Skomaker

Hvorfor valgte du å bli skomaker? 

– Det var ganske tilfeldig. På en reise i Spania var jeg innom veldig mange skobutikker, og fikk høre av familie at jeg burde jobbe med sko. Først ble det foreslått skodesigner, men jeg konkluderte med at det var skomaker jeg ville bli.

Så begynte reisen for å bli skomaker. Det var ikke så lett. Jeg gikk først på en yrkesfaglig håndverksskole i Stockholm, men etter ni måneder savnet jeg Norge, og begynte som lærling i Tromsø.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Når jeg kommer til skomakeriet mitt tar jeg en sjekk over oppdrag. Er det noe som venter? Er det noe som haster? Jeg samler opp det jeg ser for meg å jobbe med den dagen og rydder arbeidsbenken. Jeg må samle verktøy og planlegge de forskjellige oppdragene.

Som skomaker er det mye forberedelser før det morsomme begynner. Men et godt forarbeid er veldig viktig for sluttresultatet. Som oftest begynner jeg med å rive av såler og hæler på sko som skal ha nye. Det er viktig å få fjernet gamle limrester skikkelig, ellers vil ikke nytt lim feste seg.

Jeg plukker så ut nye materialer og forbereder disse. Det er viktig å kunne analysere gummiblandinger da det finnes veldig mange. Du må også vite hvilken type primer eller annen forberedelse gummien skal ha, og hvilken limtype som passer sammen med akkurat den gummiblandingen.

Når limet er forberedt skal det aktiveres med varme og presses på sålene. Deretter må skoene stå og herde i 24 timer. Det vil si at den siste delen av arbeidsoppgaven kommer på dag to. Det kommer også inn mye sømarbeid, vesker som skal repareres, glidelåser som skal skiftes ut og liknende. Innimellom kommer det flere kunder innom samtidig.

Jeg liker å slå av en prat med de som har tid til det. Det er viktig å gi kundene en god opplevelse slik at de kommer tilbake igjen. Hvis du gjør en dårlig jobb, øker risikoen for reklamasjoner og misfornøyde kunder. Det er dyrt og tidkrevende å måtte gjøre jobben flere ganger.

Det er viktig å gå over verkstedet og notere seg hva slags materiell som må bestilles på nytt. Jeg gjør jevnlig varetelling slik at jeg har kontroll, og kan gjøre jobbene som kundene ber meg om. Regnskap er også en del av jobben. Før jeg går hjem rydder jeg verkstedet slik at det ikke ser helt kaotisk ut når jeg kommer tilbake.

Hva kreves for å kunne jobbe som skomaker? 

– Du kan gå på Plus-skolen i Fredrikstad, som er en skole for skomakere. Jeg gjorde det litt annerledes ved at jeg søkte lærlingplass og gikk først i lære på et skomakeri i Stockholm. Der fikk jeg ikke så mye opplæring som jeg ønsket. Jeg søkte meg videre til Norge og fikk lærlingplass i Tromsø. En skomaker må ha svennebrev for å kunne ta imot en lærling. Skomaker er ikke en beskyttet tittel, så det er langt fra alle skomakere som har fagbrev og derfor få verksteder som kan ta imot en lærling.

Du må være fokusert og dedikert, og ha respekt for håndverk og tradisjoner. Dette er en jobb som krever nøyaktighet. Du må i tillegg ha interesse for maskiner, da disse skal ha vedlikehold jevnlig. Ofte er det de eldste maskinene og verktøyene som er de beste, men disse kan være vanskelig å få tak i.

Det er viktig å være litt sterk, da arbeidet kan være ganske tungt iblant. Du må også like mennesker, fordi du er avhengig av kunder for å tjene penger. En skomaker må i tillegg være praktisk og løsningsorientert. Innen håndverket kan det skje mye rart, og et problem har sjelden bare en løsning.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Dette yrket passer for den som liker å jobbe med hendene, og som liker å se forandringen fra et gammelt vrak til en så godt som ny sko. Man må ikke være redd for å ta i et tak, da det blir mye jobbing.

Penger bør ikke være den største motivasjonen for å jobbe som skomaker. Du må være innstilt på å måtte forsvare jobben din og prisene dine. Men det er en givende og bærekraftig jobb. Hvis du interesserer deg for jorda vi lever på, og at den skal vare lengst mulig, vil du passe som skomaker. Du gjør en viktig jobb ved å gjøre kundene glade, og gi de bedre helse ved at de får tilbake en reparert sko.

Jobben passer ikke for de som ikke takler å bli avbrutt i jobben sin fordi det kommer kunder. Det passer heller ikke for de som liker enkle løsninger, og at ting skal gå fort. Det passer heller ikke hvis du kun liker å sitte stille.

Hva liker du best med å være skomaker? 

– Jeg elsker når en kunde forlater verkstedet og føler seg glad og stolt fordi de har en sko som ingen andre har, og som dessuten er bra for miljøet. Jeg elsker når kundene skjønner det, det er en veldig god følelse. Jeg liker også å gjøre siste finish på en sko jeg har brukt mange timer på å reparere.

Hva liker du minst?

– Jeg er ikke så fan av administrasjon, strukturell planlegging og økonomi. Det er det jeg liker minst i jobben som skomaker.

Image

Marius Vervik

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan fordype deg innen ulike retninger. Ortopedi handler om den medisinske funksjonen som skoen kan ha. Skotilvirkning handler om å lage sko som en skredder. Da må du ha et design, mål, og velge farger og materiell. Det tar cirka 40 timer å lage sko helt fra bunnen av. Hvis du er kreativ og åpen, kan du finne din egen nisje. Noen lager kunst av sko og stiller ut over hele verden. Det er som regel fantasi eller økonomi som setter en stopper for hva en drøm kan bli.

Hva tjener som skomaker?

– Jeg tror en skomaker som jobber som ansatt på ortopedisk verksted kan tjene rundt 500 000 kroner i året. Hvis du driver for deg selv, tjener du nok litt mindre.

Hvordan er sjansene for å få jobb som skomaker?

– Det er størst sjanse for å få seg jobb som skomaker i storbyene der verkstedene er større og har flere kunder, eller på ortopedisk verksted. De fleste skomakere driver for seg selv, og du må være innstilt på at du skaper din egen arbeidsplass. Det kan være tøft, men også enormt givende, gøy og kreativt.