Skadedyrbekjemper

– Det jeg liker best med å være skadedyrbekjemper er møtet med mennesker og det å kunne hjelpe mennesker som er i en sårbar situasjon.
Mann som smiler til kamera med hvit arbeidsjakke med blå logo.
Didrik Landa Pollestad, 34 år
Skadedyrbekjemper
Thylo Skadedyrkontroll og inneklima, Rogaland
«Jeg synes det er viktig å skape gode kunderelasjoner, og jeg vil heller ha fem gode kundebesøk enn ti halvdårlige i løpet av en dag.»
― Didrik Landa Pollestad
Tekst og foto:
Christina Sætre Lea
Publisert: 30.06.2026
«Jeg synes det er viktig å skape gode kunderelasjoner, og jeg vil heller ha fem gode kundebesøk enn ti halvdårlige i løpet av en dag.»
― Didrik Landa Pollestad
«Mange lurer på hvorfor de har fått skadedyr, og noen klandrer seg selv. Da er det viktig å forklare og gi informasjon, slik at de forstår situasjonen bedre og kanskje kan forebygge problemer senere.»
― Didrik Landa Pollestad

Hvorfor valgte du å bli skadedyrbekjemper?

– Jeg valgte egentlig å bli skadedyrbekjemper litt tilfeldig. Faren min har jobbet med skadedyr siden starten av 2000-tallet, og en dag var jeg innom lageret hans for å fikse litt på bilen min. Samme dag hadde de et møte der en ansatt sa opp jobben. Etterpå ringte pappa meg og spurte om jeg kunne være interessert i å ta stillingen.

Jeg kjente allerede flere av dem som jobbet der, så jeg tenkte at dette kunne være noe for meg. Jeg bestemte meg for å prøve og tok de kursene og eksamenene som var nødvendige. Etter hvert ble jeg godkjent skadedyrbekjemper.

Jeg husker at jeg syntes det var veldig gøy fra starten av. Jeg fikk møte mange nye mennesker, og ingen oppdrag var like, noe som gjorde jobben både spennende og variert.

Image
Mann med hvit genser sitter på huk foran en rottekasse som er montert fast på en vegg.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig arbeidsdag for meg er som regel fra klokken 08.00 til 16.00, men det kan variere litt. Noen ganger passer det bedre for kundene at jeg kommer tidligere eller senere. Siden jeg også jobber med salg, har jeg en del fleksibilitet og kan styre arbeidstiden noe selv.

Jeg liker å planlegge neste dag på forhånd. Derfor bruker jeg gjerne slutten av arbeidsdagen til å klargjøre bilen med utstyr jeg kan få bruk for. Likevel kan det oppstå endringer, og da hender det at jeg må innom lageret eller bestille spesialutstyr underveis.

Oppdragene varierer mye. Jeg kan være hjemme hos privatpersoner som har problemer med mus eller rotter, eller jobbe med insektproblemer i kontorer og lagerbygg. Når jeg kommer frem, starter jeg med å undersøke situasjonen nøye og se etter spor som kan forklare hvor problemet kommer fra. Deretter lager jeg en plan for hvordan skadedyrene skal bekjempes, for eksempel ved å sette ut feller eller bruke godkjente kjemikalier.

En viktig del av jobben er kundekontakt. Jeg synes det er viktig å skape gode kunderelasjoner, og jeg vil heller ha fem gode kundebesøk enn ti halvdårlige i løpet av en dag. Jeg ønsker at kunden skal sitte igjen med mer kunnskap når jeg drar. 

Mange lurer på hvorfor de har fått skadedyr, og noen klandrer seg selv, selv om det ofte ikke er deres feil. Da er det viktig å forklare og gi informasjon, slik at de forstår situasjonen bedre og kanskje kan forebygge problemer senere.

Jeg møter mange ulike typer skadedyr i jobben. Hvis det for eksempel gjelder rotter, prøver jeg å danne meg et bilde av situasjonen før jeg kommer frem. Når jeg er på stedet, undersøker jeg området rundt boligen, for eksempel om det er mye skog eller søppel i nærheten. 

Så hilser jeg på kunden, lytter til hva de opplever, og sammen ser vi etter en løsning. Jeg spør også hva kunden ønsker, for eksempel om de vil bruke gift eller mer miljøvennlige alternativer. Samtidig må jeg tilpasse løsningene etter hvor jeg er. I en barnehage skal det for eksempel kun brukes giftfrie metoder.

Hva kreves for å kunne jobbe som skadedyrbekjemper?

– For å jobbe som skadedyrbekjemper må man ta et godkjent kurs og få sertifisering. Etter at man har jobbet en periode i et skadedyrfirma, blir man meldt opp til et kurs som holdes av Helsedirektoratet. Kurset består av foredrag og eksamener, og man lærer blant annet om dyrelovgivning, regelverk og krav til helse, miljø og sikkerhet.

Det er også viktig å ha kunnskap om dyr og insekter. Kurset inneholder en praktisk del der man bruker lupe for å skille mellom ulike insekter, for eksempel å identifisere hvilken type maur det er.

Når kurset og eksamenene er bestått, blir man godkjent skadedyrbekjemper i ti år. Etter dette må man ta et fornyelseskurs som gjør at man igjen blir godkjent for ti nye år.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Yrket passer for både jenter og gutter. Det er kanskje et mannsdominert yrke, men det passer like godt for jenter. Når det gjelder egenskaper, vil jeg si at det viktigste er å kunne lytte. Du må være flink til å høre på kundene og samtidig kunne snakke godt med dem.

Det er også viktig å være observant og løsningsorientert. Det finnes ikke alltid en fast oppskrift på hvordan et oppdrag skal løses, så du må klare å tenke selv og finne gode løsninger i ulike situasjoner.

Hvis du ikke er en god lytter, passer nok ikke yrket like godt for deg. Du har to ører og én munn, og det betyr at du bør lytte mer enn du snakker. Ellers mener jeg at dette er et yrke som kan passe for de fleste.

Hva liker du best med å være skadedyrbekjemper?

– Det jeg liker best med å være skadedyrbekjemper er møtet med mennesker og det å kunne hjelpe mennesker som er i en sårbar situasjon. Det å se hvor glade og lettet de blir etter at vi har løst problemet, liker jeg veldig godt.

Jeg liker også hvor variert jobben er. Det er ikke en bitteliten bærepose med ulike skadedyr, det er en hel sekk. Man får vært borti mye forskjellig, og det synes jeg er veldig gøy.

Hva liker du minst?

– Det jeg liker minst med jobben er å være ute når det er dårlig vær. Jeg er ikke spesielt glad i å jobbe ute i kulden. Det er også en del statisk arbeid, og været kan påvirke effekten av skadedyrbekjempelsen som foregår.

Jeg må også innrømme at jeg ikke er så glad i å gå inn i grovkjellere med store edderkopper og spindelvev.

Image
Inne i et rom med flere vinduer står en kvinne med oransje genser og langt hår og snakker med en mann med hvit genser.

Hvilke andre muligheter finnes det innenfor yrket?

– Det finnes mange ulike muligheter innenfor yrket. Jeg jobber blant annet med både salg og service i tillegg til selve skadedyrbekjempelsen. Erfaringene man får kan også være nyttige i andre serviceyrker, som for eksempel vaktmester.

Noen går også videre til å jobbe på mekaniske verksteder, siden man ofte blir løsningsorientert og vant til praktisk arbeid. Jeg opplever at dette er et yrke som gir deg erfaringer du kan bruke til å gå videre til mange forskjellige jobber senere.

Hva tjener en skadedyrbekjemper?

– Lønnen til en skadedyrbekjemper ligger ofte rundt 500 000–600 000 kroner i året, men det kan variere. Hvor mye man tjener avhenger blant annet av erfaring og ansiennitet. I tillegg kan lønnen bli høyere dersom man for eksempel jobber med salg ved siden av.

Hvordan er sjansene for å få jobb som skadedyrbekjemper?

– Jeg opplever at sjansene for å få jobb som skadedyrbekjemper er gode. I en periode jeg var utenfor bransjen, la jeg merke til at det stadig dukket opp ledige stillinger. Det er en bransje som ikke kommer til å forsvinne med det første. Det oppstår stadig nye utfordringer, blant annet med nye skadedyr som skjeggkre.

Samtidig utvikles det nye metoder og løsninger, for eksempel at det har blitt mer vanlig å bruke hund til å oppdage skadedyr. Likevel er dette ikke en jobb jeg ser for meg at blir overtatt av kunstig intelligens med det første. Jeg har jobbet som skadedyrbekjemper i 15 år, og mye av arbeidet jeg gjør kan ikke erstattes av verken teknologi eller dyr.