Skomaker
Hvorfor valgte du å bli skomaker?
− Jeg har vært interessert i sko og mote helt fra jeg var ung. Jeg studerte kunsthistorie på universitetet, men fant ut at det ble for akademisk for meg. Jeg er nemlig en litt rastløs person som er glad i å være aktiv og jobbe med hendene.
Jeg var usikker på hvilken vei jeg skulle gå videre og et alternativ var å utdanne meg som møbelsnekker. Men etter å ha besøkt Plus-skolen i Fredrikstad der de driver med opplæring av skomakere, ble jeg veldig inspirert. Det var der jeg tok svennebrevet mitt.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
− Jeg jobber på Repairable som er en bedrift som reparerer sko, vesker og klær. Vi skreddersyr også på bestilling. Der jobber jeg to dager i uka fra klokka 10.00-18.00. Vi har en pengesterk kundegruppe, og oppdragene er spennende og varierer mye. Leveringstiden er som regel én til to uker – det kommer an på hvor travelt det er. Vi har en stor maskinpark som gjør at vi kan utføre de fleste forbedringene kundene ønsker.
Jeg jobber mye med vesker. Det er ikke uvanlig at skomakere jobber med det, siden vi har mye kompetanse når det gjelder skinn. Det er likhetstrekk mellom å jobbe med vesker og sko, men ofte handler vesker mer om estetiske forbedringer. Kanskje det er skade på hjørner på innsiden som må erstattes. Da må hele vesken demonteres før vi setter den sammen på nytt med nye deler. Det kan også være behov for nytt fôr eller nye hanker. Det kan være at lærdeler må byttes, eller at det trengs oppfriskning av skinnet. Noen ganger er det totalrestaureringer.
Når det gjelder sko, kan det også være snakk om å friske de opp og gjøre de penere, men som regel dreier det seg mer om funksjonalitet – å gjøre skoen brukelig igjen. Det kan være ulike ting som må gjøres, for eksempel omsåling, reparere en hæl, lime ødelagte gummideler sammen, få en glidelås til å fungere igjen, eller gjøre en rens og polering.
I løpet av en dag har jeg gjerne mellom fem og sju vesker på verkstedet. Når det gjelder sko, er det mest sømarbeid – for eksempel mokasiner eller andre sko der sømmene er ødelagte. Da forsøker jeg å gjenskape det originale uttrykket så godt som mulig. I tillegg driver jeg en del med oppfriskning av lær. For tiden har jeg også ansvaret for en skomakerlærling og bruker derfor mye tid sammen med henne. Vi går grundig gjennom det hun trenger å kunne for å bestå svenneprøven.
Ved siden av denne jobben jobber jeg for meg selv i eget studio hvor jeg hovedsakelig tar på meg oppdrag av å lage vesker for private kunder. Det er derfor jeg bare jobber to dager i uka på Repairable. Det er lurt å ha en sikker inntektskilde ved siden av eget arbeid.
Hva kreves for å kunne jobbe som skomaker?
− I Norge er det Plus-skolen i Fredrikstad som tilbyr opplæring i skomakerfaget. For å komme inn, må man ha fullført to år på videregående i søm og tekstil. Så er det to år på Plus-skolen før man kan ta svenneprøven.
Før jeg fikk utdannelse innenfor dette faget, tok jeg en bachelor i kunsthistorie. Jeg var rundt 29 år da jeg startet på Plus-skolen og fullførte etter to år der.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
− Hvis du er en kreativ sjel som liker et litt røft håndverk, passer dette yrket veldig godt. Men hvis du er opptatt av å tjene mye penger, bør du nok velge en annen retning.
Hva liker du best med å være skomaker?
− Jeg liker at arbeidet er veldig meditativt. Jeg går inn i sonen og kan holde på i timevis uten å tenke på klokka – jeg forsvinner helt inn i det jeg holder på med.
Hva liker du minst?
− Det jeg liker minst, er at det brukes en del kjemikalier innen skomakerfaget. Jeg prøver å holde meg unna, men det er vanskelig. Ofte er det snakk om hjelpemidler som skal få sålen til å sitte bedre, eller andre produkter og hjelpemidler som gjør at arbeidet går raskere.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
− Som skomaker ønsker man kanskje helst å lage sko fra bunnen av på den tradisjonelle måten, men jeg vet bare om to personer i Norge som gjør dette arbeidet. Det er et eksklusivt arbeid, men hvis man har pågangsmot, er det mulig å gjøre dette, for kundene finnes.
Ellers kan man gå inn i industrien, altså produsere nye sko, hvor man enten kan jobbe på fabrikk eller jobber med å utvikle egne design som man kan få produsert på fabrikk i utlandet.
Mange skomakere går videre til salmakeri, eller jobber med seil eller skinnmøbler. Jeg mener skomakeriet er den beste introduksjonen for å lære hvordan skinn oppfører seg, og dermed er det en stor fordel med denne bakgrunnen hvis man arbeider med skinn på ulike måter.
Hva tjener en skomaker?
− Det er veldig varierende. Der jeg jobber, tjener vi 220 kroner i timen. Men jeg vet om skomakere som tar oppdrag på egen hånd, og da kan de tjene opp mot en tusenlapp i timen.
Hvordan er sjansene for å få jobb som skomaker?
− Det er høy etterspørsel etter denne kompetansen, og i min bedrift er vi veldig glade når det kommer nye søkere. Mange skomakere ønsker imidlertid å drive for seg selv, og det er kanskje ikke like lett. Det kan være vanskelig å få endene til å møtes på grunn av moms og andre avgifter. Men hvis man har talent for faget, er kreativ og selvstendig i en liten bransje, vil jeg tro man kan klare seg greit.
Tilhørende utdanninger
Skomakerfaget
Du lærer om produksjon, reparasjon og vedlikehold av sko og andre skinn- og lærprodukter.
Finn studier