut og ta den. Du bør kjenne folk og knytte kontakter. Hvis man er på utkikk etter et behagelig yrke, der man har stabilitet og får den samme summen på konto hver måned, må du kanskje vurdere hvor sterkt du ønsker å bli skuespiller.
Stille perioder kan være ganske skummelt. Jeg liker stabilitet, og kjente på et sterkt ubehag i koronatiden. I nesten to år var jeg uten jobb. Jeg stilte meg spørsmålet om det var verdt det, og vurderte både videreutdanning og å finne på noe helt annet. I den perioden kjente jeg at jeg ikke liker å være frilans.
Mange tror at skuespillere er så åpne og utadvendte. Sannheten er at det er sjeldent. Det er veldig mange som er sjenerte. Å være skuespiller handler ikke om personlighet, men om vilje og hva du ønsker i livet ditt. Men hvis du er veldig sjenert og ikke tør å gå ut i verden, kan det bli vanskelig å jobbe som skuespiller.
Hva liker du best med å være skuespiller?
– Jeg blir veldig godt kjent med meg selv som menneske. Det er det beste jeg vet. Jeg trodde at jeg var en trygg person før jeg begynte på skullespillerutdanningen. På skolen måtte jeg pushe meg selv og bryte personlige barrierer. Jeg synes at det er helt fantastisk å bruke hele seg selv i en annen figur. For meg er det beste å få utfordre seg selv og å bli kjent med seg selv. Det er også veldig artig å leke.
Hva liker du minst?
– Det spørsmålet har jeg faktisk fått før. De tingene jeg svarte tidligere i livet, er ikke så farlige nå lengere. For Kim, 23 år, var dans det minst artige. Men for Kim, snart 36, er ikke dans så farlig lenger. Jeg fikk tid til å utfordre meg selv og å jobbe med det.
Nå er det verste å ikke ha jobb. Det var ikke så farlig da jeg var 23 år gammel, men jo eldre man blir, jo flere bekymringer får man. Jeg har så lyst å komme til det stedet i livet der jeg ikke tenker på penger. Jeg trenger ikke å ha ti milliarder på bok, men det hadde vært deilig å ikke ha den bekymringen.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Det er mange muligheter. Du kan blant annet jobbe med stemme, lese inn lydbøker, jobbe på teater, eller med tv og film. Det å ha utdanning som skuespiller er grunnmuren. Det er mulig å videreutdanne seg og å ta pedagogutdanning. Man kan også ta forskjellige kurs. På skuespillersenter.no finnes lister med kurs som man ta de nærmeste månedene.
Hva tjener en skuespiller?
– Institusjonsteatret har en tariff, og man får lønn i henhold til denne hvis man ikke har særavtale. Nyutdannede skuespillere i institusjonsteater begynner på laveste lønnstrinn. Jo mer ansiennitet man har, jo høyere lønn får man. All informasjon om tariffer finnes på Norsk skuespillerforbund sine nettsider.
Det er annerledes når det handler om film. Om Bratt Pitt og jeg hadde spilt i samme film, ville han tjent mye mer enn meg. Det er fordi han er mye mer kjent enn meg. I filmbransjen forhandles betaling. Om filmen har et stort budsjett, kan noen få utbetalt mye i lønn.
Man må også forstå sin egen verdi. Som nyutdannet må du kanskje jobbe litt ekstra for litt mindre. Du må gjøre en personlig vurdering om det er verdt det, og om du tenker at det kan gi deg noe mer senere. Etter at du har bygget deg opp et navn, må du også kjenne egen verdi og si nei til dårlig betaling. Hvis du trenger penger, vil du kanskje ta en slik jobb likevel. Det finnes ikke fasitsvar på det.
Hvordan er sjansene for å få jobb som skuespiller?
– For mange år siden var det ikke så mange skuespillerutdanninger i Norge. Derfor var det nesten sikkert at alle som gikk på statens Teaterhøyskole fikk jobb etter utdanningen. Slik er det ikke nå. Nå finnes det flere utdanninger, og flere skuespillere utdannes i Norge. Når det kommer til å få seg jobb er det mye som har betydning. Hvis du er god, har flaks, eller kjenner de riktige personene, og er villig til å jobbe gratis, kan det føre til noe videre.
Da jeg ble skuespiller, snakket jeg med datteren til barndomsvenninnen til mamma. Hun hadde jobbet en del år i bransjen og hadde mye erfaring. Hun mente at jeg måtte belage meg på å jobbe gratis. På grunn av det hun sa, var jeg med i en kort gratisfilm. Regissøren til denne filmen ble senere regiassistent til regissøren Harald Zwart, og anbefalte meg til ham. På grunn av dette, fikk jeg en rolle i filmen «Den 12.mann». Den lille gratisinvesteringen, ga meg plutselig en stor sjanse. Man må være villig til å gi litt gratis, fordi det kan gi noe veldig stort tilbake.
Hvis du vil jobbe innenfor film og tv, må du ofte registrere deg hos et castingbyrå. Det fungerer slik at en regissør sender et prosjekt til castingsansvarlig i castingbyrået. For eksempel ønsker han 120 skuespillere til rollene i sin nye film. Førsterolle må være en høy, blond mann, som snakker nordnorsk. Castingsansvarlig søker i sitt arkiv etter personer som oppfyller disse kravene, og inviterer de aktuelle til prøvefilming. Prøvefilmene blir sendt til regissøren, og han bestemmer hvem han vil ha med videre. Disse blir invitert på «call back», altså audition nummer to. Etter andre audition får du vite om du fikk jobben eller ikke.
Jeg synes at det er helt fantastisk å bruke hele seg selv i en annen figur.
Man må være villig til å gi litt gratis, fordi det kan gi noe veldig stort tilbake.
