Signalmontør

Hvorfor valgte du å bli signalmontør? 

– Det var tilfeldig at jeg endte opp med å søke på stillingen som signalmontørlærling på Kongsvinger. Den opprinnelige planen min var å bli elektriker, men min daværende kontaktlærer oppmuntret meg til å søke jobb i jernbanen.

Image

Foto: Vegard Solemdal

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Siden jeg jobber i det offentlige med drift og vedlikehold, ser min arbeidsdag veldig annerledes ut enn den gjør for en signalmontør i et privat firma. Vi utfører stort sett feilretting og vedlikehold på den aldrende infrastrukturen. Mens de private firmaene bygger nye anlegg. 

Vi har vaktordning døgnet rundt. Det betyr at det alltid er noen på jobb som kan rykke ut ved signaltekniske feil langs toglinjen. Da jobber vi en treskiftordning. Dagvakt er fra klokka 07.00 til 15.00. Ettermiddagsvakten er fra klokka 14.30 til 22.30. Nattevakt er fra klokka 22.30 til07.30. 

I helgene jobber vi enten 12 timer dag eller natt, eller en form for hjemmevakt. Dette varierer etter hvilket prosjekt bedriften jobber med. I en privat bedrift jobber man gjerne sju dager på og sju dager av. Da er vaktskiftene på 12 timer hver gang. 

Vår oppgave innen drift og vedlikehold er å rykke ut umiddelbart når det oppstår en feil. Dette gjør vi for å kunne rette opp feilen fortest mulig, slik at kunden, altså togreisende, skal bli minst mulig påvirket. 

Når vi ikke er ute på feilretting, jobber vi med enklere vedlikeholdsoppgaver som kan avsluttes raskt. Det varierer hvor lang tid de ulike vedlikeholdsoppgavene tar. Noen oppgaver kan ta ti sekunder å utføre, mens andre kan ta opptil flere timer. På grunn av en aldrende infrastruktur er det viktig at disse oppgavene blir gjort til riktig tidsfrist. På den måten kan potensielle feil utbedres før de påvirker togtrafikken. 

Eksempler på arbeidsoppgaver kan være å teste elektriske komponenter for spenning eller sjekke tidskonstanter opp mot regelverk. I tillegg isolasjonsmåler vi kabler og sjekker fysisk at komponenter ser bra ut og fungerer som de skal. 

Som signalmontør utfører vi det meste av arbeidet vårt ute i sporet eller inne i sikringsanlegget. Et sikringsanlegg på jernbanen er et system som skal gjøre togtrafikken trygg. Det sørger for at signaler og sporveksler henger sammen, slik at toget bare får grønt lys når sporet er riktig stilt og fritt for andre tog.

For å utføre jobben må vi få sporet disponert av togleder. Da får vi en tidsperiode hvor vi kan jobbe fysisk ute i sporet uten at det kommer tog. Disse tidsperiodene varierer ut fra når på døgnet man jobber, og det har også mye å si hvilken togstrekning man jobber på. Fordi togtettheten i Oslo-området er mye større enn i distriktene, blir det meste av arbeidet i anleggene våre som regel utført om natten.

Ved større arbeid må vi opprette totalbrudd. Da går det buss for tog på strekningen i perioder. 

På jobb bruker vi mange forskjellige verktøy. Det kan være drill, vinkelsliper, skrutrekkere, tenger, skiftenøkler, kontaktmagneter, boremaskin til jernbaneskinner og så videre. 

Vi har strenge krav til hva slags klær vi skal på oss på jobb. Det er på grunn av regelverk og sikkerhetshensyn. Standard bekledning for en signalmontør er vernesko, heldekkende og flammehemmende arbeidstøy med refleks i synlighetsklasse 3. Vi bruker også hjelm, hansker og vernebriller.

Selv om det er mye fysisk arbeid og skruing i anlegget, er det også litt kontorarbeid. Jernbanen har et strengt regelverk som legger føringer på hvordan vi jobber og hvilke krav som stilles ved inngrep i infrastrukturen. Når vi gjør inngrep i anlegget, for eksempel feilretting eller vedlikehold, må vi dokumentere dette. Det er for at Bane NOR skal ha oversikt over infrastrukturens tilstand, men også for at man skal kunne se hvem som har utført jobben.

Hva kreves for å kunne jobbe som signalmontør? 

– For å bli signalmontør må du først ha gått to år videregående utdanning, deretter to og et halvt år som lærling i en bedrift. Den videregående utdanningen består av vg1 elektro og datateknologi, og vg2 elenergi og ekom. 

Du kan fint ha andre fagbrev før du blir signalmontør, men du må ha grunnutdanningen fra elektro.

Etter at du har fått jobb som lærling i bedrift, må du følge et lærlingløp på to og et halvt år. Da deltar du på flere lærlingsamlinger på Norsk Jernbaneskole. Disse er lagt opp slik at du får en gradvis innføring i faget samtidig som du blir fulgt opp av en veileder lokalt. Samlingene avsluttes med karaktergivende prøver. Læretiden avsluttes med en fagprøve, som varer omtrent 15 arbeidsdager. 

Det er også krav om typegodkjenninger på forskjellige typer anlegg og anleggsdeler i tillegg til utdanningen. Først tar du et grunnkurs som videre følges opp med repetisjonskurs. Disse kommer på jevne intervaller på to, tre eller fem år. 

Jeg har mer enn 20 forskjellige kursgodkjenninger for å utføre jobben min. Mange av kursene får man som regel ikke i grunnutdanningen. Dette betyr at det kan ta ett til to år etter endt læretid før du er helt selvgående i jobben.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Det er viktig å være praktisk og teknisk anlagt når man jobber i en eldre og komplisert infrastruktur som toglinjene er. Du bør også klare å beholde roen i stressende situasjoner, for eksempel når togene står på grunn av feil på linja. 

Gode samarbeidsegenskaper er viktige i denne jobben, siden vi stort sett jobber i lag og sammen med andre faggrupper. 

Hvis man ikke klarer å jobbe turnus og nattarbeid, passer ikke dette yrket for deg. Turnus vil si at man jobber dag, ettermiddag, natt og helger. Du må regne med å planlegge livet ditt rundt arbeidsplassens turnus. Uansett når på døgnet man jobber skal du være opplagt og klar. 

Hva liker du best med å være signalmontør? 

– Jeg liker å virkelig gjøre en forskjell i folk sin hverdag, ved å være god på det vi driver med og levere når det trengs. Det er mye fysisk arbeid med mekaniske komponenter, samt kobling i elektrisk anlegg, og det trives jeg godt med. Det er veldig givende å bruke kunnskap og kjennskap i anlegget til å finne frem til feil. 

Hva liker du minst? 

– Når man må snu døgnet, og det blir mye nattarbeid. Det kan være litt slitsomt.

Image

Foto: Vegard Solemdal

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som signalmontør kan du jobbe stort sett over hele landet, men det er en fordel å bo i nærheten av en toglinje med tanke på reisevei til jobb.

Hvis du ønsker å jobbe i Bane NOR, har du som regel et fast oppmøtested hver dag. Arbeidsgiver kan faktisk ha som krav at du skal bo maks 60 minutter unna jobben, siden du innimellom skal ha hjemmevakt. Da blir du oppringt når du er hjemme og må komme på jobb med én gang. 

Velger du å jobbe i et privat firma, så kan du få deg jobb som signalmontør over alt i Norge. Det fører til at du ofte reiser vekk, bor på brakkerigg eller hotell i lengre arbeidsperioder. 

Du kan ta ekstra kurs hos arbeidsgiver på anleggsdeler og maskineri. Det kan være maskinførerkurs, truckkurs og så videre. Behovet for dette varierer etter hvor man er i landet.

Du kan også få studiestøtte til å ta videreutdanning ved siden av jobben. Dette må du søke om av arbeidsplassen din. Jeg har for eksempel fått støtte til å gå på fagskole samtidig som jeg jobber 100 prosent. Jeg studerer automasjonsstudie hos fagskolen i Kongsberg over fire år, med nettundervisning. 

Hva kan man forvente i lønn som signalmontør?

– Lønna kan variere litt etter hvor i landet du jobber. Grunnlønna som signalmontør ligger nå mellom 630 000 og 730 000 kroner i året. I tillegg kan du få ekstra betalt for natt- og helgearbeid, og for eventuell overtid.

Hvordan er sjansene for å få jobb som signalmontør?

– De siste årene har det blitt mer fokus på jernbanen og at vi trenger å vedlikeholde den mer. Det har ført til mer penger på jernbane og et økt behov for signalmontører i hele landet. Så det er gode muligheter for lærlingplass i dette yrket. Jernbanen har blitt flinkere på å reklamere for seg selv, og dette gjør også at konkurransen for å få lærlingplasser er tøffere enn før. 

Hva er det viktigste du har lært i din karriere som signalmontør?

– At man aldri må bli handlingslammet. Hvis man står i en situasjon hvor man ikke helt vet hva man skal gjøre, er det viktigste å faktisk gjøre noe. Eksempel på en slik situasjon kan være feilretting, hvor man møter en feil eller arbeidsoppgaver man ikke har gjort før. Hvis man skal lære noe, er det viktigste at man tør å prøve.